STYRER LYDEN SELV: Butikksjef Annika Dalys lydstyrke på musikken er innenfor Arbeidstilsynets anbefalinger.

STYRER LYDEN SELV: Butikksjef Annika Dalys lydstyrke på musikken er innenfor Arbeidstilsynets anbefalinger.

Martin Guttormsen Slørdal

Musikken i butikken

En sang kan få oss til å gjøre et kjøp. Men den samme låta kan også gjøre de ansatte bak kassa sprø.
25.01.2017
11:35
26.04.2017 16:46

martin.slordal@lomedia.no

På Ski Storsenter ligger butikkene på rekke og rad. Passerer du inngangspartiet til en av dem høres svak musikk. Går du over dørstokken hører du det godt. Bak kassa i skobutikken Sapatos står butikksjef Annika Daly. Hun styrer musikken her i gården.

– Musikken må ikke være for bråkete, men heller ikke for stille. På lørdager har jeg høyere volum enn på hverdager. Det gir god stemning, mener hun.

Støy

Arbeidstilsynet sier at en vanlig samtale mellom to mennesker måles til 65 desibel (dB). I en butikk bør ikke lydnivået overstige 70 dB i gjennomsnitt per time, er tilsynets anbefalinger. Hørselskadelig støy oppnås når lydstyrken overstiger 80 til 85 dB i gjennomsnitt gjennom en full arbeidsdag.

Inne hos Annika på Sapatos svinger HK-Nytts uhøytidelige desibelmåler på telefonen fra 62 dB og opp til 75 dB. Det er med en kunde på jakt etter et par fargerike sokker og en lettbeint jazz-låt i bakgrunnen. Det er førjulstid og stemninga har nådd butikkene.

– Det er klart jeg kan bli litt lei av sangene, spesielt nå som vi spiller mye julemusikk, sier butikksjefen.

Butikk fikk klage

I 2016 fikk Arbeidstilsynet tips om at det ble «spilt svært høy musikk», eller «partymusikk», i en klesbutikk på Østlandet. De førte tilsyn, og butikken fikk pålegg om å måle støynivået og risikovurdere om volumet var helseskadelig for de ansatte.

Målingene konkluderte med at lydnivået var høyest rundt kassa, men at det ikke var helseskadelig. Etter støymålingene utarbeidet virksomheten en tiltaksplan. De ansatte måtte avklare internt hva som var akseptabel «partymusikk» og denne lydstyrken ble markert med tusj på lydkontrollen i kassa. Videre skulle alle ansatte informeres fra arbeidsgiver om støy og helseeffekter av dette. Hovedkontoret i butikkjeden måtte også utarbeide en plan dersom butikken ansatte en hørselshemmet medarbeider.

Fortsatt høy musikk

HK-Nytt har snakket med en av de ansatte i den aktuelle butikken som fikk tilsyn. Hun synes fortsatt lydnivået i butikken er for høyt etter hennes smak.

– På lørdager og nattåpen butikk skrus volumet opp. Lyden er så høy at vi nesten ikke hører hva kundene sier, og jeg får følelsen av å være på et utested, sier HK-medlemmet, som ønsker å være anonym.

Hun forteller at ledelsen i butikkjeden mener at salget øker når det spilles høy musikk. De ansatte får tilsendt hvilke sanger de skal spille, det eneste de kan påvirke er volumet.

– Jeg er glad i musikk og synes ikke det skal være helt stille i butikken. Men det er en grense for hvor høyt det kan være når du er på jobb i åtte timer, sier HK-medlemmet.

Detaljene avgjør

Thomas Ingebrigtsen trasker i handlegatene på Ski Storsenter. Han er daglig leder i Conversion, et lite firma som kartlegger kundeadferd i butikker og på kjøpesentre. Ski Storsenter er en av kundene hans. Han forteller at den typisk målbevisste kunden på et kjøpesenter kommer for å kjøpe én ting, for så å komme seg hurtig ut igjen. Men han mener at de fleste kunder kan påvirkes til å besøke flere butikker enn de hadde tenkt på forhånd. Og her kommer musikk inn i bildet.

– Det handler om å få kundene til å bli lengst mulig i butikken. Jo mer du ser, dess mer kjøper du. Det handler om den totale opplevelsen med lukt, lys og lyd. Hvis butikken spiller «den rette musikken» blir kunden værende lenger, og da legger de også igjen mer penger, sier han.

Toppstyrt musikk

For noen år tilbake jobbet Thomas som markedssjef for Diesel og deres flaggskipbutikk midt i en av Oslos travleste handlegater. Der eksperimenterte de ansatte mye med bruken av musikk. På lørdager satte de høytalerne på gata utenfor butikken, og dette dro kundene over dørstokken, forteller han. De hadde band som spilte inne i butikken og spillelistene var det de ansatte som styrte. Thomas og kollegene gjorde musikkvalg basert på egne erfaringer om salgstall og sanger som de mente passet til kundegruppen i butikken.

I dag mener han de fleste store butikkjedene har profesjonalisert dette. Kjedene har sine egne radiokanaler der musikkvalgene er skreddersydd fra morgen til kveld.

– Det er andre enn de ansatte som styrer musikken. Men det hindrer dem ikke i å dra ut ledningen og plugge inn sin egen musikk, sier han.

LIKER IKKE STØY: Eier og driver av klesbutikken Skonnord, Ole Henrik Backer, mener at for høy musikk går på bekostning av god service.

LIKER IKKE STØY: Eier og driver av klesbutikken Skonnord, Ole Henrik Backer, mener at for høy musikk går på bekostning av god service.

Martin Guttormsen Slørdal

God service + høy musikk = usant

I klesbutikken Skonnord på Ski Storsenter henger slips og skjorter sirlig plassert på rekke og rad. Skjortene er lyssatt slik at de gir deg følelsen av å være på et moderne museum. Hva som kommer ut av høytalerne her har eier og driver Ole Henrik Backer en viss innflytelse over. Han lar også de ansatte ta del i musikkvalgene.

– Det skal ikke være for mye støy. Vi er opptatt av å gi kundene god service og da er ikke musikken det viktigste, sier han.

Under HK-Nytts korte besøk spilles en rask pop-sang med utprega trommelyder. Desibelmåleren på telefonen spretter opp på 85 under refrenget. Ole Henrik synes sangen er støyete.

– Nei, nå ble det for mye trommer her, sier han.

Oppskriften på en slager

Har du som kunde tenkt over musikken på kjøpesentrene når du vandrer mellom butikkene? Kanskje drar du kjensel på en låt, i hvert fall likner den på noe du har hørt før. Hvis lyden ikke er for høy sniker den seg nemlig inn i øregangene nesten uten at du merker det.

Hans M. Borchgrevink er pensjonert hørselsforsker. Han har blant annet forsket på hva som avgjør om vi liker eller ikke liker musikk.

På 1970-tallet gjorde Borchgrevink rotteforsøk med musikk. Rottene hadde valget mellom å trykke på en pedal med dur­akkord, eller på en pedal med en tilsvarende dissonans (ulyd, red.anm). Rottene trykket flest ganger på durakkorden, men også noen ganger på dissonansen.

– Poenget er at harmoniske lyder passer best med hvordan øret analyserer lyd. Derfor har disse lydene størst mulighet for å bli gjenkjent og likt. Men lydene må variere mellom hva som er forventet og det uventede for den enkelte for å kunne påvirke oss, forklarer han.

HØRSELSFORSKERENS FUNN: Harmoniske lyder har størst 
mulighet til å bli gjenkjent og likt 
i menneskehjernen, sier Hans M. Borchgrevink

HØRSELSFORSKERENS FUNN: Harmoniske lyder har størst mulighet til å bli gjenkjent og likt i menneskehjernen, sier Hans M. Borchgrevink

Martin Guttormsen Slørdal

Heismusikk

På 1920-tallet begynte den amerikanske musikkradioen Wired Radio å sende ut musikk til forretninger og abonnenter. Firmaet skiftet etter hvert navn til Muzak. Muzak er opprinnelsen til en egen sjanger, bedre kjent som heismusikk. Muzak mente å kunne dokumentere at folk følte seg tryggere i heiser og at kunder på kjøpesentrene ble blidere (og dermed handlet mer) av denne musikken.

Borchgrevink forteller at Muzak mente deres musikk også økte de ansattes produksjon og trivsel på arbeidsplassen.

– Dette er musikk du nesten ikke legger merke til. Den egner seg godt til å overskygge bakgrunnsstøy og disse prinsippene brukes nok på kjøpesentre den dag i dag, tror Borchgrevink.

Tankegangen fra firmaet Muzak lever videre. I 2011 kjøpte nemlig selskapet Mood Media restene av firmaet. På Mood Medias nettside kan vi lese at de lover
sine kunder, som er fasjonable butikker i diverse kjøpesentre over hele verden, at hvis butikkene bruker deres kompetanse på musikk så vil kundene spise, handle og bli lenger i butikkene.

Egen radiokanal

Som mange andre store kleskjeder har Carlings en egen radiokanal. Danny Young er musikkrådgiver i Carlings. Han opplyser at alle de rundt 230 Carlings-butikkene i Norden og Polen spiller musikk fra den samme spillelista. Denne tjenesten har de satt bort til et eksternt firma.

– Men de ansatte kan også velge å sette på egen musikk så lenge det er kvalitet og at det matcher klærne og konseptet til Carlings, sier han.

Og det er Stian Ødegaard glad for. Han jobber som butikkmedarbeider hos Carlings midt i Oslo sentrum. Stian er glad i hip hop-musikk, og han setter også på sine egne favoritter.

– Jeg hadde blitt lei hvis jeg måtte høre den samme sangen gang på gang. Men her kan jeg velge å spille fra radiokanalen vår eller å sette på egen musikk med mobilen min. Det er viktig at den musikken ikke er for sær. Den må også passe for ei bestemor som kommer hit med barnebarnet sitt, sier han.

Stian forteller at de ansatte under markedsdager som Black Friday skrur opp volumet noen hakk.

– Det gjør vi for å få kundene inn i butikken. Men det må være en balansegang, det kan ikke være for høyt. Vi må kunne kommunisere med kundene, understreker han.

SETTER PÅ EGEN MUSIKK: Butikkmedarbeider Stian Ødegaard spiller musikk fra sin egen telefon hos kleskjeden Carlings.

SETTER PÅ EGEN MUSIKK: Butikkmedarbeider Stian Ødegaard spiller musikk fra sin egen telefon hos kleskjeden Carlings.

Martin Guttormsen Slørdal

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

25.01.2017
11:35
26.04.2017 16:46