Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Prisene øker mye raskere enn lønningene. Det betyr at folk flest får dårligere kjøpekraft i 2021. De siste 12 månedene har prisene økt med 5,1 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Da LO forhandlet lønn med NHO i vår håpet man at lønningene skulle øke litt mer enn prisene. I stedet får vi en kraftig nedgang i folks reallønner. Nedgangen har ikke vært større etter andre verdenskrig, som sluttet i 1945.

De økte strømprisene får hovedskylda for at prisene totalt sett har økt så kraftig i år.

Nedgang

Prisstigninga fra november i fjor til november i år er på 5,1 prosent. Det betyr at tilleggene som ble gitt ved årets lønnsoppgjør, langt fra er nok til å dekke opp veksten i prisene.

Den økonomiske ramma for frontfagsoppgjøret i vår ble satt til 2,7 prosent. Det betyr at gjennomsnitts-nordmannen får 2,7 prosent i lønnsøkning.

Dette var anslagene i april. Den gang trodde man at prisveksten i 2021 skulle bli 2,8 prosent. Høstens strømsjokk har forandret totalt på dette, og prisene øker nesten med det dobbelte.

Dette gjør at 2021 kan bli det året siden 2. verdenskrig, på 75 år, med størst nedgang i reallønna. Stort sett har kjøpekraften økt hvert år. Bare fem år de siste 75 årene har prisveksten vært større enn lønnsveksten.  Fra 1979 til 1981 var det nedgang i kjøpekrafta. Det var det også under jappetida i 1988. Sist lønnsveksten var lavere enn prisveksten var i 2016. Da gikk reallønna ned med 1,76 prosent. Før 2021 var 2016 det året med størst nedgang.

Konsumprisindeksen er satt sammen av prisveksten av forskjellige varer. Den desidert største veksten har vært innen bolig, lys og brensel. Prisveksten på dette har vært 16,1 prosent det siste året. Hvis en holder energiutgiftene utenfor har prisveksten vært på moderate 1,3 prosent.

Selv om den økonomiske ramma for årets lønnsoppgjør var på 2,7 prosent, betyr ikke det at lønnsveksten nødvendigvis har vært på 2,7 prosent. De endelige tallene for lønnsveksten i 2021 kommer først i midten av februar.