NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Gorm Kallestad/NTB

Nivået på AFP-pensjonen holder seg høyt. Men langt færre kvinner enn menn får AFP

Utvalget som har evaluert AFP mener at ordningen fungerer godt. Men de strenge kravene for å få AFP skaper problemer.
07.12.2017
11:44
07.12.2017 15:30

torgny@lomedia.no

Færre kvinner enn menn har nytte av den nye AFP-ordningen. Det kommer fram i AFP-evalueringen som partene i arbeidslivet la fram i dag. Samtidig viser evalueringsrapporten at nivået på AFP-utbetalingene har blitt opprettholdt.

– Rapporten viser at AFP er en god ordning for svært mange arbeidstakere, men også at den har noen svakheter, sier LOs leder, Hans-Christian Gabrielsen i en pressemelding.

Erling Magne fikk feil pensjon i 20 år – nå får han endelig etterbetalt pengene

Færre kvinner

I den gamle AFP-ordningen var det flere kvinner enn menn som tok ut AFP. Dette har snudd og nå har menn et markert høyere uttak enn kvinner.

Rapporten antyder at årsaken kan være at kvinner forventer å leve lenger, og hvis de tar ut AFP vil det gå på bekostning av pensjonsutbetalingene resten av livet. Kvinner har gjennomsnittlig dårligere opptjening enn menn. Gjennomsnittlig utbetaling av ny AFP for kvinner utgjorde 87 prosent av menns i 2016.

Her kan du lese hele rapporten

3,5 milliarder kroner

Nesten 60 000 personer mottok ved utgangen av 2016 AFP. Til sammen blir det utbetalt rundt 3,5 milliarder kroner til pensjonistene, av dette betaler Staten 1,6 milliarder. Nå blir ordningen evaluert. I dag la partene fram evalueringsrapporten.

Avtalefestet pensjon (AFP) ble opprettet i 1988 som en tidligpensjonsordning for sliterne. Som en del av pensjonsreformen ble det i 2008 inngått en ny AFP-avtale.

Før var ordningen en ytelse som ble utbetalt bare til «sliterne» som pensjonerte seg tidlig, og den ble betalt ut fram til de gikk av med «vanlig alderspensjon»

Nå er ordningen gjort om til en livslang tilleggsytelse. Det er også mulig å jobbe ved siden av at en mottar AFP.

Mottakere av AFP fordelt på kvinner og menn. 2011–2016

Mottakere av AFP fordelt på kvinner og menn. 2011–2016

Evalueringsrapporten

Fire forutsetninger

I 2008 ble det avtalt at den nye AFPen skulle evalueres i løpet av 2017. Nå er rapporten klar.

Da den nye AFPen ble innført i 2008 var det fire forutsetninger som skulle være oppfylt:

• Pensjonsnivået ved 62 år skulle opprettholdes

• Det skulle fortsatt være mulig å gå av ved 62 år

• Det skulle lønne seg å arbeide framfor å pensjonere seg

• Bedriftens kostnader skulle ligge på det samme nivået

I hovedsak er disse målsettingene oppfylt.

Levealdersjustering

I rapporten heter det at pensjonsnivået ved 62 år ble opprettholdt ved omleggingen av folketrygdens alderspensjon og AFP fra 2011.

Pensjonen til den enkelte vil være på samme nivået også framover, hvis hvert årskull står to måneder lengre i arbeid fram til og med 1962-kullet, og deretter med én måned. Hvis yngre årskull fortsatt går av som 62 åringer, vil pensjonsnivået falle. Da vil levealdersjusteringen slå inn. Levealdersjustering innebærer at folk må jobbe lenger for å få samme pensjon, hvis leveralderen i befolkningen øker. Hvis levealderen øker og folk ikke jobber lenger, vil pensjonen synke. Det betyr også at de som ikke klarer å jobbe lengre, vil oppleve lavere pensjon, noe som bekymrer LO.

Utvalget som har vurdert ordningen har bestått av LO og NHO med representanter fra Arbeids- og sosialdepartementet som observatører. I tillegg har det vært en referansegruppe som har bestått av representanter for Virke, Spekter, Finans Norge og YS.

Økte utbetalinger

Utvalget mener også at ordningen fungerer som forutsatt. Det er fortsatt mulig å gå av ved 62 år for de som jobber i bedrifter omfattet av AFP. Samtidig viser det seg at ansatte i AFP-bedrifter står lengre i arbeid etter omleggingen som trådde i kraft fra 2011, enn med den gamle AFP-ordningen. Dette var et mål med omleggingen av pensjonssystemet: At folk skal stå lenger i jobb.

Fram til nå har utbetalingene til AFP vært som forventet både for staten og arbeidsgiverne, men det har vært flere som har tatt ut ytelsen enn forutsatt. Det er også ventet at andel AFP-mottakere vil øke og dermed utbetalingene fra ordningen. Hvis en velger å opprettholde dagens nivå på AFP-ytelsene, vil det føre til at bedriftenes utgifter vil øke fordi antall AFP-mottakere vil øke.

Problemer

Men rapporten peker på noen problemer med den nye AFP-ordningen.

Det er strenge krav til opptjening, og de som mister retten til AFP kan tape så mye som én million kroner. Rapporten skriver at det er vanskelig å forsvare at noen etter mange år i en AFP-bedrift mister retten på grunn av forhold den enkelte ikke kan kontrollere eller påvirke.

Yngre arbeidstakere verdsetter ikke AFP. Det er uklart for de yngre aldersgruppene om de faktisk får rett til denne tidligpensjonen fordi de ikke vet hvordan jobbsituasjonen deres vil være når de har fylt 55 år. Det er først etter en fyller 55 år en begynner å tjene opp rettigheter i ordningen. Arbeidslivet før 55 åre har ingen betydning for rettighetene til AFP.

Argument mot organisering

Bedrifter som har få eller ingen ansatte i jobb til pensjonsalder, har liten eller ingen nytte av AFP. Likevel må bedriften betale inn premie til ordningen hvis de ønsker å være organisert. Mange arbeidsgivere bruker dette som et argument mot organisering og tariffavtale.

Utvalget innrømmer at ordningen i 2011 gikk fra å være målrettet for å sikre at sliterne kunne opprettholde et anstendig inntektsnivå til å bli et livsvarig tillegg for alle. Dette innebærer at de som fortsetter å jobbe, kan få meget gode inntekter selv om man starter uttaket allerede fra 62 år.

Hvem er kvalifisert

Det er også stor usikkerhet rundt hvordan reglene for å få AFP slår ut. For å være kvalifisert til å motta AFP må en være ansatt i en bedrift med AFP sju av de siste ni årene før en fyller 62 år.

Dersom bedriften som en 61-åring er ansatt i, går konkurs, mister den ansatte retten til ytelsen, og har ingen mulighet til å opparbeide disse rettighetene igjen. Hvis en hadde planlagt å gå av med pensjon som 62-åring, må en plutselig arbeide fem år lenger. Det heter også i regelverket at en må være arbeidstaker i en AFP-bedrift sammenhengende i de siste tre årene før 62 år for å være kvalifisert til å motta AFP.

LO er bekymret for at noen faller uforskyldt ut av ordningen mot slutten av karrieren. LO peker på at det ofte er de mest utsatte gruppene i arbeidslivet.

– Det er svært urettferdig for de det rammer, sier Gabrielsen.

Det er grunn til å tro at LO vil jobbe hardt for å tette disse hullene i AFP-regelverket.

Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»

Får ingen AFP

En ekstra problemstilling gjelder de med lav inntekt. Folketrygden er lagd slik at hvis en tar ut pensjon tidlig får en mindre pensjon per år.

For at alle skal ha en anstendig alderspensjon ved 67 år får ikke de med en lav inntekt gå av før de har fylt opp pensjonskapitalen sin til et nivå som gir dem en skikkelig ytelse.

For å ta ut AFP må en også ta ut Folketrygden. Siden de med lav inntekt blir nektet å ta ut Folketrygden blir de også nektet å ta ut AFP selv om de oppfyller alle de andre AFP-kriteriene.

Bare ansatte i minst 20 prosent stilling og med en pensjonsgivende årsinntekt som overstiger gjeldende grunnbeløp i Folketrygden (kr 93 634) oppfyller kravene i ordningen.

Lars Johnny havnet i pensjonsfella. Nå får han ikke AFP

Slik unngår du AFP-smellen

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

07.12.2017
11:44
07.12.2017 15:30