JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Psykisk helse

Psykiske lidelser utgjør 30 prosent av sykefraværet blant unge voksne

Legemeldt fravær grunnet psykiske lidelser øker mer og mer, opplyser Nav. Det er særlig unge som sliter.
Sykefraværet blant dem med psykiske lidelser blir stadig høyere, og det er særlig blant de unge at det øker. Illustrasjonsfoto.

Sykefraværet blant dem med psykiske lidelser blir stadig høyere, og det er særlig blant de unge at det øker. Illustrasjonsfoto.

Gorm Kallestad / NTB

Slikt fravær utgjorde over 2,3 millioner tapte dagsverk i årets første kvartal, noe som tilsvarer en firedel av sykefraværsdagene, skriver Nav i en pressemelding.

– Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.

Det var kategorien «psykiske symptomer/plager» som økte mest i perioden. Denne kategorien brukes blant annet om utbrenthet og utgjorde 23 prosent av gruppen psykiske lidelser.

Diagnosene depresjonsfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse økte også betydelig, opplyser Nav.

– For de fleste er det helsefremmende å være i jobb. Derfor oppfordrer vi både arbeidsgivere og arbeidstakere til å se på mulighetene for å være noe i arbeid selv om man har en psykisk lidelse. Det er også viktig at arbeidsgivere har tett oppfølging med ansatte som er sykemeldte, sier Holte.

Bekymret for økning på sikt

Det sesongjusterte sykefraværet, både egenmeldt og legemeldt, var på 6,5 prosent i løpet av kvartalet, en reduksjon fra 7,2 prosent i kvartalet før.

Nedgangen skyldes at egenmeldt fravær går ned fra 1,6 prosent i forrige kvartal til 0,9 prosent i dette kvartalet.

– Det er positivt at det egenmeldte sykefraværet går ned. Vi tror dette skyldes mindre kortvarig sykefravær med luftveissykdommer. Vi er likevel bekymret for at økningen i langvarige sykefravær med psykiske lidelser kan øke sykefraværet på sikt, sier Holte.

Sykefraværet er høyest for aldersgruppen 60–64 år, hvor andelen var 7,5 prosent. Blant kvinner er det aldersgruppen 30–34 som har det høyeste sykefraværet (9,6 prosent).

Samtidig økte sykefraværet mest for de yngste. I aldersgruppen 25–29 år økte fraværet fra 5,4 prosent til 5,7 prosent, og psykiske lidelser utgjør en andel på 30 prosent av denne gruppas sykefravær.

Les også: Kan arbeidsgiver sparke meg fordi jeg er syk?

– Må se på alle virkemidler

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er glad for at det egenmeldte sykefraværet går ned, men er bekymret for økningen i legemeldte sykefravær.

– Det er særlig utviklingen hos unge som bekymrer. Det er en markant økning i psykiske lidelser blant unge. Dette må vi som samfunn ta tak i og er noe jeg vil løfte i dialogen med partene framover, sier Brenna.

Hun understreker at alle kan bli syke, men at god tilrettelegging på arbeidsplassen bidrar til at folk både kan jobbe og ha det bedre på jobb.

– Det er mye å hente i et løft for arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass og målrettet innsats for redusere langtidssykefraværet. I sonderingene med partene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv fra 2025 må vi se på alle virkemidler for å få ned langtidsfraværet, sier hun.

(©NTB)

fredrik.moen.gabrielsen@ntb.no