Åse Thomassen

Det er selvsagt en tragedie at Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) måtte kaste kortene i slutten av juni. Det er bare syv år til AOF kan feire hundre år. Da AOF ble startet av Arbeiderpartiets partisekretær Haakon Lie i 1931 var det et helt annet Norge, og det var ingen selvfølge at mennesker fra arbeiderklassen fikk utdannelse.

I tiden etter 1931 har både Arbeiderpartiet og LO bidratt til å løfte befolkningen, både når det gjelder levekår og tilgang til utdannelse.

Nå har Akademiet kjøpt opp deler av AOF. Det er bra på en måte siden ikke all kompetansen til AOF forsvinner i konkursen. Det er likevel ikke det tradisjonelle AOF som blir en del av studieforbundet Akademiet.

Selv kjenner jeg AOF i tre ulike roller. Som underviser i organisasjon og ledelse på LO- Sørmarka, som deltaker i studiesirkel i et lokallag i Arbeiderpartiet.

De siste fem årene har jeg hatt nettstudenter i to fag som ledet til fagbrev.

Det har vært en stor kontrast mellom LO- Sørmarka i 1990- årene og dagens AOF.

Sett fra sidelinjen har AOF utviklet seg til en moderne og profesjonell utdanningsinstitusjon. Den var også veldrevet. Det som imidlertid kan ha gått tapt underveis var at kjerneaktivitetene ble mindre viktige enn den øvrige virksomheten. Med unntak av tillitsvalgtskolering var AOF blitt lik konkurrentene i kursmarkedet. Det var vel aldri meningen. Samtidig var det strategiske valg som ble gjort.

De to studieveiledningene jeg utviklet for AOF i 2018 skjedde etter initiativ fra Handel og Kontor. Elevene som var organisert fikk refundert utlegget med unntak av en symbolsk egenandel. For elevene var det en svært godt fordel ved å være organisert. Den enkelte fikk hevet kompetansen, noe som ofte innebar høyere lønn. Jeg har hatt nettstudenter siden 2004, men få har jobbet så hardt og vært så motiverte som de jeg hadde hos AOF.

Dette bør ikke være siste kapittel for AOF. Nye kapitler bør skrives. Det er behov for et AOF, og jeg forstår at LO vil ivareta deler av det som er viktig. LO- skolen og opplæring innen arbeidsmiljø er selvsagt det viktigste. Da jeg jobbet på LO- Sørmarka utviklet jeg studietilbud for tillitsvalgte i organisasjoner. Hva det vi si å være tillitsvalgt har endret seg, men er ikke mindre viktigere i dag enn da fagbevegelsen måtte kjempe om levelige vilkår på en helt annen måte enn i dag.

Skolering handler også om forståelse for samfunnet vi lever i. Mye av samfunnet beskrives ovenfra og ned, også i fag som ledelse. For tillitsvalgte og medlemmer i Arbeiderpartiet handler det om å få verktøy til å forstå vår tids utfordringer. Hva er utfordringene i den enkelte bransje? Hva er utfordringene på arbeidsplassene? Hvordan kan tillitsvalgte jobbe på en best mulig måte i et samfunn der mye er i endring. Allerede i 1996 sa en tillitsvalgt i Nycomed at han aldri hadde drømt om at han som tillitsvalgt skulle være med på å flytte ut arbeidsplasser fra Norge. For tillitsvalgte kan det være slike problemstillinger, og hvordan løse slike utfordringer på en måte som redder flest mulig arbeidsplasser i Norge.

Det mest meningsfulle jeg har vært med på av politiske aktiviteter var da Oppsal Arbeiderpartilag hadde en studiesirkel med utgangspunkt i studiemateriell fra AOF. Det handlet om ideologi. Det er et tema som ikke er mindre interessant enn for 20 år siden. Hvordan kan vi forstå fagbevegelsens rolle i dagens samfunn?

Mange ble sjokkert over at AOF gikk konkurs. Det har vært en viktig institusjon i nærmere 100 år. Jeg skjønner- nesten – at LO ikke ville bidra til å refinansiere AOF. For samfunnets del og for fagbevegelsens del håper jeg virkelig at det oppstår et enda bedre AOF når restene skal samles etter sommeren. Samfunnet trenger det. Medlemmene trenger det. Og aller viktigst er det at tilbudet til tillitsvalgte gir dem gode verktøy i morgendagens arbeidsliv.