Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Alt er annerledes i år, også lønnsoppgjøret. Forhandlingene skulle etter planen foregå på vårparten, som vanlig er, men slik ble det ikke. På grunn av koronakrisa ble oppgjøret utsatt til august. Både HK og LO vedtok hvilke krav de skulle stille i januar og februar – for eksempel at medlemmene skal få økt kjøpekraft – altså at lønna skal stige mer enn prisene. Men går det an å stille et sånt krav i ei tid hvor mange arbeidstakere er permittert og hvor en hel del frykter for at arbeidsplassen i det hele tatt skal overleve krisa?

Les også: Fra feriehjem på Hadeland til grisefest på Mallorca

– Mange av bedriftene har gått bra under krisa, mens noen bedrifter har måttet stenge. Det er det som gjør det så utfordrende, sier HK-leder Christopher Beckham.

– Vi er opptatt av at medlemmene skal ta del i det overskuddet mange bedrifter har hatt, sier han.

Industrien går i front

Det samme sier Jørn Eggum, som er forbundsleder i Fellesforbundet. Det er Fellesforbundet som forhandler først, med Norsk Industri som motpart, i det som er kjent som frontfaget. Det omhandler blant annet arbeiderne i konkurranseutsatt industri, og det er her mye av selve lønnsdannelsen bestemmes. Altså hvor mye lønna vår justeres opp i prosent.

Det er disse motpartene som i dag 3. august startet forhandlingene – HKs forhandlinger kommer først mot slutten av august (mer om det lenger ned).

Men frontfagsforhandlingene varte altså ikke lenge. Det gikk bare to timer før Fellesforbundet brøt forhandlingene – som dermed, som forventet, ender på bordet til Riksmekleren.

– Jeg er usikker på om Norsk Industri spekulerer i at vi ikke har streikekraft, men jeg har hatt møte med folk som representerer 80 prosent av medlemmene på Industrioverenskomsten. Det er ingen tvil om at de vil ta ansvar om det er nødvendig. Vi har ikke stilt disse kravene for moro skyld. Dette er helt berettigede krav, så må vi se hvordan vi skal løse dette, sa Eggum før bruddet var et faktum.

Risikotillegg?

Årets lønnsforhandlinger ser dermed ut til å bli så vanskelig som spådd på forhånd. Koronakrisa har ikke gjort noe lettere.

Krisa har også reist spørsmålet omkring et risikotillegg. Arbeidstakere som har gått på jobb i butikker og i andre deler av servicebransjen har utsatt seg og sine nærmeste for koronasmitte. Det vil de ha noe igjen for.

KRAVENE TROSSER KRISA: Det har vært mang en stengt butikk under koronakrisa. Men årets lønnsoppgjør blir ikke kravløse for det, lover HK. (Bildet er tatt i en annen sammenheng.)

Martin Guttormsen Slørdal

– Vi hadde håpet at det hadde kommet i stand lokale avtaler om dette, men alle peker på det sentrale oppgjøret. Det blir en diskusjon vi blir nødt til å ta. Vi må passe på at det ikke er bare er sykepleierne som klarer å få igjennom et slikt krav, sier forbundslederen.

Et lønnsoppgjør handler om mer enn lønn. Det er også en anledning til å endre på teksten i tariffavtalene, altså stille krav om andre goder.

– Vi har andre krav enn rent økonomiske. De står seg også etter koronakrisa, sier Beckham.

Full lønn under sykdom

Et slikt krav er full lønn under sykdom. En del arbeidstakere nyter godt av en ordning hvor arbeidsgiveren utbetaler sykepenger og foreldrepenger og får det refundert av Nav, i stedet for at Nav utbetaler til den enkelte arbeidstaker.

Les også: Novair sa opp 19 kabinansatte – må betale 7,5 millioner i erstatning og gi de ansatte jobben tilbake

Slik vil HK at flere skal få det. I dag er det også slik at ansatte ikke får feriepenger eller beregnet pensjon etter 48 sykedager eller like mange dager i foreldrepermisjon. Det vil HK at arbeidstakerne skal få, og vil sikre det gjennom tariffavtalene. Dessuten får arbeidstakere ikke dekket sykepenger eller foreldrepenger fra Nav utover 6G, cirka 600.000 kroner i årslønn. Det vil HK også sørge for at blir dekket av bedriftene gjennom å tariffeste dette.

– Det er viktige krav, sier Christopher Beckham.

Kompetanse og klima

HK har flere krav på lista si. Et av dem er å etablere et kompetansefond sammen med arbeidsgiverne, det skal gi arbeidstakerne muligheten til å etterutdanne seg. Et annet er krav er bli enige om tiltak for å spare klimaet og miljøet.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

Nøyaktig hvilke krav HK vil reise i forhandlingene, er det for tidlig å si noe om. HK skal møte arbeidsgiverorganisasjonen Virke til forhandlinger 25. august, Spekter den 27. Forhandlingene med NHO og AAF vil foregå i oktober.

– Forhandlingsdelegasjonene står overfor noen krevende timer, slår forbundslederen fast.