Jobbkrisa:
Seniorforsker mener det vil se mørkt ut i varehandelen lang tid framover
Mange av dagens nesten 200.000 arbeidsledige kommer ikke fra bransjer som er hardest rammet av koronakrisen, påpeker forsker – og advarer om langsiktige konsekvenser for mange.
LANGTIDSLEDIGE?: Omorganiseringer og strukturelle endringer kan føre til langtidsledighet i varehandelen, spår seniorforsker Simen Markussen.
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
– Reiseliv, luftfart og kulturarrangører er direkte rammet av smitteverntiltakene og vil trolig komme til hektene ganske raskt etter at myndighetene fjerner dagens restriksjoner. Sjansene for langtidsledighet er derimot større i industrien og i varehandelen. I disse bransjene er ledighetsbildet mer sammensatt, sier seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret til FriFagbevegelse.
Ikke direkte koronapåvirket
194.600 personer var i november registrert som arbeidssøkere hos Nav. Men mange av dem kommer fra bransjer som ikke er hardest rammet av korona. I høst tilhørte store deler av andelen ledige varehandelen (16 prosent) og industrien (10 prosent).
Les også: Sosial nedstengning ga flere arbeidsledige – øker for første gang siden mars
– En del av ledigheten i disse bransjene er ikke bare koblet til koronaen og strenge smitteverntiltak. Det kan være at bedrifter haltet og slet i motbakke før pandemien brøt ut, eller benyttet seg av nedgangstidene til å omorganisere og effektivisere, forklarer Frisch-forskeren.
Ligget brakk siden mars
Bransjer som ikke er like avhengig av at myndighetene letter på koronatiltakene, vil derfor bruke lengre tid på å gjenoppta normal drift, påpeker Markussen. Det er for eksempel ventet fall i oljeinvesteringer og en del av eksportmarkedet i industrien.
Seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret.
Leif Martin Kirknes
– Når vi ser at mange av de ledige kommer fra industrien og varehandelen, er utsiktene for å komme tilbake i jobb også dårligere, sier han.
Les også: Tillitsvalgte laget julekalender til de permitterte medlemmene sine
Det er helt annerledes for reiseliv og og for eksempel festivalarrangører. Disse bransjene er direkte rammet av smitteverntiltak og har mer eller mindre ligget nede siden mars og april.
– Hvis alt plutselig var tilbake til normalen over natta, ville det ha blåst nytt liv i de hardest rammede bransjene, sier Markussen, og bruker gjenåpningen av virksomheter med én til én-kontakt, som frisører, hudpleiere, tatovører og massører, som eksempel. Disse bransjene hadde vært stengt i halvannen måned i mars og april og berørte drøyt 33.000 arbeidsplasser.
Og for flyselskapene vil en normal hverdag være alfa og omega. Det blir nemlig flere arbeidssøkere av lavere drift, færre flyavganger og permitteringer ved flyplasser og hoteller.
Dystert for norsk næringsliv
Også NHOs ferske medlemsundersøkelse blant knappe 4.000 bedrifter viser at både luftfarten og reiselivet, i tillegget til transportsektoren, sliter tungt nå.
Næringer som overnatting og servering har størst problemer. Antallet permitteringer har økt fra 5,5 prosent til 8 prosent, og flere bedrifter enn før frykter konkurs.
MELD DEG PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV
– Vi har ikke kunnet reise til utlandet eller fått lov til å gå på arrangementer med et større publikum. Men når myndighetene slipper opp igjen og vaksineringen begynner, er det ingen grunn til å tro at folk vil la være å reise, legge seg inn på hoteller, spise på restauranter eller oppsøke kulturbegivenheter som før, mener Markussen.
Teknologi endrer reisemåte
I tiden etter koronaen vil det trolig bli færre jobbkonferanser og forretningsreiser, lyder spådommen fra seniorforskeren ved Frisch-senteret.
– Videomøtene har gjort sin entre og kommet for å bli, men teknologien vil ikke sette en stopper for all reising. Om det blir på samme nivå som før, eller litt under, er vanskelig å si, men trafikken vil ta seg opp raskt, sier han.
Men det samme vil ikke nødvendigvis skje for industri og varehandel, altså.
– Forskning sier at man må regne med langsiktige konsekvenser for dem som mister jobben sin. For å gjøre ventetiden kortest mulig med å få ledige tilbake i jobb, vil det kreve mye av Nav. Når etaten får så mange nye brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet, sier Markussen.
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

