Debatt
«Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»
Vårt samfunn er bygget på prinsippet om rettferdig fordeling der vi skaper og deler.
Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.
André Kjernsli
Den politiske situasjonen vi nå står i krever at vi, mer enn noen gang tidligere, lykkes med fordelingspolitikken.
Det betyr at de som i en årrekke har tjent seg søkkrike på foredling av fellesskapets naturressurser nå må bidra mer enn det de har gjort tidligere.
Vi står i en ekstrem situasjon med krig i Europa. Prisene øker, rentene går opp og det er ikke lenger økonomisk forsvarlig å tappe oljefondet for å få statsbudsjettet til å gå opp. LO har vært krystallklare på at arbeidstakere og velferdsstaten må skjermes.
I en så alvorlig tid, er det av avgjørende betydning at vi lykkes med å bevare den norske modellen.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet sine forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk, med et høyt vektfradrag, er sunn økonomisk politikk. I krisetider er det et viktig sosialdemokratisk prinsipp at de med de sterkeste skuldrene, også er de som bærer den tyngste bør.
Flere laksebaroner har de siste dagene spådd hele næringens død, dersom regjeringens skatteforslag skulle bli en realitet. Disse påstandene har ingen rot i virkeligheten.
I Norge har vi lange tradisjoner for at selskaper som tar fra våre felles naturressurser, også gir noe tilbake. Den norske petroleumsnæringen har blomstret selv med en petroleumsskatt på 78 prosent.
Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, nå som de blir nødt til å dele litt mer av sin vanvittige rikdom med fellesskapet.
I tillegg til grunnrentebeskatning på havbruk har regjeringen foreslått å øke grunnrenteskatten for vannkraften, samt å innføre den på vindkraft. Inntektene fra regjeringens skatteforslag er anslått til å ligge på 33 milliarder kroner.
Disse ekstra inntektene er helt avgjørende for å trygge velferdsstaten og å ruste den bedre for fremtiden.
Vi lever nå i en tid der matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre. Den enorme verdiskapningen som samfunnet sammen klarer å skape, skal regjeringen nå omfordele mer rettferdig.
En mer rettferdig fordeling skaper et mer rettferdig samfunn.
Kronikk: «Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»
Les også: På høy tid med lakseskatt, mener HK
Flere saker
Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail har de siste årene tjent milliarder.
Lise Åserud / NTB
Dagligvarekjedene soper inn på høye matpriser: – Rammer lønnstakerne
At sykefraværet er spesielt høyt nå, er en myte skapt av høyresiden og NHO. Det mener fagforbundets leder Mette Nord.
Kasper Holgersen
De med høy lønn er mest positive til kutt i sykelønna
Det høye sykefraværet er bakteppet for konflikten om sykelønnen mellom LO og NHO.
Hanna Skotheim
Sykefraværet har vært ganske stabilt i flere tiår, mener forsker
Selv med reklame for prislås viser det seg at matvareprisene er med på å holde prisveksten oppe.
Kasper Holgersen
Matprisene fortsetter å straffe de fattigste
Kjersti Haugland i DNB anslår en reallønnsvekst på 1,5 prosent i 2025. Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror det blir et godt år for lommebøkene til nordmenn flest.
DNB/Eika Gruppen
Mer penger i lomma for mange i 2025
Arbeiderne ønska et sterkere vern mot oppsigelser i Walmart.
Sue Ogrocki / AP / NTB