Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

Hver vår følger Elisabeth Andreassen, nestleder i HK-klubben i Coop Øst, spent med når LO og Handel og Kontor (HK) møter arbeidsgiverorganisasjonen Virke til sentrale lønnsforhandlinger.

I år ble de blant annet enige om at alle butikkansatte skulle få minst sju kroner mer i timen.

Men så vet Andreassen at en god del av jobben gjenstår. For nå skal tillitsvalgte og ledelsen på arbeidsplassene forhandle om ytterlige lønnsøkninger og andre goder.

Disse forhandlingene skal gjennomføres på bakgrunn av bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Dette er kriterier Virke og LO er enig om og som er nedfelt i tariffavtalen som de Coop-ansatte er omfattet av.

Men Andreassen er skuffet og frustrert etter møter med ledelsen i samvirkelaget:

– De lokale forhandlingene er bare tull.

Blankt avvist

Elisabeth Andreassen mente hun hadde sterke kort på hånda før forhandlingene med Coop Øst. Samvirkelaget gikk med 253 millioner kroner i overskudd i 2024, ifølge årsmeldinga.

Bedriften har gått bra de siste fem åra.

De ansatte er med på å skape overskuddet, og det burde resultert i økt lønn og pensjon, mener den tillitsvalgte

– I år var økt pensjon det viktigste for medlemmene, sier hun.

Coop Øst sparer 3 prosent i tjenestepensjon til sine ansatte. De er pålagt å spare minimum 2 prosent, men mange arbeidsgivere har en høyere sats, blant annet Kiwi – som sparer 5 prosent i pensjon til sine ansatte.

HK-klubben i Coop Øst krevde 5 prosent i år.

– Hvorfor skal vi få mindre enn Kiwi-ansatte? Det skal jo være like attraktivt å jobbe i Coop som i Kiwi, sier hun.

Andreassen krevde også at de ansatte fikk 3,69 kroner mer i timen, i tillegg til de 7 kronene som er avtalt mellom LO og Virke.

– Vi fikk avslag på alle våre krav. Selv om bedriften går bra og HK og Virke er enige om at det skal forhandles lokalt, er det ikke lett å få til, sier den tillitsvalgte.

Ingen reelle forhandlinger

Det skal være reelle lokale lønnsforhandlinger, ifølge tariffavtalen.

Men det var det ikke i Coop Øst, mener Andreassen.

– Vi spurte om de kunne tilby oss noe som helst, men fikk nei til svar. De ansatte føler at de ikke blir satt pris på, sier den tillitsvalgte.

Lønnsvekst på 5 prosent

Coop Øst svarer på kritikken med å vise til at samvirkelaget sparer mer i pensjon til sine ansatte enn det loven pålegger dem.

LO og Virke ble i mars enige om at lønna i gjennomsnitt skal øke med 4,4 prosent i år. Coop Øst forteller at de ansatte hadde en lønnsvekst på 5 prosent.

– Coop Øst har svært mange medarbeidere på landsoverenskomstens høyeste trinn. Kombinasjonen av dette, bevegelse på trinn og overheng fra lønnsoppgjør 2024, gjør at vi samlet er over frontfagets ramme, skriver HR-direktør Trude Jacobsen i en e-post til HK-Nytt.

I det sentrale oppgjøret fikk de ansatte på lønnstrinn 6 (det høyeste trinnet) 3,57 kroner i timen, i tillegg til de sju kronene til alle butikkansatte.

De tillitsvalgte er ikke uenig i at de ansatte hadde en samlet lønnsvekst på 5 prosent. Men HK-klubben mener likevel at Coop Østs solide millionoverskudd burde ha resultert i lokale lønnstillegg til de ansatte.

Trude Jacobsen i Coop Øst

John T. Pedersen

De tillitsvalgte og ledelsen er uenige om hvilke tall som er utgangspunkt for de lokale forhandlingene. Les mer om dette til slutt i artikkelen.

850.000 i pensjon

Administrerende direktør Gøril Joys Johnsen i Coop Øst tjente 4.278.000 kroner i fjor, ifølge årsregnskapet. I tillegg satte bedriften av 850.000 kroner i pensjon til sjefen. Flere ledere hadde også millionlønninger.

Elisabeth Andreassen er oppgitt.

– Dette viser at Coop Øst setter mye mer pris på sine ledere enn oss på gølvet som gjør jobben, sier den konserntillitsvalgte.

Arbeidsgiveren kjenner seg ikke igjen i denne påstanden.

– Det medfører ikke riktighet at ledelsen ikke setter pris på de ansatte – eller setter mer pris på sine ledere, skriver Trude Jacobsen i Coop Øst til HK-Nytt.

Bryter tariffavtalen

Fagforeningsleder for de butikkansatte, HK-leder Christopher Beckham, lurer på hvorfor Coop Øst ikke legger de fire kriteriene til grunn og har reelle lokale forhandlinger med de tillitsvalgte.

– Jeg mener at bedriften bryter landsoverenskomsten mellom Virke og HK når de ikke har reelle lokale forhandlinger, sier Beckham. 

Coop Øst kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– At tillitsvalgte ikke fikk gjennomslag for sine krav betyr ikke at det ikke har vært reelle forhandlinger, skriver Trude Jacobsen til HK-Nytt.

HR-direktøren forteller at de hadde to forhandlingsmøter. I det første redegjorde de tillitsvalgte for sin krav.

– Bedriften tok så en vurdering av kravene opp mot de fire kriteriene, før det ble gjennomført et nytt forhandlingsmøte. Her ble bedriftens syn gjennomgått, skriver Jacobsen.

Mest mulig sentralt

HK-klubben i Coop Øst har sendt en uenighetsprotokoll til HK. Det er et dokument om at parter ikke kom til enighet i en forhandling.

Beckham er glad for at tillitsvalgte dokumenterer dette.

– På mange arbeidsplasser foregår det ikke reelle lokale lønnsforhandlinger som det skal i henhold til tariffavtalen mellom Virke og HK. Dette har vi tatt opp med Virke mange ganger, sier han.

Christopher Beckham i Handel og Kontor.

Brian Cliff Olguin

HK-lederen forbereder seg til lønnsoppgjøret i 2026.

Hvert år krever han at den største delen av lønnsøkningen skal skje sentralt, altså som en avtale mellom HK og Virke.

– Det er viktig å dokumentere manglende lokale forhandlinger fram mot neste års hovedoppgjør. At de tillitsvalgte i Coop Øst ikke får noe lokalt, er et bevis på at vi må ha mest mulig penger ut i de sentrale lønnsforhandlingene, sier Beckham.

Virke er uenig med HK

Astrid Flesland, leder for tariff i Virke, har fått tilsendt påstandene fra Beckham. Hun har sendt en e-post til HK-Nytt.

– Vi ser en lønnsøkning i bransjen som fra år til år overstiger det som følger av våre sentrale forhandlinger. Dette betyr at det skjer noe lokalt, skriver Flesland.

Hun mener at det er et gjentakende problem at HK krever at en stor del av årets lønnsøkning skal fordeles i forhandlingene mellom HK og Virke og ikke på de lokale arbeidsplassene.

– Da blir det nødvendigvis lite igjen å forhandle om lokalt. Mange av våre medlemmer opplever at resultatet av de sentrale forhandlingene gir en lønnsøkning som langt overstiger frontfagsrammen, skriver Flesland.

I lønnsforhandlingene i fjor hadde de ansatte omfattet av tariffavtalen mellom HK og Virke imidlertid en litt lavere lønnsøkning enn ramma for frontfaget.

Ramma var på 5,2 prosent. De ansatte i Virke-bedriftene hadde i snitt en lønnsøkning på 5,1 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Christopher Beckham mener dette kan tyde på at de lokale forhandlingene ikke fungerer som de skal.

Solid overskudd

Coop Øst gikk med et overskudd på 253 millioner kroner i 2024. Men Coop Øst forklarer at de holder deler av overskuddet utenfor forhandlingene med de tillitsvalgte.

– Før skatt var resultatet på 307 millioner kroner i Coop Øst. Av dette kom 96 millioner som resultatandel fra vårt eierskap i Grensemat (matbutikker i Sverige, red.anm.) samt 64 millioner fra en særskilt gevinst ved salg av eiendom, skriver Trude Jacobsen.

– Det vi kaller vår norske virksomhet hadde følgelig et ordinært resultat på 147 millioner før skatt, tilsvarende 1,6 prosent av omsetningen på 9,47 milliarder kroner, skriver HR- og strategidirektøren. 

Coop Øst mener altså at forhandlingene skal ta utgangspunkt i et resultat på 147 millioner kroner.

– Det stemmer nok at overskuddet på norsk side var 147 millioner kroner. Men det er fortsatt et godt overskudd, sier tillitsvalgt Andreassen.