Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei
Resultatet i meklingen mellom HK og Virke er ugyldig hvis det likevel blir streik i varehandelen.
26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.
Erlend Angelo
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
Uenigheten er stor i Handel og Kontor etter lønnsoppgjøret i varehandelen. HK-leder Christopher Beckham kaller resultatet for historisk og ber medlemmene stemme ja, mens fire tillitsvalgte i forhandlingsdelegasjonen tar til orde for det motsatte. Om de får det som de vil og medlemmene sier nei i uravstemningen innen fristen 1. oktober, blir det likevel streik i varehandelen.
– Det er ingen gjeldende avtale som er godtatt hvis det blir streik. I prinsippet betyr det at man starter på nytt med blanke ark, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard til FriFagbevegelse.
Mister rettigheter
Å starte med blanke kort betyr rett og slett å nullstille alt det som partene har forhandlet inn i tariffavtalene.
Da får HK verken beholde garantilønnsholdningen eller det mangeårige kravet om å fjerne den såkalte 12-timersregelen. Regelen har betydd at ansatte som jobber mindre enn 12 timer per uke, ikke har hatt rett til tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid.
Les også: HK fikk endelig fjernet 12-timersregelen – men fikk ikke full lønn under sykdom
Det samme gjelder for seieren om tariffavtalens nye tekst om bærekraftig utvikling.
– Det er ingen automatikk i at partene beholder forhandlingsresultatet hvis det blir en overvekt av nei-stemmer i uravstemningen, selv om det i praksis vil være naturlig å ta utgangspunkt i forhandlingsløsningen fra meklingen når forhandlingene gjenopptas, sier Nergaard.
– Hvis nye elementer skal på plass i kjølvannet av et nei-resultat og streik, må de vurderes inn i en helhetsløsning, og da kan man se på justeringer av de man allerede er blitt enige om, sier Kristine Nergaard.
Forskeren ved forskningsstiftelsen Fafo er ekspert på lønnsoppgjør og arbeidsliv.
Alt blir satt i spill
Nå er meklingsresultatet sendt ut på uravstemning. 26.000 HK-medlemmer som er omfattet av landsoverenskomsten, kontoroverenskomsten og lederoverenskomsten med Virke, skal stemme.
I den forbindelse har Fawsi Adem, Charlott Pedersen, Guro Solheim og John Thomas Suhr, alle tillitsvalgte i HK, kommet med følgende anbefaling: Si nei til meklingsresultatet. Årsak: HK nådde ikke fram med kravet om å få full lønn under sykdom overfor Virke.
HK-lederen har advart mot å stemme ned resultatet i uravstemningen. Da blir nemlig alt satt i spill. Å gå ut i streik vil være en krevende situasjon, mener Christopher Beckham.
– Formelt vil beslutningen om streik være avhengig av hvor høy deltakelsen er i uravstemningen. Hvis deltakelsen er lav, tas avgjørelsen av LOs sekretariatet, men de vil følge resultatet av uravstemningen, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Saken fortsetter under bildet.
Kristine Nergaard er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og ekspert på lønnsoppgjør og arbeidsliv.
Leif Martin Kirknes
Sier stort sett ja
Mye taler for at et flertall av HK-medlemmene vil si ja til forslaget som nå foreligger. I en uravstemning er det mer unntaket enn regelen å si nei til meklingsresultatet.
– Stort sett blir det ja, men det er heller ikke helt uvanlig at et flertall stemmer nei, sier Nergaard, og viser blant annet til det samordnede oppgjøret i 1990. Da forsøkte LO og NHO å bli enige i oppgjøret uten hjelp av Riksmekleren. LO-medlemmene stemte imidlertid nei.
Storstreiken ble unngått fordi Riksmekleren ennå ikke hadde benyttet seg av muligheten for å legge ned et forbud mot konflikt.
– Ved Riksmeklerens bistand kom man fram til et nytt forslag som fikk et klart ja-flertall, sier hun.
I 1996 var turen kommet til Fellesforbundets Verkstedsoverenkomst. Et nei i uravstemningen første til den første streiken i verkstedindustrien siden 1920-tallet. Fire år etter, i år 2000, ble det igjen et nei-flertall i hovedoppgjøret mellom LO og NHO. Resultat: Storstreik i privat sektor.
Hva er en uravstemning?
En uravstemning innebærer at de medlemmene som omfattes av en tariffavtale, stemmer ja eller nei til et forslag om ny tariffavtale.
Dette kan være en forhandlingsløsning eller en skisse som er lagt fram av Riksmekleren.
Både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden benytter uravstemning.
Flere saker
Oljefondssjef Nicolai Tangen kan vise til en avkastning på 1753 milliarder kroner i første halvår.
Håvard Sæbø
Økt verdi på Oljefondets Israel-investering
Norske arbeidstakere har en tendens til å gå på jobb når de er syke.
Kasper Holgersen
Over halvparten jobber når de er syke
Tiden er overmoden for en ny boligleielov, mener den nye alliansen Boligleieløftet.
Sissel M. Rasmussen
Ny allianse med tre krav for et bedre leiemarked
Brian Cliff Olguin
Mulig streik på flyplasser: I dag starter meklingen
Reinholdere har både lav lønn, dårlig pensjon og ofte behov for å trekke seg tidlig ut av arbeidslivet. Det er de ikke aleine om. Illustrasjonsfoto.
Kasper Holgersen
Over 700.000 har den dårligste pensjonssparinga på jobben: – Altfor dårlig
Vi må ikke overlate KI til å ta alle oppgavene som tradisjonelt har vært enklere og mindre komplekse, mener HK-tillitsvalgte Tommy Skogstad.
Brian Cliff Olguin
KI tar jobben fra unge: – Utviklingen går ekstremt fort
Hva er en uravstemning?
En uravstemning innebærer at de medlemmene som omfattes av en tariffavtale, stemmer ja eller nei til et forslag om ny tariffavtale.
Dette kan være en forhandlingsløsning eller en skisse som er lagt fram av Riksmekleren.
Både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden benytter uravstemning.

