illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Ylva Seiff Berge

Smittet på jobb:

Ytterst få leger har meldt mistanke om arbeidsrelatert covid-19 innenfor salg- og serviceyrker

Koronasmitte på arbeidsplassen kan gi rett til erstatning. Totalt 611 har søkt Nav om erstatning, der de aller fleste kommer fra helse- og omsorgssektoren.
27.01.2021
11:17
27.01.2021 11:22

aurora@lomedia.no

Fra 1. mars i fjor har covid-19 med alvorlige komplikasjoner vært inkludert i forskrift om yrkessykdom.

Det betyr at alvorlig covid-19 kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til erstatning, hvis man er smittet av viruset på jobb.

Skademeldinger som gjelder yrkessykdom, skal meldes inn til Nav.

– Vi har til sammen mottatt 611 skademeldinger som følge av covid-19, opplyser fagavdelingen i Nav i en epost til FriFagbevegelse.

Alle skademeldinger som gjelder covid-19, vil bli behandlet av Nav som en søknad om å få koronasykdommen godkjent som yrkessykdom.

De aller fleste covid-19-skademeldingene er fra personer som jobber direkte innen helse- og omsorgssektoren (om lag 85 prosent), opplyser Nav.

– For sykepleiere har vi mottatt cirka 200 skademeldinger, skriver fagavdelingen i Nav i e-posten.

LO-advokatene har tidligere uttalt at det nok kun vil være et fåtall som får erstatning etter å ha bli smittet av covid-19 på jobb.

Les også: Butikkansatte og renholdere får ikke godkjent korona som yrkesskade. Her forklarer regjeringen hvorfor

61 meldinger til Arbeidstilsynets register

Arbeidstilsynet får meldinger om koronasmitte på arbeidsplassen til Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS).

Leger har, ifølge arbeidsmiljøloven, plikt til å melde ifra til Arbeidstilsynet om sykdom som de antar skyldes pasientens arbeid. Disse meldingene skal hjelpe tilsynet med forebyggende arbeid.

Så langt har Arbeidstilsynet fått svært få slike meldinger om covid-19.

– Vi har per 21. januar registrert 61 meldinger om arbeidsrelatert covid-19-sykdom i Arbeidstilsynets Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS), sier Marius Søberg, som er seksjonsleder i Arbeidstilsynet for arbeidsmiljøfag og analyse, til FriFagbevegelse i en epost.

Disse fordeler seg på yrkene leger (9), sykepleiere (26), pleiemedarbeidere (6) og andre yrker (20).

Arbeidstilsynet gir ikke ut spesifiserte tall for yrker der det er færre enn fem registrere tilfeller, på grunn av personvern, men opplyser at om lag en tredjedel i gruppen «andre yrker» er fra salgs- og serviceyrker.

– Altfor få leger melder inn

Søberg understreker at deres erfaring er at det er en underrapportering.

– Til tross for meldeplikten i arbeidsmiljøloven, vet vi at det er altfor få leger som melder inn. Tall fra registeret kan derfor ikke brukes til å anslå omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge, sier han.

Les også: HK vil ha inn korona som yrkesskade for butikkansatte

Seksjonslederen viser til at det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har oversikt over hvilke yrkesgrupper som er smittet av korona.

Høyere smitterisiko i noen yrkesgrupper

Den første studien fra FHI som så på dette, ble publisert i fjor høst.

Forskningen viste at under første smittebølge våren 2020 var smitten høyest blant helsepersonell og taxi-, buss- og trikkesjåfører.

Under andre bølge var det ansatte i serveringsbransjen og fly-, båt- og togverter som hadde høyest smitte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Den ferskeste FHI-studien, som tar for seg perioden 18. juli til 18. desember i fjor, viser at ansatte i serveringsbransjen fortsatt topper statistikken over mulig smitterisiko.

Det er altså flere registrerte tilfeller av koronasmitte blant kafé- og gatekjøkkenmedarbeidere, bartendere og servitører enn det er blant andre i yrkesaktiv alder.

De nyeste tallene viser også at barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere har høyere smitteforekomst enn gjennomsnittet, og dette gjelder spesielt for ansatte i Oslo-området.

Vet ikke om de er smittet på jobb

Men forskningen fra FHI sier ingenting om hvor disse yrkesgruppene er smittet.

– Det er viktig å påpeke at ikke alle smittetilfeller nødvendigvis har noe med yrkesutøvelsen å gjøre. For eksempel kan man ha blitt smittet hjemme, under fritidsaktiviteter eller på ferie, sier FHI-forsker Karin Magnusson i en pressemelding.

Svenske arbeidsgivere har meldeplikt

I Sverige har arbeidsgivere plikt til å rapportere til Arbetsmiljöverket dersom en ansatt blir utsatt for koronavirussmitte på jobben. Det rapporteres som en «alvorlig hendelse», skriver det svenske fagbladet Arbete.

Sverige har, som kjent, helt andre smittetall enn Norge, med i overkant av 540.000 registrerte tilfeller av covid-19, mot drøyt 60.000 her til lands.

De to første ukene av 2021 rapporterte svenske arbeidsgivere om henholdsvis 361 og 484 tilfeller av koronasmitte på til Arbetsmiljöverket.

Den vanligste rapporterte situasjonen i Sverige er smittespredning blant kolleger, der ingen av de involverte vet at de bærer viruset.

– Hvis vi sier at du og jeg har et møte på jobben, på kvelden blir jeg syk og gjør en rask test som viser at jeg har korona. Da var jeg nok smittsom da vi møttes, og det må rapporteres, sier seksjonssjef i Arbetsmiljöverket Ulrika Scholander til nyhetsbyrået TT.

I Norge har ikke arbeidsgivere plikt til å melde ifra til Arbeidstilsynet ved koronasmitte blant ansatte, forklarer seksjonsleder Marius Søberg.

– Vi mottar mange tips, og vi har meldeplikten fra legene, forklarer han.

– God nok kunnskap til å arbeide effektivt

– Har man per i dag god nok kunnskap om koronasmitte i arbeidslivet i Norge?

– Vi mener vi har nok kunnskap til å arbeide effektivt. Vi jobber proaktivt i bransjer hvor vi vet det har vært mange smittetilfeller, basert på tall fra FHI. I tillegg jobber vi reaktivt, det vil si går ut på tilsyn basert på tips og meldinger, sier han og fortsetter:

– Gjennom de tilsyn vi gjør nå bygger vi opp kunnskap om etterlevelse av kravene som stilles til smittevern og karantene. Innreiseregisteret gjør det mulig å følge opp virksomheter som mottar arbeidstakere fra utlandet, og som skal i karantene.

– Ville det at arbeidsgivere meldte inn smittetilfeller på arbeidsplassen, slik som i Sverige, kunne bidra med nyttig kunnskap?

– Den svenske meldeplikten er jo en annen variant av et reaktivt system. En fare vi selv ser, er at det i stor grad bare er seriøse virksomheter som melder inn tilfeller. Da kan man få et skjevt bilde av hvordan virkeligheten faktisk er. For eksempel ser vi det på ulykkesfeltet, at seriøse virksomheter er gode på å overholde meldeplikten, mens vi gjerne skulle ha visst mer om dem som ikke melder fra, svarer Søberg til FriFagbevegelse.

Mer om Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS)

Det er leger som melder inn til Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS) om pasienter som har sykdom legen antar skyldes vedkommendes arbeid.

Legene har ifølge arbeidsmiljøloven plikt til å melde ifra skriftlig om slike tilfeller til Arbeidstilsynet.

Legen må selv velge hva slags tilfeller som bør meldes.

Hensikten er at leger skal melde dersom man mistenker en årsakssammenheng mellom arbeid og sykdom.

En melding innebærer ikke at det er tatt stilling til om årsakssammenhengen er sikker og krever ingen fullstendig forhåndsutredning.

Kilde: Arbeidstilsynet

27.01.2021
11:17
27.01.2021 11:22

Mer om Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS)

Det er leger som melder inn til Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS) om pasienter som har sykdom legen antar skyldes vedkommendes arbeid.

Legene har ifølge arbeidsmiljøloven plikt til å melde ifra skriftlig om slike tilfeller til Arbeidstilsynet.

Legen må selv velge hva slags tilfeller som bør meldes.

Hensikten er at leger skal melde dersom man mistenker en årsakssammenheng mellom arbeid og sykdom.

En melding innebærer ikke at det er tatt stilling til om årsakssammenhengen er sikker og krever ingen fullstendig forhåndsutredning.

Kilde: Arbeidstilsynet