Konsekvenser for arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte eller fra samfunnet er fraværende i straffeloven, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.
Jan-Erik Østlie
LO om trygdesvindel under korona:
Permitterte arbeidstakere kan straffes for å stille til «dugnad» – mens arbeidsgiver går fri
Arbeidsgivere som svindler slipper altfor lett unna, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.
torgny@lomedia.no
De som mottar dagpenger fra Nav samtidig som de har jobb, kan vente seg fengselsstraff hvis de tjener over 100.000 kroner.
Høyesterett har slått fast at de som blir dømt for trygdesvindel for større beløp enn grunnbeløpet i folketrygden (for tiden 99.858 kroner) skal idømmes ubetinget fengsel.
Les også: Butikkansatte krever korona-tillegg
Det var i 2013 Høyesterett slo fast at en mor som var enslig forsørger, måtte i fengsel etter at hun hadde mottatt 87.000 kroner for mye i sosialhjelp. Hun mottok hjelp samtidig som hun hadde arbeidsinntekt.
I dommen slår Høyesterett fast at for tidligere ustraffede personer, går grensa mellom samfunnsstraff og ubetinget fengsel på grunnbeløpet i folketrygden (1G).
Sparer lønnsutgifter
Det har det siste kommet inn flere meldinger om at bedrifter som permitterer, lar folk arbeide videre. Hvis de da mottar lønn, blir det trygdesvindel, men det blir også betraktet som trygdesvindel selv om de ikke mottar noen form for godtgjørelse fra arbeidsgiveren.
Som FriFagbevegelse tidligere har vist, har enkelte arbeidsgivere brukt den kraftige økningen i arbeidsledigheten, til å spare lønnsutgifter for bedriften. Noen har innkalt permitterte til «dugnad», andre har det som et forretningskonsept å snyte staten.
Les også: Permitterte hotellansatte blir bedt om å stille på «dugnad» på jobben (ekstern lenke)
Levere meldekort
– Vi tror det er en fare for at profesjonelle og organiserte kriminelle aktører vil ønske å utnytte de tillitsbaserte støtteordningene, uttaler konstituert Økokrim-sjef Hedvig Moe til VG torsdag 16. april.
En permittert eller arbeidsløs skal en levere meldekort til Nav hver andre uke. På kortet skal det stå om en har jobbet eller ikke. Den ansatte må føre opp alle timer med arbeid og lønn på meldekortene. Disse timene blir trukket fra når dagpengene utbetales.
Jobber man mer enn 60 prosent i løpet av meldekortperioden på 14 dager, har man ikke rett til dagpenger i denne perioden.
ABONNER PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV
Ifølge Økokrims trusselvurdering var det i 2019 totalt 881 personer som ble anmeldt for urettmessig å ha mottatt totalt 139 millioner kroner i trygd. Mesteparten av disse sakene dreide seg om svindel med dagpenger, hvor mottakerne hadde inntekt og unnlot å informere Nav.
Trygdesvindel
– Hva hvis du jobber gratis for arbeidsgiveren, jobber «dugnad»?
– Dersom den ansatte velger å jobbe gratis for arbeidsgiver, må timene likevel føres på meldekortene. Dersom timene med arbeid ikke føres på meldekortene, risikerer man krav om tilbakebetaling. Man risikerer også straffansvar, svarer Nav kontroll i en epost på Frifagbevegelses spørsmål.
De skriver også arbeidsgivere kan bli ansett som medvirker til trygdesvindel.
– Vi har tidligere påpekt at konsekvenser for arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte, såkalt lønnstyveri eller fra samfunnet er fraværende i straffeloven, skriver LO-sekretær Trude Tinnlund i en epost til FriFagbevegelse.
Stjeler fra ansatte
– Mange arbeidstakere kan bli presset til å stille på «dugnad» i frykt for å miste jobben. Problemet er at det er arbeidstakerne som sitter igjen med straffen, mens arbeidsgiver går fri. Det er ikke rettferdig, skriver Tinnlund.
LO vil ikke gå inn på en vurdering av hva som er rettferdig og rimelig straffenivå. Men de har påpekt problemet med at arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte og samfunnet ikke blir straffet.
LO og Fagforbundet hadde avtalt et møte med Arbeids- og sosialdepartementet om denne problematikken, men på grunn av korona-situasjonen er møtet utsatt.
