JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Ikke rør garantilønna vår, sier butikkansatte

Virke vil «se på» garantilønnsordningen i årets lønnsoppgjør. Det liker HK-tillitsvalgte svært dårlig. De er villige til å streike for ordningen, som har sørget for store deler av lønnsutviklingen de siste 30 årene.
IKKE RØR: Inger Karlsen (til venstre) og Else Roos vil ikke la Virke endre garantilønnsordningen.

IKKE RØR: Inger Karlsen (til venstre) og Else Roos vil ikke la Virke endre garantilønnsordningen.

Martin Guttormsen Slørdal

erlend@lomedia.no

– Arbeidsgiverne kan pirke på mye, men akkurat den rører dere ikke! sier Inger Karlsen, tillitsvalgt i Europris i Alta.

Reaksjonen kommer etter at Virke tok til orde for å se på garantilønnsordningen, inkludert virkningstidspunktet, da lønnsforhandlingene med HK startet tirsdag.

Les mer: Virke går til angrep på lønnsgarantien

Forbundsleder Christopher Beckham minnet om at ordningen ikke kom gratis for HK-medlemmene og arbeidstakerne i bransjen i 1990.

Økt lønna med 14.300

Betydninga av ordningen har vært formidabel. Minstelønna (på trinn 6 i tariffavtalen) har økt med i underkant av 24.000 kroner totalt fra 1990 til i dag – fra 10.601 til 34.371 kroner i måneden.

KRONETILLEGG: Grafen viser tilleggene i kroner som garantilønnsordningen har gitt fra 1991, som var første år tillegget slo ut, til og med i år, 2020. Det høyeste tillegget kom i 2018, med 6,2 kroner timen. Det laveste i 1991, med 50 øre. I år økte lønna med 5,74 kroner i timen. I snitt har ordningen økt lønna med tre kroner i timen per år. Det vil si knappe 500 kroner i måneden.

KRONETILLEGG: Grafen viser tilleggene i kroner som garantilønnsordningen har gitt fra 1991, som var første år tillegget slo ut, til og med i år, 2020. Det høyeste tillegget kom i 2018, med 6,2 kroner timen. Det laveste i 1991, med 50 øre. I år økte lønna med 5,74 kroner i timen. I snitt har ordningen økt lønna med tre kroner i timen per år. Det vil si knappe 500 kroner i måneden.

Erlend Angelo

Ifølge HK-Nytts beregninger har garantilønnsordningen stått for godt over halvparten av lønnsøkninga, med omtrent 14.300 kroner i måneden, tilsvarende en økning på cirka 88 kroner i timen.

Les også: Berit har det HK krever for alle i varehandelen

Sture Arntzen, tidligere forbundsleder i HK, var sentral da ordningen kom på plass i 1990. Med seg på laget hadde han også en kampklar LO-leder, nemlig Yngve Hågensen.

Arntzens klare råd er: Ikke rør ordningen!

– Tallene snakker for seg selv. Vi må ikke finne på å godta svekkelser på den. Det var ikke uten grunn at tillegget ble bestemt å gjelde fra 1. februar, for vi ville ikke blande det sammen med lønnsoppgjøret senere på våren, forklarer Arntzen, som var nestleder i 1990, men som senere satt som forbundsleder i 19 år fram til 2013.

En av de tingene han er mest fornøyd med, er nettopp garantiordningen.

– Ordningen har jo også sidevirkninger, på den måten at den drar med seg andre grupper, både på samme tariffavtale, men også i andre bransjer. I tillegg slår den jo ut på neste års statistikk – noe som er hele poenget hvis man skal ha mulighet til å ta igjen andre grupper. Den har hatt en utrolig bra effekt, mener Arntzen.

– Avhengig av ordningen

Else Roos, tillitsvalgt i Bohus i Fredrikstad, er klokkeklar på at ordningen må beholdes.

– Det er jo den som sørger for at vi ikke faller langt etter. Det er den ordningen som gjør at vi klarer å opprettholde kjøpekrafta, sier Roos til HK-Nytt.

MÅ BEHOLDE: Else Roos, Bohus-tillitsvalgt.

MÅ BEHOLDE: Else Roos, Bohus-tillitsvalgt.

Martin Guttormsen Slørdal

– Men er det ikke mulig å hente ut disse kronene i lokale lønnsforhandlinger?

– Der er det stort sett aldri penger å hente. Det kjenner jeg nesten ingen som har klart. Vi kom oss opp seks kroner fra minstelønna for noen år siden, men det var ikke lett, og jeg hadde nok ikke klart det i dag, sier Roos.

Villig til å streike

Roos sier garantiordningen er den viktigste de har, uten den hadde de havnet langt bak lønnsmessig, mener hun – og får støtte hos Inger Karlsen, som er tillitsvalgt på Europris i Alta.

STREIKEVILLIG: Inger Karlsen, Europris Alta.

STREIKEVILLIG: Inger Karlsen, Europris Alta.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun har i likhet med Roos lang fartstid i bransjen, og sier det er lite hun er villig til å streike mer for enn akkurat den ordningen.

– Jeg ikler meg gjerne den gule streikevesten for den ordninga. Den har så stor betydning for oss. Lokale lønnsforhandlinger er ikke en realitet i vår bransje, særlig etter at kjedene tok over. Lønningene våre er rett og slett avhengig av den ordninga, sier Karlsen til HK-Nytt.

Lønnsgarantiordningen

Ordningen innebærer at HK og arbeidsgiverne hvert år gjør det samme regnestykket, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De finner ut hva 92 prosent av et såkalt veid gjennomsnitt av lønna til et utvalg arbeidstakere i handelen er. Ligger minstelønnssatsene i tariffavtalene under dette nivået, økes satsene tilsvarende.

Lønnsgarantiordningen

Ordningen innebærer at HK og arbeidsgiverne hvert år gjør det samme regnestykket, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De finner ut hva 92 prosent av et såkalt veid gjennomsnitt av lønna til et utvalg arbeidstakere i handelen er. Ligger minstelønnssatsene i tariffavtalene under dette nivået, økes satsene tilsvarende.