Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

To EU-dommer har utfordret den norske praksisen med at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt når de jobber ekstra. I dag må de jobbe tilsvarende en 100 prosent stilling for å få overtidstillegg.

EU-dommene har nå konkludert med at dette diskriminerer deltidsansatte, fordi de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse overtidstillegg på lønna.

EU-domstolens konklusjon har betydning for Norge, fordi deltidsdirektivet er tatt inn i norsk lov.

Nå skal denne saken også vurderes av norske domstoler. Det sørger Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen (47) for.

Motparten blir Hamar kommune ved ordfører og kommunalsjef.

To stillinger

Hun jobbet opprinnelig som renholder. I 2021 begynte hun i praksis og tok fagbrev som helsefagarbeider i Hamar kommune.

I dag har hun en 32 prosent stilling på en omsorgsbolig, og 33 prosent på et sykehjem.

Det betyr at hun til sammen jobber 65 prosent. Men får kun overtid når hun har passert 100 prosent.

– I realiteten jobber jeg fullt. Jeg må være tilgjengelig og kunne ta på meg vakter hele tiden hos samme arbeidsgiver. Det er tøft når du har familie og behov for fritid, sier Lisa-Kristine til FriFagbevegelse.

– Jeg skulle gjerne hatt en fulltidsstilling, sier hun.

Da ville hun også fått overtidsbetalt for all jobbing utover vanlig arbeidstid.

Det får hun altså ikke i dag.

– Jeg kan sette meg «rød» – gi beskjed om at jeg ikke er tilgjengelig utover planlagt arbeidstid. Men jeg trenger jo å tjene penger. Derfor setter jeg meg hele tiden på «grønn». Da blir det vanskelig å planlegge aktiviteter for deg selv og barna. Derfor føles det også som jobb og fritid går i hverandre, sier hun.

Har tatt saken

Fagforbundet har nå tatt tak i denne prinsipielle saken.

Advokat hos Fagforbundet, Tina Storsletten Nordstrøm mener medlemmene har krav på at det skal skje.

I løpet av denne, eller neste uke, tas det ut en stevning slik at domstolene i Norge skal ta stilling til spørsmålet.

– Vi har fulgt reglene og forsøkt å løse dette uten å gå rettens vei. Dette er en så viktig prinsipiell sak at vi er forpliktet til å ta den til retten, sier hun til FriFagbevegelse.

Det eneste som kan hindre at saken kommer til retten, er en eventuell politisk løsning, kollektive løsninger eller lovgivende løsninger.

– Våre medlemmer ønsker bare den overtidsbetalingen de har krav på. Hvordan det løses, er det samme for oss. Det beste ville jo vært om det ble en felles løsning for alle, sier Nordstrøm.

– En urettferdighet

Forbundsleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, er også klar på at dette er en viktig sak.

– Mange av våre medlemmer har deltidsstillinger. Flere av de som har det ønsker å jobbe fulltid, men får det ikke. Mange kommuner lyser kun ut deltidsstillinger.

– Når EU-dommene kom, tenker vi at det er mulig få til en endring på dette. Selvfølgelig er det en urettferdig at de som jobber deltid ikke får overtidsbetalt slik de som er på faste hele stillinger får, sier Skeibrok.

Argumentet om at det kan føre til at deltidsansatte kan tjene mer enn de som jobber heltid, mener hun faller på stengrunn.

– Det er arbeidsgivere som lyser ut stillinger. Arbeidsgivere som godkjenner bruken av overtid. De har full styringsrett. Så den frykten forstår jeg ikke, sier Skeibrok.

– Dette er en kjempeviktig sak for oss. Vi ser at dette engasjerer der ute. Dette har også et likestillingsperspektiv. Det er i en stor grad kvinner som jobber deltid blant våre medlemmer, poengterer Helene Harsvik Skeibrok.

Viser til samarbeid

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, viser til trepartssamarbeidet når han blir bedt om å kommentere stevningen.

– I Norge har vi gode tradisjoner for å løse kompliserte problemstillinger i trepartssamarbeidet. Det tjener både arbeidstakere, arbeidsgivere og hele landet på, sier han til FriFagbevegelse.

Gangsø viser til at arbeids- og inkluderingsministeren (den forrige, Tonje Brenna) har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra LO, YS, Unio og Akademikerne fra arbeidstakersiden, KS, NHO, Spekter og Virke fra arbeidsgiversiden og hvor regjeringen også deltar.

– Der jobbes det med å forsøke å finne ut hvordan vi skal forholde oss til disse EU-dommene. Det er bra, mener han.

– Det norske arbeidslivet er sammensatt. Vi har veldig mange som ikke kan eller som ikke ønsker å jobbe heltid. Den virkeligheten må vi forholde oss til.

– Samtidig trenger Norge all den arbeidskraften vi kan få. Hele vår sektor ønsker at flest mulig jobber i hele stillinger. Dersom det blir mer attraktivt å jobbe deltid enn heltid har vi en alvorlig utfordring, mener Gangsø.

Han mener også at dette ikke er helt rett fram rent juridisk, men at EU-dommene må tolkes i lys av den situasjonen vi har i Norge.

– Det betyr at de ikke uten videre kan leses som at det er ulovlig diskriminering når deltidsansatte må jobbe full stilling før de får utbetalt overtid. Den norske praksisen fremmer en heltidskultur som alle tjent med. Samtidig ivaretar vi ønsket om og behovet for fleksibilitet hos alle parter. Konsekvensene av dommene fra EU-domstolen for norsk rett, er kjernen i det den partssammensatte arbeidsgruppa skal forsøke å finne ut av, sier Gangsø.