JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TAR TID: Krisa er langt fra over. Det haster med å skape nye arbeidsplasser, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

TAR TID: Krisa er langt fra over. Det haster med å skape nye arbeidsplasser, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Erlend Angelo

Virke: – Norsk økonomi er tidligst tilbake til normalen om to år

Det haster med å skape nye arbeidsplasser, påpeker arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
06.10.2020
16:35
06.10.2020 16:35

lene.svenning@lomedia.no

– Det kommer til å gå lang tid før norsk økonomi er tilbake til der den var 11. mars i år, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

En undersøkelse blant Virkes medlemsbedrifter viser at de hardest rammede næringene forventer at det vil ta to år før de er tilbake på samme nivå som før koronakrisa. Mange av deres medlemsbedrifter tror de vil ha færre ansatte de nærmeste tolv månedene. Det kom fram under Virkes konjunkturseminar tirsdag.

Les også: Lisbeth og Hans Kristian fikk avskjed etter påstått tyveri

Må skape flere arbeidsplasser

For arbeidsledigheten er fremdeles høy, selv om den kryper nedover. Om lag 195.000 nordmenn står uten arbeid i dag, helt eller delvis, viser ferske tall fra Nav. Hva må gjøres?

– Vi må skape flere arbeidsplasser. Vi har mange ledige hender som vi burde få ut i arbeid, sier Kristensen.

Virke mener det er nødvendig å skape 25.000 arbeidsplasser i året det nærmeste tiåret. Nå må også arbeidsplasser som har gått tapt under koronakrisa erstattes, framholdt han.
Det er altså ikke gitt at det kommer til å skje i de bransjene hvor Virke har medlemmer.

Spart mye penger

Hvordan har det egentlig gått med nordmenns økonomi og pengebruk under koronaen? Vi – i alle fall dem av oss som har beholdt jobben – har spart opp en god del penger. Restaurant- og feriepengene fikk riktignok bein å gå på, med rekordstor oppussing, og store innkjøp av elektronikk, møbler og sportsutstyr. Likevel har vi spart det meste, ifølge sjeføkonom Lars E. Haartveit i Virke.

Én av bransjene det ikke har gått så bra med, er den som selger klær og sko. Full kollaps, kaller Haartveit det.

– De hadde slitt lenge – og så kom koronaen, sier han.

Både bryllup og konfirmasjoner ble utsatt, 17. mai ble ikke den festen det pleier å være. Det gjorde også sitt til at vi ikke brukte penger på nye sko og klær, påpeker sjeføkonomen.

Økt netthandel

I løpet av koronatida har nordmenn for alvor oppdaget netthandel. Denne delen av handelsbransjen har økt sin omsetning med 25 prosent. Med mye tid hjemme har folk funnet det lettere å bestille på nett, og det har vært praktisk å motta varer hjemme eller på nærbutikken. Dessuten har flere bedrifter tilbudt varene sine på nettet.

Virkes medlemsundersøkelse viser også at mange bedrifter er i gang med omstilling. Spesielt de som forventer nedgang har investert i ny teknologi, utviklet nye tjenester og gjort endringer i forretningsmodellen sin.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

Penger på hus og hjem også i 2021

Virke håper at folk vil bruke mer penger på varer og tjenester neste år, selv om noe forbruk vil hemmes av smittevern.

– Ikke alle bygde platting i år, noen vil gjøre det neste år etter å ha sett hvor fint det ble hos naboen, sier Haartveit.

Han tror vi også i 2021 vil bruker mer på hus og hjem enn vi gjorde før koronaen, og mindre på reise og restaurantbesøk. Sportsbransjen kommer til å gjøre det bedre neste år, er Haartveits prognose, det samme gjelder de som selger klær og sko.

– Bygg kompetanse

Hva bør norske arbeidstakere gjøre for å bli sikrere på å beholde jobben sin?

– Vær opptatt av om du har den riktige kompetansen. Bli med på bedriftsintern opplæring, råder Ivar Horneland Kristensen.

Men han tror flere vil miste jobben, fordi en del bedrifter kommer til å trenge færre arbeidstakere – også de som går godt. Det handler om ny teknologi.

– Ta for eksempel et lager som blir automatisert. Det vil kunne levere flere varer, men ikke behøve like mange ansatte til å gjøre jobben, sier han.

Les også: Butikksjefer klager over lange dager til lav timelønn

06.10.2020
16:35
06.10.2020 16:35