Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Avtalefestet pensjon (AFP) kan bli tema i årets tariffoppgjør, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Tariffoppgjøret i 2023 er et mellomoppgjør. Vanligvis er det bare lønnstilleggene som forhandles i mellomoppgjøret. Men nå åpner LO-lederen for et unntak.

– Å bringe AFP inn i årets lønnsoppgjør er et av temaene vi diskuterer i inntektspolitisk utvalg nå, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Må snakke med NHO

Men Hessen Følsvik er rask til å understreke at forhandlingsklausulen for mellomoppgjøret ikke åpner for å forhandle om noe annet enn lønn.

– Så hvis AFP skal med i mellomoppgjøret i 2023, så må motparten være enig, sier hun.

I løpet av januar

Inntektspolitisk utvalg er et internt LO-utvalg. Der sitter LO-ledelsen, forbundslederne for de største forbundene og fagøkonomer.

Dette utvalget utarbeider LOs plan for det kommende oppgjøret før spørsmålet blir politisk behandlet i LOs sekretariat og på representantskapsmøte i februar.

Inntektspolitisk utvalg må ha bestemt sin holdning om AFP i løpet av januar.

Pensjonsekspert: – Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk

Ikke i mål

Den opprinnelige planen var at partene skulle bli enige om en ny reformert AFP-ordning i hovedoppgjøret i 2018.

Da vedtok LO at oppgjøret skulle være et samordnet oppgjør. Slik skulle LO og NHO ordne opp i AFP-spørsmålet. Men partene klarte ikke å komme i mål.

I et samordnet oppgjør skjer forhandlingene bare mellom LO og NHO. Det er ikke anledning til å ta opp alle de små og store endringene i tariffavtalene.

Dette har ført til motstand i Fellesforbundet mot å bruke nok et hovedoppgjør til AFP. Oppgjøret i 2018 førte til at mange spørsmål som var viktige for medlemmene, ble utsatt.

Rigid AFP

«Alle» er enige om at noe må gjøres. Dagens AFP-ordning oppleves som svært rigid. For eksempel må du ha vært i jobb i en bedrift med AFP-ordning i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år, for å være kvalifisert til å få AFP.

Dette har ført til at en rekke personer som enten har blitt uføre eller har mistet jobben på grunn av innskrenkinger i alderen mellom 55 og 62 år, ikke har fått AFP, selv om de har jobbet i en AFP-bedrift hele livet.

Bedrifter med unge arbeidstakere har også sett at de er med å betale for AFP-ordningen uten at deres ansatte får noen nytte av pensjonsordningen.

Bakgrunn: Les historien om AFP

Tette hullene

Disse «hullene» er veldokumentert og partene er enige om at de må tettes. Det store problemet er finansieringa. AFP-ordningen er finansiert fra tre kilder; arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.

Arbeidsgiverne har sagt at de ikke vil bidra med mer penger. LO vil svært motvillig gå med på kutt i ytelsene til AFP-pensjonistene.

De borgerlige partiene har siden oppstarten av AFP i 1988 sagt at de er imot statlige bidrag. Solberg-regjeringen var uttalt motstander av å øke de statlige bidragene.

Pensjon: Monica får ikke ekstrapensjonen AFP fordi hun jobber deltid

Statlig bidrag

Dagens regjering har sagt i regjeringsplattformen at de vil «gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag».

Reformert AFP må derfor gjennomføres i denne stortingsperioden. Da er det tre alternativer; i 2023, i 2024 eller i oppgjøret i 2025.

Siden motstanden mot å bruke et hovedoppgjør til å reformere AFP er stor i Fellesforbundet, kan mellomoppgjøret i 2023 eller 2025 være alternativene.

Kan ikke vente

Men for offentlig sektor blir det for lenge å vente til 2025.

I dag er offentlig AFP fortsatt en tidligpensjonsordning. For å få AFP må en slutte i arbeidet. Regjeringa har sendt ut et forslag på høring om å revidere AFP-ordningen også for offentlig sektor.

Forslaget går ut på at offentlig AFP skal gå over fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en livsvarig ytelse slik privat AFP er.

62 år i 2025

Det er også planlagt å gjøre overgangen mellom offentlig og privat sektor mer fleksibel, slik at en ikke mister AFP-opptjening hvis en bytter jobb seinere i livet.

Partene i offentlig sektor ble enige i 2018 om at den nye ordningen skal tre i kraft for de som er født i 1963. 1963-kullet blir 62 år i 2025. Hvis en skal få til en samordning mellom offentlig og privat AFP, blir det for sent å gjøre noe med det i 2025.

Da gjenstår årets tariffoppgjør som eneste mulighet for å få til en samordnet reformert AFP tidsnok til 2025.