Susanna Scholz, tillitsvalgt i LO Finans Østlandet.

Susanna Scholz, tillitsvalgt i LO Finans Østlandet.

Martin Guttormsen Slørdal

Chatbot-Ida gjør hverdagen enklere for Susanna og kollegaene

I vår fikk to ansatte i Sparebank 1 Østlandet en ny arbeidsoppgave: Å trene opp Chatbot-Ida og hennes kunstige intelligens.
24.10.2019
15:32
07.11.2019 11:30

ina.pettersen.jevne@lomedia.no

– Jeg vil si at kunstig intelligens er litt hypet opp, sier Morten Goodwin fra scenen på Oslo Kongressenter.

Goodwin er førsteamanuensis på Universitetet i Agder, og er på plass for å forklare hva kunstig intelligens er på årets LO IKT-konferanse.

Grunnen til at Goodwin mener at kunstig intelligens er «hypet opp», er at det ofte blir fremstilt som noe skummelt som kan ta over både verden, menneskeheten og arbeidsplassene våre. Sånn er det altså ikke.

Morten Goodwin.

Morten Goodwin.

Alf Ragnar Olsen

– Kunstig intelligens er bare dataprogrammer som har blitt bygd opp på en litt spesiell måte. Istedenfor at man forteller programmet nøyaktig hva det skal gjøre, så trener man det opp, sier Goodwin.

Tar mindre feil

For å trene det opp dataprogrammene trenger man masse data, forklarer han. For eksempel har det blitt brukt 130.000 bilder til å trene opp et program til å kunne avgjøre om man har hudkreft.

Gjennom å registrere bilder av tilfeller med og uten hudkreft, har programmet blitt bedre til å avdekke tilfeller enn leger. Goodwin forteller at den kunstige intelligensen fortsatt tar feil, men ikke like ofte som legene.

Men feilene er ofte helt andre enn dem legen gjør. Noe som gjør at både legen og den kunstige intelligensen kan være viktig for å løse oppgaven på best mulig måte.

Digital kollega

Susanna Scholz, tillitsvalgt i LO Finans Østlandet, tror også at en kombinasjon av mennesker og teknologi vil være det beste for framtiden. Scholz jobber i Sparebank 1, og ble invitert til IKT-konferansen for å snakke om hvordan hun har opplevd innføringen av kunstig intelligens på sin arbeidsplass. De har nemlig fått en ekstra medarbeider på kundeserviceavdelingen; Chatbot-Ida.

– Først het den bare Ida, men vi måtte bytte navn fordi flere trodde at de chattet med et menneske, sier Scholz.

Susanna Scholz.

Susanna Scholz.

Martin Guttormsen Slørdal

For å få Chatbot-Ida til å fungere har to av hennes kolleger jobbet med å lære den hva kunder typisk spør om og trenger hjelp til. Det var viktig at noen med «bankforståelse» gjorde jobben.

– Hun er ikke så smart enda, sier Scholz og ler.

Chatbot-Ida klarer nå å svare på enkle spørsmål, som for eksempel hvordan man oppretter en BSU-konto. Som med annen kunstig intelligens vil chattjenesten kunne bli smartere ettersom man får mer data.

– Den klarer bare å svare på spørsmål på søkemotor-stadiet, men det er fortsatt til hjelp da kundeserviceavdelingen har mye å gjøre, sier Scholz.

– Tillit vil bli viktigst

Den nye teknologien vil ikke gjøre at jobbene forsvinner, men arbeidsoppgavene kommer til å endre seg mye, tror Scholz.

– Men arbeidsoppgavene har endret seg siden 70-tallet, så det er ikke noe nytt, påpeker hun.

Og endringene er helt nødvendig for å henge med. Konkurrentene blir flere, som gigantene Amazon og Facebook, og andre som ønsker å tilby økonomiske tjenester.

I tillegg til å utvikle Chatbot-Ida, jobber Sparebank 1 også med å kunne bruke kunstig intelligens på andre områder. Scholz forteller at de blant jobber med å kunne bruke kunstig intelligens for å vurdere kredittrisiko, for å bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet, og for produktutvikling og prising.

– Men vi trenger alltid menneskene for å bygge tillit, det er en nøkkel for å holde på kundene, mener Scholz.

Trenger «oljestrategi» for data

Selv om Goodwin mener at media ofte fremstilles kunstig intelligens som skumlere enn det faktisk er, er det likevel mange problemstillinger knyttet til teknologien.

Et av problemene er at dataene man bruker kan bli tolket på feil måte. Noe som skjedde da et IT-selskap ville bruke kunstig intelligens for å ansette de beste kandidatene. Men fordi de fleste som hadde jobbet der de siste årene var menn, så konkluderte programmet med at å være mann var en fordel i stillingen, på lik linje med at programmet konkluderte med at mastergrad var en fordel i stillingen. Goodwin mener derfor det er viktig å passe på at dataene man bruker er gode nok. Ellers risikerer man kunstig intelligens med «fordommer».

Å sikre personvern og etiske bruk er også sentrale problemstillinger.

For å kunne bruke teknologien på en god måte tror Hilde Lovett i Teknologirådet at vi trenger en tydelig strategi.

- Dataene våre er så verdifulle at vi snakker om den nye olja, og på dette feltet har vi i teknologirådet etterlyst en offentlig strategi her i Norge. Det sier kommunal og moderniseringsdepartementet skal komme til jul, fortalte Hilde Lovett fra Teknologirådet.

- Dataene våre er så verdifulle at vi snakker om den nye olja, og på dette feltet har vi i teknologirådet etterlyst en offentlig strategi her i Norge. Det sier kommunal og moderniseringsdepartementet skal komme til jul, fortalte Hilde Lovett fra Teknologirådet.

Alf Ragnar Olsen

– Data er den nye oljen, så vi trenger en «oljestrategi» for data, sier Lovett.

Hun mener det er helt nødvendig å utvikle en plan både for å få bedre kompetanse, for hvordan man skal forvalte dataene og en plan for etikk og ansvar.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

24.10.2019
15:32
07.11.2019 11:30