Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

I lønnsoppgjørene blir forhandlings- eller meklingsforslag sendt ut på uravstemning. Der får medlemmene stemme ja eller nei til resultatet.

Den viktigste begrunnelsen for uravstemning er medlemsdemokrati. Men det er ikke alle medlemmer i forbundene som har stemmerett.

Les også: Nå kommer verdensgiganten Amazon

Det er de som eventuelt får belastningen ved en streik, som får stemme i uravstemningen, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard som er ekspert på lønnsoppgjør og arbeidsliv.

– Det er de oppgjøret gjelder, altså de som jobber i bedrift med tariffavtale, som skal stemme i uravstemningen. Det er fordi det er de som eventuelt går i streik, hvis avtalen blir nedstemt. Hvis man jobber i en bedrift uten tariffavtale, kan man vanligvis ikke bli tatt ut i streik, sier Nergaard.

– Når medlemmene får anledning til å stemme over en tariffavtale som binder dem, skaper det engasjement, ved at de må gjøre seg opp en mening om den nye avtalen, legger hun til.

Les mer: Dette skjer om medlemmene stemmer nei i uravstemningen

Noen medlemmer uten tariffavtale

Da Handel og Kontor nylig holdt uravstemning over meklingsresultatet i varehandelen, skapte det stort engasjement på Facebook-siden til HK. Og flere medlemmer lurte på hvorfor de ikke hadde fått noe informasjon om uravstemningen.

«Har heller ikke mottatt noe … Hva er dette for noe HK? Skal det stemmes bør jo alle medlemmer få info, da. Dette kom jeg tilfeldigvis over. Og hvor finner man de 89 sidene man skal stemme om??», skrev en dame.

Handel og Kontor opplyser at de har drøyt 55.000 medlemmer som er tilknyttet en bedrift, og at i overkant av 37.000 av disse har tariffavtale. Det utgjør 67 prosent av de yrkesaktive medlemmene i forbundet.

Altså har en av tre yrkesaktive medlemmer ikke tariffavtale, og dermed ikke stemmerett når HK holder uravstemning på de ulike tariffområdene.

Ifølge Nergaard er det vanligere at medlemmer står uten tariffavtale i deler av servicesektoren, enn i andre bransjer.

– Det store flertallet av dem som er organisert i LO-forbund, har tariffavtale. Noen steder, blant annet i Handel og Kontor (HK), er det en del medlemmer som jobber i bedrifter uten tariffavtale. Det gjelder nok også bedrifter i enkelte andre områder, som for eksempel Riksavtalen, sier Fafo-forskeren.

Bussjåførene skal si sin mening

I disse dager skal bussjåførene som streiket i ti dager, før partene kom til enighet 1. oktober, si sin mening om det fremforhandlede resultatet. Uravstemningen avsluttes 22. oktober.

De 8300 streikende bussjåførene var organiserte i fire forbund: Fellesforbundet, Jernbaneforbundet og Fagforbundet (alle tre LO), samt Yrkestrafikkforbundet i YS.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum anbefaler bussjåførene å stemme ja til forslaget. Men det er delte meninger i forbundet. Bransjerådslederen for buss mener forslaget er for dårlig og mener medlemmene må stemme nei.

Ikke lovpålagt

Hvor er så uravstemning i tariffoppgjør hjemlet?

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, forklarer Nergaard.

Hun viser til at Hovedavtalen LO/NHO har regler om uravstemning.

– Hovedavtalen LO/Virke har ikke avstemningsregler, men man følger nok reglene i LO/NHO avtalen.

LOs vedtekter inneholder også regler om uravstemning (§15).

LOs vedtekter sier at et forhandlings- eller meklingsforslag «som regel» skal legges fram for de medlemmer det gjelder gjennom en uravstemning. Dersom et flertall av de stemmeberettigede stemmer «ja» til forslaget, er det godkjent.

Hvis færre enn halvparten av de stemmeberettigede stemmer «ja», må minst to tredeler av de stemmeberettigede ha deltatt i uravstemningen for at resultatet skal være bindende.

Hvis ingen av disse kravene oppfylt, er uravstemningen bare rådgivende, og det er LOs sekretariat som vedtar om tarifforslaget skal godkjennes eller ikke.

Må stikke fram nakken og si «vi vil ha tariffavtale»

Medbestemmelsesretten er bare én av fordelene ved å ha tariffavtale på arbeidsplassen, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard.

– Har du ikke tariffavtale, har du heller ikke tillitsvalgt på arbeidsplassen. Det er mange fordeler ved tariffavtale, men det forutsetter at du har nok medlemmer og at de medlemmene vil kreve tariffavtale. De er nødt til å stikke fram nakken og si at «vi vil ha tariffavtale». Som oftest går det bra, men det er eksempler på arbeidsgivere som er vriene og vanskelige. Det er ofte de som ikke er medlem i Virke eller NHO, uorganiserte arbeidsgivere, sier hun til FriFagbevegelse.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK