Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Lønnsforhandlingene i årets mellomoppgjør er i gang, etter at LO og NHO onsdag overleverte sine krav. Et ufravikelig krav fra LO er at de lavtlønte også skal ha de høyeste tilleggene.

Lavlønn er imidlertid et problem for hele tariffoppgjøret i LO-NHO-området. Det blir gitt et lavlønnstillegg til de bransjene som har et lønnsnivå som ligger under 90 prosent av gjennomsnittet for industriarbeideren.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 478.023 kroner. 90 prosent er 430.221 kroner. Samme lavlønnsmodell har vært brukt i de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

Bakgrunn: Det kan bli streik i årets lønnsoppgjør. Her overleveres kravene

Dette har LO hørt før

Et av NHOs krav til årets lønnsoppgjør viker veldig fra LOs lavlønnsprofil. Der står det følgende:

«Et høyt innslagspunkt for eventuelle lavlønnstillegg knytter lønnstakere i andre tariffområder for nært industriens lønnsnivå. Derfor bør innslagspunktet settes lavere enn det som har vært vanlig de siste årene».

LOs krav er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

Senkes for eksempel denne prosentgrensen til 80, vil det kun være lavtlønnede på overenskomster under 80 prosent som får tillegg. Det vil med andre ord si de som tjener 382.418 kroner eller mindre.

– Det er ikke noe nytt at NHO ønsker å endre på lavlønnstillegget for de bransjene som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dette har vi hørt før. Nå er det opp til forhandlingsdelegasjonen å komme fram til en løsning, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Oversikt: Se hvem som skal forhandle om lønn for LO-medlemmene

Færre med lavlønnstillegg

På spørsmål om NHOs krav vil innebære at færre bransjer får lavlønnstillegg, svarer hun følgende:

– Det er to muligheter som jeg ser med en gang. Den ene er at NHO ønsker seg et lavere prosentnivå enn 90 prosent. Den andre er at det kan bli færre som vil motta lavlønnstillegg.

– Vårt representantskap har ikke vært så eksplisitt når det gjelder krav, men vi skal både sikre medlemmenes kjøpekraft og sikre en lavlønnsutvikling, understreker Følsvik.

LO har hvert eneste år, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke og solidaritet i praksis.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Nyttig info: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Saken fortsetter under bildet.

LO og leder Peggy Hessen Følsvik har i hvert eneste lønnsoppgjør fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte.

Jan-Erik Østlie

Viktig for å unngå ulikhet

En LO-utredning fra tidligere i år, viser at den viktigste effekten av lavlønnstilleggene er at de motvirker en voksende ulikhet.

I dag er hver fjerde arbeidstaker i Norge lavlønnet, hvis også deltidsstillinger blir inkludert. Det vil si at man tjener mindre enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

På 1970 og 1980-tallet bidro lavlønnsoppgjør til å heve lønna for mange lavlønnsgrupper. De siste årene har imidlertid LOs prioritering av lavtlønte i hovedsak ført til at de økte lønnsulikhetene reduseres, viser rapporten.

NHOs krav i lønnsoppgjøret om et lavere innslagspunkt for lavlønnstillegget, blir derfor dårlig mottatt i LO. Særlig med tanke på at dette tillegget blir stadig viktigere for å unngå økt ulikhet.

Slik svarer NHO

NHO ønsker å bruke tid på vedtaket om lavlønnstillegg under forhandlingene, men leder Ole Erik Almlid sier at NHO generelt er opptatt av at det ikke skal være store forskjeller i Norge.

– Samtidig er vi opptatt av at lønna må avspeile den enkeltes kompetansenivå, sier han til FriFagbevegelse.

Bedriftene er ryggraden i samfunnet og sikrer verdiskaping i hele landet, ifølge Almlid.

– Skal vi klare å omstille oss til et mer bærekraftig samfunn og bevare konkurransekraften, er vi nødt til å satse på kompetanse. Det er absolutt mulig å jobbe for likhet og samtidig vise at vi verdsetter kompetanse, mener NHO-sjefen.

Splittelse i NHO

Innad i NHO skaper lavlønnstillegget splittelse. For Norsk Industri, som er den største NHO-foreningen, har lavlønnstillegget liten betydning. De har nesten ingen medlemmer i lavlønnsbransjer.

I NHO Service og Handel og NHO Reiseliv, derimot, er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Lavlønnstillegg er dyrt for disse bedriftene. I tillegg er det nettopp disse bransjene som har fått hardest medfart av nedstengningen under koronapandemien.

Disse fikk tillegg i 2019

Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden var på 2 kroner timen og utgjorde 3.900 kroner i året. Ansatte på følgende tariffavtaler fikk tillegget:

• Renholdsoverenskomsten

• Renhold på land i egen regi

• Vektere

• Bokbindere

• Butikkoverenskomsten – HK

• Riksavtalen (hotell og restaurant)

• Vaskerier og renserier

• Egg- og fjørfeoverenskomsten

• Baker- og konditoroverenskomsten

• Landforpleiningsoverenskomsten

• Tekstil – Industrioverenskomsten Teko

• Parkeringsselskaper

• Bensinstasjoner

• Glass- og keramisk industri

• Skianlegg

• Bilutleie

• Transportselskaper

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten

• Fritids- og aktivitetsavtalen

• AMB-overenskomsten

• Dyrepleiere og klinikkassistenter

• Jordbruk og gartnerier