Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Kommer dagens unge til å ha helse til å jobbe mye lenger enn i dag?

Fordi vi lever lenger, må vi også jobbe lenger for å få samme pensjon som før. Det er et resultat av den såkalte levealdersjusteringa som blei innført gjennom pensjonsreformen i 2011.

I en artikkel omtalte vi forskning som sier at befolkninga kun har fått halvannet flere friske år, selv om levealderen har økt med rundt sju år siden 80-tallet.

Dette stemmer ikke, ifølge seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet (FHI).

De «yngre eldre» – de mellom 60 og 74 år – har faktisk blitt betydelig mye friskere. Det er nettopp denne gruppa myndighetene vil at skal jobbe lenger, i stedet for å gå av med pensjon tidlig.

– Vi har gjort flere undersøkelser på befolkninga under ett. Hvis man spør om eldre personer har flere år med god helse og funksjon, så er svaret ja, sier Strand.

Les også: Ida Charlotte (26) må jobbe til hun er over 72

Vi blir friskere

I 2016 fant forskerne at 70-åringene var like sterke som 65-åringene var i 1994.

– Det kan man jo tenke seg at har noe å si for hvor lenge man kan jobbe. Det blir også flere og flere av den typen studier, sier forskeren.

FORSKNING: Bjørn Heine Strand har forska mye på helse for seniorer og eldre.

Herman Bjørnson Hagen

For noen år siden visste forskerne kun at vi lever lenger, men ikke hvor mange flere friske år vi har fått. De siste fem-seks åra har kunnskapsgrunnlaget blitt mye bedre, understreker Strand.

– Nesten alle studiene peker i samme retning uansett hvilke mål man ser på. Også på kognitive tester skårer de eldre mye bedre i dag.

Skal se mer på yrkene

Så langt er det ikke gjort noe særlig forskning på om funksjonsnivået er blitt bedre på tvers av yrker og om alle har fått like mange friske leveår. Det skal Strand og FHI gjøre nå.

På bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal de se på helsa og funksjonen til folk i ulike yrkesgrupper.

– Så snart departementet gir klarsignal vil vi starte opp prosjektet, sier Strand.

Det vi allerede veit er at noen yrkesgrupper er forventa å leve lengre enn andre.

For kvinner født mellom 2016 og 2020 er det over 6 år forskjell i forventa levealder avhengig av yrke, for menn er forskjellen litt over 5,5 år.

Man antar for eksempel at en kvinnelig lektor født i 2018 vil leve til hun er nesten 88 år. En kvinnelig butikkarbeider tror man bare vil leve til hun er litt under 85 år.

Folk som jobber i mer fysisk krevende yrker har også høyere risiko for å utvikle demens eller mild kognitiv svikt. Typiske yrker er sjukepleiere, mekanikere, reinholdere og butikkpersonell, ifølge FHI.

Les også: Fellesforbundet med mulig AFP-løsning. Tommel opp fra HK-lederen

Stump siggen

Helsa har også blitt bedre for alle uansett utdanningsnivå. Tidligere har helseforskjellene mellom de høyt og lavt utdanna vært store.

Fram til midten av 2000-tallet hang de med lavest utdanning bak resten av samfunnet, ifølge Strand. I hovedsak var det på grunn av mer røyking blant de lavt utdanna.

– Norge var faktisk et av landa i Europa med størst sosiale forskjeller når det kom til røyking. Røyking er sykt farlig, så det har hatt mye å si for helsa, sier Strand.

Sjansen er stor for at man også vil se bedring på tvers av de ulike yrkene. Samtidig er det store sosiale forskjeller som kan påvirke hvor god helsa er mellom ulike yrker.

Sterk i klypa?

Det sies at et godt håndtrykk betyr mer enn du tror. Det har også forskninga bevist.

I tidligere studier har forskerne har blant annet gjort fysiske undersøkelser etter tegn på aldring. De har sett på ting som balanse og ganghastighet.

Men et av de beste tegna på kroppens alder, er faktisk gripestyrke. Noe så enkelt som hvor sterk du er i klypa kan også spå hvor lenge du kommer til å leve.

I Sverige har man etter andre verdenskrig målt gripestyrken til rundt én million rekrutter. De samme personene blei fulgt opp seinere.

– De som var sterke i klypa på sesjon levde lenger enn de som var svake, understreker Strand.

• Les alle sakene våre om pensjon her.