Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

En prosjektleder i Rogaland styrte fem byggeprosjekter samtidig, og førte opp i dagboken sin over 1000 timer overtid.

Da entreprenørselskapet han jobbet for gikk konkurs, krevde prosjektlederen 460.000 kroner i erstatning.

Han tapte i tingretten og lagmannsretten, og onsdag skal saken opp i Høyesterett.

Det er første gang «særlig uavhengig stilling» skal opp i Norges øverste domstol, ifølge Finansavisen, som skrev om saken først.

– Vi er svært glade for at Høyesterett nå kan gi oss klare rammer for når en arbeidstaker kan unntas fra arbeidstidsbestemmelsene, sier direktør for arbeidslivsavdelingen i Nito, Linn Marie Schilling Tjensvold til FriFagbevegelse.

Nito er partshjelp under rettssaken.

«Utbetales ikke overtidstillegg»

I dommen fra Gulating lagmannsrett, står det at prosjektlederen ble ansatt i entreprenørselskapet våren i 2020.

I kontrakten sto det at han fikk en årslønn på rundt 700.000 kroner.

Der sto det også at «Normal overtid er inkludert i lønn. Dvs. det utbetales ikke overtidstillegg.», men lenger ned i samme avtale sto det at han hadde alminnelig arbeidstid på 40 timer i uken.

Arbeidsoppgavene og prosjektene hopet seg raskt opp. På et tidspunkt var han prosjektleder for fem prosjekter samtidig.

Han leverte aldri timelister mens han var ansatt, og han krevde ikke overtidsbetaling. Selskapet førte heller ingen oversikt over timene hans.

Les også: Butikksjef Kristin får ikke ekstra betalt for å jobbe kvelder og helger

Konkurs

Høsten 2021 slo selskapet seg konkurs.

Da kontaktet prosjektlederen sin tidligere sjef, som var daglig leder, styreleder og hovedeier, og ba han bekrefte overtidsarbeidet overfor konkursforvalteren.

Sjefen bekreftet i en e-post at prosjektlederen jobbet mye, og at siden han ikke fikk avspasert timene, burde det dekkes til oppgitt timerate.

Videre krevde prosjektlederen pengene gjennom lønnsgarantiordningen, men Nav avslo og klagen førte ikke fram, står det i dommen fra lagmannsretten.

Da rettet han kravet mot sin tidligere sjef personlig. Det ble tatt til retten, og der ble det store spørsmålet om han stillingen hans var «ledende og særlig uavhengig».

Prosjektlederen mente selv han ikke hadde det, på grunn av at det blant annet sto i kontrakten at han hadde alminnelig arbeidstid.

Sjefen mente han hadde det, siden han styrte sin egen arbeidstid og arbeidsoppgaver.

Frifant sjefen

Både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett frifant sjefen, skriver Finansavisen.

Rettene mente prosjektlederen hadde en svært selvstendig rolle, med ansvar for blant annet budsjett, bestillinger, underentreprenører og prosjektorganisasjonen.

De la også vekt på at retten til overtid ville ha gitt ham lavere lønn, og at han måtte tåle ekstra arbeidspress i kritiske prosjektfaser, ifølge avisen.

Onsdag og torsdag går saken i Høyesterett.

– Det er viktig å understreke at denne saken ikke handler om retten til overtidsbetaling. Saken handler om hvem som lovlig kan unntas fra arbeidsmiljølovens sentrale verneregler om arbeidstid, sier Tjensvold i Nito.

Prosjektlederen ble dømt til å betale 115.000 kroner i sakskostnader i lagmannsretten, nå skal saken opp i Høyesterett.

Sissel M. Rasmussen

– Uholdbart press

Arbeidsmiljøloven har arbeidstidsbestemmelser som setter maksimumsgrenser for arbeidstid og minimumsgrenser for arbeidsfri.

Disse reglene beskytter arbeidstakerne mot uforsvarlig arbeidsbelastning og de skal sikre en rimelig balanse mellom arbeidsliv og privatliv.

Tjensvold sier at retten til overtidsbetaling er et virkemiddel for å begrense overtidsbruk.

Men loven gjør også unntak for arbeidstakere som har en ledende og særlig uavhengig stilling.

– Kravet er at de som unntas, selv kan regulere egen arbeidstid.

Tjensvold mener at det i praksis unntas langt flere enn lovens intensjon.

Nitos lønnsstatistikk viser at 24 prosent av medlemmene i privat sektor er unntatt. Nito håndterer årlig mellom 2–300 saker om unntaksbestemmelsene, ifølge Tjensvold.

– For en arbeidstaker som er unntatt gjelder ingen rammer for arbeidstidens lengde. Det er et generelt krav om at arbeidstiden deres ikke skal være uforsvarlig, men vi ser gang på gang at arbeidstakere som unntas ender med et helt uholdbart arbeidspress. 

– Passer ikke for alle

Nito har et inntrykk av at mange arbeidsgivere ikke er klar over hvor stor fleksibilitet som allerede er i arbeidstidsbestemmelsen, og hun mener det er nok til å dekke ethvert behov.

– Hvilken betydning kan dommen i Høyesterett få?

– Vi tror alle er tjent med ryddigere forhold når det gjelder arbeidstid. Det er godt dokumentert at passe lange arbeidsdager er mest effektivt og ingen er tjent med at arbeidstakere sliter seg ut.

På andre siden mener arbeidsgiverorganisasjonen Små og mellomstore bedrifter Norge (SMB) at arbeidstidsreglene ikke passer for alle.

De er også partshjelp i rettssaken.

Administrerende direktør i SMB Norge, Jørund Rytman.

Susanne A. Finnes/SMB Norge

– Vi mener prosjektlederen hadde en særlig uavhengig stilling. Denne kategorien er viktig for SMB Norge fordi disse stillingene er sentrale på mange arbeidsplasser. De kan arbeide mer fritt enn andre, men også ta fri når det trengs.

Det sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund Rytman til FriFagbevegelse.

Om prosjektlederen får medhold i Høyesterett, er han redd det kan gå utover verdiskapning og folks frihet til å disponere arbeidsdagen selv.

– Det er viktig for SMB Norge at ikke området for ledende og særlig uavhengige stillinger innsnevres i Høyesterett.