JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Stem nei til lønnsoppgjøret – hilsen klubben i Byggmakker

Frank T. Noem

Frank T. Noem

Katharina Dale Håkonsen

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til HK-Nytt på epost til hk-nytt@lomedia.no
Resultatet av lønnsoppgjøret i varehandelen er for dårlig, mener konsernklubben i Byggmakker. De oppfordrer medlemmene til å stemme nei.

2. nestleder i konsernklubben i Byggmakker Handel

I skrivende stund er det én uke igjen, én uke til å benytte medlemskapet i Handel og Kontor til det fulle. Dere har bare én uke igjen for å benytte deres rett til å bestemme hva vi skal mene om årets lønnsforhandlinger.

28. mai er datoen som er satt, da faller dommen for landsoverenskomsten, kontoroverenskomsten og lederoverenskomsten.

Én uke, til å åpne mailen, trykke på linken og stemme NEI.

I år, som alle år, er vårens høydepunkt når man får vite hva man kommer til å tjene og hvilke nye fordeler og rettigheter som kommer i tariffavtalene. Når jeg møter medlemmer, både i og utenfor Byggmakker, snakker vi ofte om lønnsforhandlingene. «Er du fornøyd med resultatet?» Det er et spørsmål jeg ofte stiller.

Svaret besvares ofte med et spørsmål i retur: «Jeg vet ikke, 12,45 kroner høres ganske bra ut, er ikke du fornøyd?» Spørsmålet gjør vondt, og jeg sitter igjen med en bitter bismak når jeg har sagt hva jeg mener.

Ja, 12,45 kroner per time er kjempebra det, hvis man ser det isolert opp mot tidligere lønn. Men realiteten er at man har fått 4 kroner fra de sentrale forhandlingene. Alt annet er en justering.

8,45 kroner er det man lå bak 92 prosent av gjennomsnittslønnen i bransjen, og er gitt gjennom garantilønnsordningen.

Det er en avtale som aldri var ment å være en del av de sentrale forhandlingene, en avtale som skulle heve en bransje som sakker akterut lønnsmessig.

For å si det litt enkelt; De som får 8,45 kroner fra 1. februar, har fått så mye mindre enn gjennomsnittet, at 8,45 tar oss til 92 prosent av gjennomsnittslønn.

Før forhandlingene ble det gitt tydelige signaler: «Vi skal holde garantien utenfor rammen». Hadde man klart det, ville 4 kroner i generelt tillegg tilsvart 1,8 prosent lønnsøkning, av en ramme på 5,2 prosent. Overhenget var beregnet til å være ca. 1,4 prosent, noe som betyr at vi egentlig burde klare å hente ut ca. 2 prosent i lokale forhandlinger.

Jeg har til gode å se at man i varehandelen klarer å hente ut mer i lokale forhandlinger enn hva som gis i sentrale forhandlinger, så vi i konsernklubben i Byggmakker frykter at varehandelen nok en gang blir taperne.

Hadde det enda vært slik, så hadde vi jo sett et lønnsoppgjør som kunne gitt rundt omkring 17 kroner per time for butikkansatte på trinn 6. Men så var det da slik at i år, som tidligere år, er garantien bakt inn i rammen. Da kan man hevde at bare lønnsøkningen tilsvarer 5,3 prosent på trinn 6, så kommer overhenget og sprenger rammen ytterligere.

Hvordan skal vi hente noe som helst i lokale forhandlinger? Slik vil det for alltid være, dersom vi alltid skal ha garantien som en del av rammen. Garantien er både god og viktig for oss, men den tetter ikke gapet verken innenfor egen bransje, eller mot andre yrker.

Klarer man derimot å holde garantien utenfor, vil man etter få år se at garantien blir vesentlig mye lavere, og man vil forhåpentligvis også se mer reelle forhandlinger. Da vil det faktisk være en ramme hvor man også kan forhandle om økt søndagstillegg eller høyere fagbrevtillegg.

Men man har jo tross alt oppnådd noe bra i denne runden også, et løfte om en kompetansereform. Kompetanse er vel og bra, men gir økt kompetanse økt lønn?

Eller er det meningen at vi skal handle smør og brød for takknemlige ord fra kunden som trengte hjelp? Vi mener at økt kompetanse bør gi økt avkastning, og dermed bør det også belønnes. Men hvem vet, kanskje tenker Virke og arbeidsgiverne det samme som oss.

Vi har jo også fått inn i tariffavtalen at det skal forhandles om ansiennitetstillegg på 10 og 15 års ansiennitet, men det er ikke lagt noen føringer for hva et minimum bør være.

Dette skal forhandles lokalt, så det går av den totale rammen dette også da. Da er det i alle fall ingenting igjen å forhandle om. I tillegg til har bedriftene fått fram til 31. desember 2025 til å innføre dette, så det er jo langt ifra noen realitet at vi får dette i år, og vi får det nok ikke neste år heller.

Vi må kanskje benytte rammen for 2025 på å forhandle fram ansiennitet, og i protokollene vil det stå: Trer i kraft 01.01.26.

Et siste punkt vi må trekke fram er at det ikke lenger foreligger et tilbud fra arbeidsgiversiden, de leverer nå sin egen liste med krav. Krav til endringer de ønsker i tariffavtalen for å ivareta arbeidsgiverne.

I år fyller LO 125 år. Det betyr at i 125 år har noen ildsjeler år etter år forhandlet fram våre rettigheter. 125 år med utvikling ønsker arbeidsgiversiden å endre på. Tenk litt på det også. For vår del er det fullt akseptabelt å være fornøyd med 12,45 kroner totalt sett, men det bør ALDRI være greit å forringe 125 år med hardt arbeid.

I løpet av disse årene har lavtlønte hatt en forkjemper i Sidsel Bauck, som ikke bare kjempet for de lavtlønte, men også hadde en klar røst i likestillingskampen, og spesielt for kvinner i varehandelen. I 1988, da hun ble leder av Handel og Kontor, stemte Sidsel imot lønnsoppgjøret fordi det ga for lite til lavtlønte. Vi mener det må være lov også i 2024.

Vi er både takknemlige og stolte over jobben forhandlingsutvalget gjør, men i år forventet vi mer. I år trengte vi mer. I år trengte vi, som Sidsel Bauck sa: «Ei lønn å leve av».

Så en hilsen fra oss i konsernklubben Byggmakker Handel: Bruk stemmeretten, og stem NEI.

Stem NEI til at garantien holdes innenfor rammen, stem NEI til 4 kroner i generelt tillegg, stem NEI til nye to år uten ansiennitetstillegg og stem for guds skyld NEI til at arbeidsgiversiden tror de kan komme inn og undergrave 125 års kamp for rettigheter.

Aktuell: To nye fagforeninger sier nei til lønnsoppgjøret i varehandelen

Les også: Ber medlemmene stemme nei til lønnsoppgjøret: Kan bli streik i varehandelen