Boligpolitikk
Slik vil LO løse boligkrisa
Rett på lån i Husbanken til flere og en satsning på ikke-kommersielle boligbyggelag er en del av oppskriften.
LETTERE Å FÅ STARTLÅN: Ordningen med startlån fra Husbanken bør utvikles slik at det blir et reelt alternativ for personer med vanlige inntekter, som skal etablere seg for første gang, mener LO.
Sissel M. Rasmussen
sissel@lomedia.no
ragnhild@lomedia.no
«Bolig er et grunnleggende velferdsgode og ikke en markedsvare», heter det i LOs nye boligpolitiske plattform.
Her tar LO blant annet til orde for at det må det bygges flere ikke-kommersielle utleieboliger for vanlige arbeidsfolk, og at flere får mulighet til å få startlån gjennom Husbanken.
Så langt i år har boligprisene steget med nesten 7 prosent, viser statistikk fra Eiendom Norge. Det er godt over forventet lønnsvekst for nordmenn flest.
Situasjonen på boligmarkedet gjør at mange med helt normale inntekter ikke får muligheten til å eie egen bolig, påpeker LO.
– Prisene for å leie en bolig i store deler av landet har blitt så høye at det er nærmest umulig å spare til egen bolig. Egenkapitalkravet for folk flest er vanskelig å opparbeide seg om du ikke har foreldre eller andre som kan stille opp, sier Kristin Sæther i LOs ledelse.
Vil gjøre det lettere å få lån i Husbanken
I 2021 satte LO-sekretariatet ned et boligpolitisk utvalg for å se på helheten i det norske boligmarkedet. Den nye boligpolitiske plattformen beskriver hvilke tiltak organisasjonen vil jobbe for i boligpolitikken framover.
Ett av tiltakene LO foreslår, er å styrke Husbanken.
Mens Husbanken tidligere fungerte som en boligbank for folk med vanlige inntekter, har den de siste tiårene vært brukt for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
Startlån gis til personer som har «langvarige problemer» med å få lån i vanlig bank, og ordningen er behovsprøvd. Det er dessuten store forskjeller mellom kommunene i hvem som får innvilget lån.
Nå vil LO at Husbanken skal gå mer i retning av hvordan den fungerte tidligere, forklarer LO-sekretær Kristin Sæther.
– Når vi sier at Husbanken skal være et boligpolitisk verktøy, betyr det at flere må få lån, ikke bare de vanskeligstilte. Den må sikre langsiktig finansiering og gi en reell mulighet til alle førstegangsetablerere, sier hun.
Videre må det bygges mer, både studentboliger og andre boliger, understreker Sæther.
Aktuelt: – Betaler du dyr husleie, har du også råd til lån
Her er noen av tiltakene LO vil jobbe for
• Styrke Husbanken som et boligpolitisk virkemiddel, blant annet ved å utvide Husbankens samfunnsoppdrag.
• Utvikle startlånsordningen til et rettighetslån og som alternativ til lån i private banker.
• Få på plass et lovverk som definerer ikke-kommersiell boligbygging.
• At en viss andel av bebyggelsen skal kunne forbeholdes ikke-kommersielle boligbyggelag.
• Øke andelen nye boliger som selges ved hjelp av alternative modeller for boligkjøp, for eksempel leie-til-eie og deleie.
• Begrense omfanget av boliger som brukes til korttidsleie for turister, for eksempel gjennom Airbnb.
• Utrede en regel som gjør det mulig for kommunene å stille krav til utbygger om at en viss andel av boligene reserveres til kommunale boliger, og at kommunen får mulighet til å kjøpe eller leie leilighetene under markedspris.
• Øke bostøtten og heve inntektsgrensen.
• Utrede om en kan etablere et nytt statlig tomte- og utbyggingsselskap som kan bygge leilighetsbygg sammen med kommuner og statlige aktører.
• Undersøke om endringer i skattesystemet kan bidra til lavere boligpriser og å motvirke boligspekulasjon.
• Utrede muligheten for å styre profesjonelle leieaktører gjennom konsesjoner. For eksempel ved at nivået på husleie sone-reguleres med utgangspunkt i taksering eller ligningsverdi.
• Etablere en statlig lånemodell gjennom Husbanken som kan bidra til utbygging av flere ikke-kommersielle utleieboliger.
• Sikre en ny og forbedret husleielov
• Styrke kravene til bokvalitet for å motvirke trangboddhet og «hyblifisering», altså at en bolig deles opp i flere små hybler for utleie.
• Utrede et eget tilsynsorgan for leiemarkedet, som kan kontrollere at utleier ikke bryter loven.
Plattformen ble vedtatt av LOs sekretariat 28. oktober.
Ikke-kommersielle utleieboliger
LO mener også at det bør bygges opp en allmenn boligsektor, som ikke er profittbasert.
I Danmark bor rundt 1 million mennesker i såkalte allmenne boliger i Danmark. Dette er boliger som ikke leies ut til markedspris, men til en regulert pris.
– Vi ønsker at Husbanken skal gi finansiering til utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger, slik at det blir lettere å finne rimelige boliger der jobbene er. Dette gjelder både i by og bygd, sier Sæther.
– LO vil ha ny giv i boligpolitikken. Vi vil ha en bredere boligpolitikk med mindre behovsprøvde og markedsorienterte løsninger, sier Kristin Sæther fra LOs ledelse.
André Kjernsli
LO-sekretæren understreker at kommunene kan stille krav til utbyggere når de selger tomter, for eksempel at 25 prosent av de leilighetene i et byggeprosjekt, skal være rimelige utleieenheter for langtidsleie.
– Det er alminnelig i Sverige, så hvorfor ikke her? For 40 år siden var målet at alle skulle ha et godt sted å bo. Det er på tide å gjøre noe. Det er mer prekært enn noen gang, mener Sæther.
Sæther tror at boligpolitikken kommer til å bli en stor del av valgkampen.
– Folk bruker en enormt mye større andel av lønna si på bolig enn før.
Les også: Mads og Marie betaler 9000 kroner for en tomannsbolig på 130 m² i København
LO skuffet over regjeringen
Kristin Sæther sier at LO er skuffet over regjeringen. Hun trekker fram både ny husleielov og satsingen på Husbanken.
Et viktig krav for LO har vært å få på plass en ny husleielov som sikrer leietakere bedre rettigheter.
I forhandlingene om statsbudsjett for 2023 ble regjeringen enig med SV om at det skulle legges fram en ny husleielov i inneværende stortingsperiode.
Regjeringen oppnevnte et utvalg som skulle komme med forslag til hvordan leietakernes rettigheter kunne styrkes.
Men i statsbudsjettet i oktober varslet regjeringen at den likevel ikke ville legge fram noen ny husleielov i denne perioden.
– Det ser ikke ut til at det blir fulgt opp, og det er skuffende, sier Sæther.
Regjeringen begrunner utsettelsen med at den ikke ønsker å forhaste seg, men vil ha en grundig lovprosess.
– Vi i LO vil være pådrivere for å sikre en ny og bedre husleielov for dem som ikke kan kjøpe bolig. Husleielovutvalgets arbeid bør legges fram for Stortinget i denne perioden, noe LO vil jobbe for skal skje, slår Sæther fast.
Mer til Husbanken
LO mener også at Husbanken bør få minst like mye i låneramme i 2025 som i år. I forslaget for neste års statsbudsjett har regjeringen lagt 29 milliarder på bordet. Det er tre milliarder mindre enn Husbanken fikk i 2024.
– I en tid med store utfordringer på boligmarkedet, både for de som kjøper og de som leier, trenger Husbanken større rammer, ikke mindre, sier Sæther.
Bostøtteordningen har heller ikke holdt tritt med prisutviklingen i boligmarkedet og dekker en stadig mindre del av mottakernes faktiske boutgifter.
I sin boligpolitiske plattform sier LO at bostøtten må økes, slik at den speiler de faktiske utgiftene til mottakerne.
Plattformen skal supplere LOs handlingsprogram og være et verktøy for å drive fram en mer aktiv boligpolitikk, fastslår LO.
Flere saker
300 000 ansatte dropper sosiale jobb-arrangement på grunn av kollegers drikking, ifølge forskning ved Folkehelseinstituttet.
Colourbox
Mange dropper julebord på grunn av kollegers drikking
LO og leder Peggy Hessen Følsvik bryter samarbeidet med NHO og leder Ole Erik Almlid.
Tormod Ytrehus
LO bryter samarbeidet med NHO: – Grovt tillitsbrudd
Kundene har ikke mer lønn å handle for selv om butikkene åpnes en ekstra ukedag.
Brian Cliff Olguin
Høyresida vil ha søndagsåpne butikker, uten å lytte til de som jobber der
NHO og Nina Melsom har ingen tradisjon for å åpne opp for andre krav enn lønn i et mellomoppgjør.
Kasper Holgersen
NHO stenger døra for sykelønn i neste lønnsoppgjør
Handel og Kontor-leder Christopher Beckham og NTL-leder Kjersti Barsok.
Herman Bjørnson Hagen/Leif Martin Kirknes
NTL og HK har blitt enige om hvor medlemmene skal være
Forbundsleder Christopher Beckham er spesielt bekymret for de lavest lønte dersom kutt i sykelønna blir en realitet.
Brian Cliff Olguin