– Ikke rør garantilønna vår, sier butikkansatte
Virke vil «se på» garantilønnsordningen i årets lønnsoppgjør. Det liker HK-tillitsvalgte svært dårlig. De er villige til å streike for ordningen, som har sørget for store deler av lønnsutviklingen de siste 30 årene.
IKKE RØR: Inger Karlsen (til venstre) og Else Roos vil ikke la Virke endre garantilønnsordningen.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
erlend@lomedia.no
– Arbeidsgiverne kan pirke på mye, men akkurat den rører dere ikke! sier Inger Karlsen, tillitsvalgt i Europris i Alta.
Reaksjonen kommer etter at Virke tok til orde for å se på garantilønnsordningen, inkludert virkningstidspunktet, da lønnsforhandlingene med HK startet tirsdag.
Les mer: Virke går til angrep på lønnsgarantien
Forbundsleder Christopher Beckham minnet om at ordningen ikke kom gratis for HK-medlemmene og arbeidstakerne i bransjen i 1990.
Økt lønna med 14.300
Betydninga av ordningen har vært formidabel. Minstelønna (på trinn 6 i tariffavtalen) har økt med i underkant av 24.000 kroner totalt fra 1990 til i dag – fra 10.601 til 34.371 kroner i måneden.
KRONETILLEGG: Grafen viser tilleggene i kroner som garantilønnsordningen har gitt fra 1991, som var første år tillegget slo ut, til og med i år, 2020. Det høyeste tillegget kom i 2018, med 6,2 kroner timen. Det laveste i 1991, med 50 øre. I år økte lønna med 5,74 kroner i timen. I snitt har ordningen økt lønna med tre kroner i timen per år. Det vil si knappe 500 kroner i måneden.
Erlend Angelo
Ifølge HK-Nytts beregninger har garantilønnsordningen stått for godt over halvparten av lønnsøkninga, med omtrent 14.300 kroner i måneden, tilsvarende en økning på cirka 88 kroner i timen.
Les også: Berit har det HK krever for alle i varehandelen
Sture Arntzen, tidligere forbundsleder i HK, var sentral da ordningen kom på plass i 1990. Med seg på laget hadde han også en kampklar LO-leder, nemlig Yngve Hågensen.
Arntzens klare råd er: Ikke rør ordningen!
– Tallene snakker for seg selv. Vi må ikke finne på å godta svekkelser på den. Det var ikke uten grunn at tillegget ble bestemt å gjelde fra 1. februar, for vi ville ikke blande det sammen med lønnsoppgjøret senere på våren, forklarer Arntzen, som var nestleder i 1990, men som senere satt som forbundsleder i 19 år fram til 2013.
En av de tingene han er mest fornøyd med, er nettopp garantiordningen.
– Ordningen har jo også sidevirkninger, på den måten at den drar med seg andre grupper, både på samme tariffavtale, men også i andre bransjer. I tillegg slår den jo ut på neste års statistikk – noe som er hele poenget hvis man skal ha mulighet til å ta igjen andre grupper. Den har hatt en utrolig bra effekt, mener Arntzen.
– Avhengig av ordningen
Else Roos, tillitsvalgt i Bohus i Fredrikstad, er klokkeklar på at ordningen må beholdes.
– Det er jo den som sørger for at vi ikke faller langt etter. Det er den ordningen som gjør at vi klarer å opprettholde kjøpekrafta, sier Roos til HK-Nytt.
MÅ BEHOLDE: Else Roos, Bohus-tillitsvalgt.
Martin Guttormsen Slørdal
– Men er det ikke mulig å hente ut disse kronene i lokale lønnsforhandlinger?
– Der er det stort sett aldri penger å hente. Det kjenner jeg nesten ingen som har klart. Vi kom oss opp seks kroner fra minstelønna for noen år siden, men det var ikke lett, og jeg hadde nok ikke klart det i dag, sier Roos.
Villig til å streike
Roos sier garantiordningen er den viktigste de har, uten den hadde de havnet langt bak lønnsmessig, mener hun – og får støtte hos Inger Karlsen, som er tillitsvalgt på Europris i Alta.
STREIKEVILLIG: Inger Karlsen, Europris Alta.
Martin Guttormsen Slørdal
Hun har i likhet med Roos lang fartstid i bransjen, og sier det er lite hun er villig til å streike mer for enn akkurat den ordningen.
– Jeg ikler meg gjerne den gule streikevesten for den ordninga. Den har så stor betydning for oss. Lokale lønnsforhandlinger er ikke en realitet i vår bransje, særlig etter at kjedene tok over. Lønningene våre er rett og slett avhengig av den ordninga, sier Karlsen til HK-Nytt.
Lønnsgarantiordningen
Ordningen innebærer at HK og arbeidsgiverne hvert år gjør det samme regnestykket, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De finner ut hva 92 prosent av et såkalt veid gjennomsnitt av lønna til et utvalg arbeidstakere i handelen er. Ligger minstelønnssatsene i tariffavtalene under dette nivået, økes satsene tilsvarende.
Flere saker
Fra venstre: LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Håvard Sæbø
Ny lønn: LO og NHO er enige
Det blei storstreik i lønnsoppgjøret i 2023. Her fra en streikemarkering på Youngstorget.
Jan-Erik Østlie
I dag starter meklinga i lønnsoppgjøret: – Vi står klare til å streike, sier HK-tillitsvalgt
Bildet er tatt under streiken i 2023.
Leif Martin Kirknes
Disse HK-medlemmene gjør seg klare til streik
LO-leder Peggy Hessen Følsvik under streiken i lønnsoppgjøret i 2023.
Håvard Sæbø
Her kan det bli storstreik fra onsdag 2. april
André Kjernsli
Anita hørte ikke hva kundene sa. Det var første tegn på at noe var galt
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø
Hvem får lavlønnstillegg i år? LO har en ny oppskrift
Lønnsgarantiordningen
Ordningen innebærer at HK og arbeidsgiverne hvert år gjør det samme regnestykket, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De finner ut hva 92 prosent av et såkalt veid gjennomsnitt av lønna til et utvalg arbeidstakere i handelen er. Ligger minstelønnssatsene i tariffavtalene under dette nivået, økes satsene tilsvarende.