Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Om lag 300 jobber med salg og markedsføring i Amedias rundt 80 aviser og 40 tilhørende selskaper. Disse blir nå rammet av koronakrisa. For avisene opplever et kraftig fall i annonseinntektene. Det betyr at ansatte blir permittert.

Ulike stadier

Lise Kaartinen, HR-direktør i Amedia, har ikke den fulle oversikten over situasjonen i alle de 120 selskapene, men bekrefter at om lag 300 ansatte kan bli berørt av permitteringer. I noen selskaper har annonseselgerne allerede blitt permittert, i andre pågår det drøftinger med tillitsvalgte og i noen selskaper vurderes permitteringer nå, opplyser hun.

– Det er et betydelig fall i annonseinntektene og lavere aktivitet mange steder, sier Kaartinen til HK-Nytt.

Gardermoen-ansatt: – Det er litt spøkelseslandsby her nå

30 i Østfold og Follo

I Amedias tolv lokalaviser i Østfold og Follo har 30 annonseselgere, rubrikkselgere og ansatte i deres støttefunksjoner blitt permittert i 50 prosent stilling. Det bekrefter regiondirektør Petter Saugstad overfor HK-Nytt.

– Vi har et fall i annonseinntektene på seks millioner kroner i mars. April ser enda verre ut. Vi er ekstra hardt rammet i vår region, for vi har veldig mange svenske annonsører som er ute nå, sier Saugstad.

–Jobber for hver krone

Marte Rian Aarnes er tillitsvalgt og annonseselger i Halden Arbeiderblad, og er selv en av to permitterte selgere i sin avis. Hun forteller at de tillitsvalgte i regionen ble kalt inn til drøftingsmøter på mandag, og at det ble avholdt allmøter i avisene. Aarnes er også leder i HK i Amedia. 140 Amedia-ansatte er medlemmer i Handel og Kontor.

HJEMMEKONTOR: Marte Rian Aarnes jobber nå 50 prosent. Her med sønnen Oskar (10) som har hjemmeskole.

Ylva Seiff Berge

Aarnes forstår situasjonen avisene er i. Likevel synes hun det er vanskelig å skulle jobbe 50 prosent. For selv om annonseinntektene har stupt, har selgerne mer enn nok å gjøre.

– Vi har et høyt aktivitetsnivå, og vi er opptatt av å holde på relasjonene til kundene våre. Det jobbes for hver krone, sier hun.

Ingen journalister i Amedias aviser er permitterte. Det har Aarnes stor forståelse for.

– Våre leseres informasjonsbehov er stort, og vi har hatt en formidabel økning i antall lesere, sier hun.

Carina hjelper permitterte med boliglånene: – Det er mange frustrerte kunder nå

Protesterer på todagers frist

Hovedavtalen mellom LO/NHO sier at det er 14 dagers frist på å varsle permitteringer som er normalen, men at to dagers frist kan brukes ved uforutsette hendelser. Aarnes har protestert på den korte varslingsfristen. Hun mener kortere frist ikke kan brukes, fordi dette ikke kom som noen overraskelse.

– Vi har sagt oss uenige i dette, men vi får ikke gjort noe med det nå. Det får vi eventuelt tviste på senere, sier hun til HK-Nytt.

– Vi har forholdt oss til NHO og det de har sagt om at dette kom brått og brutalt. Men vi er enige med tillitsvalgte om at vi er uenige, så få vi håndtere dette i ettertid, sier regiondirektør Petter Saugstad.

– Det er en uforutsett hendelse, ikke minst med alle restriksjonene som har kommet, mener HR-direktør Lise Kaartinen.

Hun bekrefter at Amedias selskaper bruker to dagers varslingsfrist, men peker på at det kan diskuteres under de lokale drøftingene i selskapene. Hun antar at det er flere tillitsvalgte i Amedia som har protestert på dette.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

Bekymret

Marte Rian Aarnes er bekymret for både sin og medlemmenes situasjon. Hun opplyser om at Amedia vil forskuttere lønna for de første 20 dagene av permitteringene. Dessuten får de ansatte beholde pensjonsopptjeningen og forsikringene de har gjennom jobben.

– Vi slipper å bekymre oss for om vi får penger fra Nav til å begynne med. Men folk er bekymra for hvordan det skal gå etter hvert, sier hun.

– Vi håper dette ikke varer så lenge. Vi forstår situasjonen, men synes dette er kjipt, sier hun.

Aarnes er også opptatt av at det lokale næringslivet må kjenne sin besøkelsestid.

– De bør bruke markedsbudsjettene sine i norske, redaktørstyrte medier i stedet for å legge igjen penger i medier som ikke betaler skatt til Norge. Det er også å bidra til den nasjonale dugnaden, sier hun.

Kronprins Haakon ringte butikkansatte og takket for innsatsen

– Millionene raser ut

De norske presseorganisasjonene har stilt krav om at mediene må få en egen statlig krisepakke på en milliard kroner. Bakgrunnen er at annonsemarkedet, en svært viktig inntektskilde for mediene, svikter under koronakrisa.

– Pakken trengs først og fremst for å sikre mediemangfoldet i en tid der vi ser at det er mer behov for journalistikk og redaksjonelt innhold enn noen gang, på alle plattformer. Det er helt vitalt i en krise at mediene er i stand til å oppfylle sin samfunnsfunksjon, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, til fagmediet Journalisten.

– Millionene raser jo ut av annonsemarkedet, som går ut over vår evne til å finansiere journalistikken. Derfor haster det, sier hun.

Så langt har det vært stille fra regjeringen, mediene har ikke fått bevilget en krisepakke fra politikerne for å bøte på annonsebortfallet. Mediebedriftene må eventuelt ta i bruk de generelle tiltakene som gjelder hele næringslivet.

MELD DEG PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV

Støtter krav om krisepakke

Kravet fra MBL får full støtte fra Marte Rian Aarnes.

– Norske redaktørstyrte medier er kjempeviktig for demokratiet og at for folk flest skal få riktig, viktig og relevant informasjon. Da må vi ha penger til å kunne opprettholde både nasjonale og lokale medier, sier hun.

– Avisene er viktigere enn noen gang, og leserne er flere. Det er et stort informasjonsbehov der ute, og vi har en svært viktig oppgave. Vi trenger å få lov til å fortsette den gode dialogen med kundene våre, være der for dem som rådgivere i denne perioden, samt sørge for at vi er der og er godt rustet når hverdagen kommer tilbake til normalen. Vi trenger støtte fra staten til å holde liv i det trygge og viktige mediemangfoldet vi er så heldige å ha i Norge, mener Aanes.