Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– De som ender opp som pensjonister under fattigdomsgrensa etter et langt yrkesliv i samfunnsnyttige jobber, kan oppleve det som en straff, sier Folkvord.

Hun er leder av fagbevegelsens eget pensjonsnettverk, Pensjon for alle.

Dette er fattigdomsgrensene i 2025

Pensjonistforbundet har regnet ut et anslag for fattigdomsgrensene i Norge i 2025. Anslagene viser hvor mye vi må ha i årsinntekt etter skatt for å ha en inntekt over fattigdomsgrensa.

• Enslige: 319.950 kroner

• Samboere eller gifte: 240.050 kroner (beløp per person)

(Forbundet har regnet ut anslag fordi den nyeste statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er for 2023.)

FriFagbevegelse skrev nylig om hvordan de nye pensjonsreglene kan slå ut for folk som ikke klarer å stå i arbeid helt til vanlig pensjonsalder – og lenger.

Nav sier de nye pensjonsreglene vil gjøre at langt færre enn før blir minstepensjonister.

Men satsene for de laveste ytelsene ligger godt under fattigdomsgrensa. Enslige er vanskeligst stilt.

Både fagbevegelsens eget pensjonsnettverk Pensjon for alle og Pensjonistforbundet er bekymret.

Veldig mange som ikke har avtalefestet pensjon (AFP), og som samtidig har tjent opp lite i tjenestepensjon fra arbeidsgiver, vil få en alderspensjon fra Nav som betyr fattigdom, fastslår Jorunn Folkvord, leder i fagbevegelsens eget pensjonsnettverk.

Jorunn Folkvord i Pensjon for alle er bekymret for folk med de tyngste jobbene og de laveste lønningene

Leif Martin Kirknes

Så mye får «Inga» resten av livet

Pensjonistforbundet har regnet ut dette tenkte eksempelet for FriFagbevegelse.

«Inga» er født i 1965. Hun har jobbet i 40 år. Når hun går av med pensjon, er hun 67 år.

For det meste av hun jobbet deltid, og som regel har hun hatt jobber med lav lønn og i serviceyrker – i likhet med veldig mange kvinner.

Ofte gjør helseproblemer at mange kvinner jobber mindre. Mange kvinner jobber også mer deltid for å ta seg av barn.

I gjennomsnitt har «Inga» tjent 250.000 i året.

«Inga» bor alene. Derfor får hun den høyeste satsen i garantipensjon for sitt årskull fra Nav. Fordi hun har vært i arbeid, har hun opparbeidet seg en del i inntektspensjon fra Nav.

(Alderspensjonen fra Nav består av en bit garantipensjon og en bit inntektspensjon, for veldig mange av oss. Les mer om dette lenger ned i saken.)

I sum skal hun da få rundt 265.000 kroner i alderspensjon fra Nav resten av livet.

Sammenlignet med det gamle pensjonssystemet, er dette ganske mye mindre – nesten 15.000 kroner i forskjell. Minstepensjonen etter de gamle reglene var nesten 280.000 kroner for enslige.

«Inga» får ikke avtalefestet pensjon (AFP), og bare minimalt i tjenestepensjon fra jobben sin.

La oss se på hvordan hennes pensjon er sammenlignet med fattigdomsgrensa.

Vår eksempel-kvinne «Inga» får en alderspensjon fra Nav som er nesten 55.000 kroner lavere enn fattigdomsgrensa.

– Vil forsterke forskjellene

– De av oss med de tyngste jobbene og de laveste lønningene, rammes hardest, sier Jorunn Folkvord i Pensjon for alle.

Hun påpeker også at kvinner rammes hardere enn menn. Det er mye fordi kvinner jevnt over har lavere lønn.

Kvinner rammes også hardere fordi «kvinneyrkene» i privat sektor, som for eksempel butikkarbeid, ofte har dårligere tjenestepensjoner enn i «mannsyrker» i privat sektor.

Kvinner lever også lenger, og i privat sektor utbetales tjenestepensjon i som regel bare i ti år. 

– Vi vil også få et forsterket skille mellom dem som har hatt et lønnsnivå og boligutgifter som har gjort det mulig for dem å spare opp til pensjon på egen hånd, og dem som har tjent minst og kommet dårligst ut på boligmarkedet, sier Jorunn Folkvord til FriFagbevegelse.

– Dette er helt klart en ordning som vil gi tydeligere økonomiske klasseforskjeller, mener Folkvord.

– Vi ber ikke om luksus

Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, sier det er svært bekymringsfullt at vi har pensjonister som må leve under fattigdomsgrensen.

– Vi ber ikke om luksus – men at alle skal ha råd til helt grunnleggende ting som mat på bordet, betale strømmen og et sted å bo, sier han til FriFagbevegelse.

Davidsen sier mange minstepensjonister bare har pensjonen fra folketrygden å leve av og ingen muligheter til å påvirke egen inntekt.

– De er en sårbar gruppe, som er prisgitt at fellesskapet tar ansvar. Vi krever at politikerne løfter de laveste pensjonene over fattigdomsgrensen, sier lederen i Pensjonistforbundet.

Hva er egentlig de nye minstesatsene for alderspensjon fra Nav?

Det er ikke lenger en fast sats som gjelder alle. Hvert årskull har et minstebeløp.

For enslige blir satsen lavere og lavere for hvert årskull, inntil de nye pensjonsreglene slår inn for fullt for 1963-kullet. For gifte og samboere øker satsen noe for hvert årskull.

Pensjonen fra Nav etter de nye reglene

Et viktig begrep i det nye pensjonssystemet i Nav er «garantipensjon». Garantipensjon er et beløp som er forskjellig ettersom hvilket år vi er født og om vi er alene eller samboer eller gift.

Alderspensjonen fra Nav vil for veldig mange av oss bestå av to deler: Inntektspensjon og garantipensjon.

Beløpet for garantipensjon brukes som et utgangspunkt når Nav beregner pensjonen til mange med et langt arbeidsliv bak seg.

De fleste av oss har jobbet, og inntektspensjonen vi opptjener fra arbeid teller når Nav beregner pensjonen vår.

Hvis pensjonen fra inntekten vår er lavere enn et visst nivå, vil alderspensjonen vi får også bestå av «garantipensjon». Veldig mange av oss vil ha en bit av garantipensjon i alderspensjonen vi får fra Nav.

Jo høyere inntekt vi har hatt, jo mindre blir delen av pensjonen som er garantipensjon.

Minstepensjonen

Noen får bare beløpet for garantipensjon i alderspensjon fra Nav. De som ikke har hatt noen inntekt hele livet, får bare garantipensjon. Da er garantipensjon en slags minstepensjon.

I det nye pensjonssystemet blir minsteytelsen mye lavere for enslige pensjonister enn i det gamle systemet. Denne minsteytelsen øker litt for gifte og samboende. (Se tabellen over.)

Svært få av oss vil bare få garantipensjon, opplyser Nav til FriFagbevegelse.