Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal

martin@lomedia.no

Utvidede permitteringsregler

Stian Flobergseter, tillitsvalgt for Fellesforbundet i Betonmast i Trondheim

Stian Flobergseter jobber som tømrer for Betonmast i Trondheim, og er tillitsvalgt på arbeidsplassen.

Han er litt trøtt dagen etter stortingsvalget. Flobergseter satt oppe og fulgte med på valgsendingene til rundt midnatt.

Martin Guttormsen Slørdal

Tømreren sitter selv i kommunestyret for Arbeiderpartiet (Ap) i Stjørdal kommune.

Han har klare forventninger til hva Ap-regjeringen skal levere nå etter valget.

– Sykelønnsordningen skal ikke røres og AFP-ordningen må beholdes. Regjeringen må også legge til rette for et organisert arbeidsliv, sier han bestemt.

Stian Flobergseter forteller at byggebransjen er inne i noen bølgedaler nå. Selv om han og kollegene har nok å gjøre, så vet han at det er ikke er slik for alle.

Derfor skulle han ønske at permitteringsreglene var mer fleksible enn de er i dag. Dette håper han regjeringen gjør noe med.

I januar i år sa arbeidsminister Tonje Brenna at hun var åpen for at reglene kunne endres slik at ansatte kunne være permittert i 52 uker – mot 26 uker slik reglene er i dag.

– Fram til nå har jeg avvist å endre permitteringsreglene, men nå er jeg åpen. Vi skal se hva vi kan gjøre, sa Brenna til FriFagbevegelse i januar.

I april satte Brenna foten ned for en utvidelse av permitteringsperioden.

Det synes ikke Flobergseter noe om.

Han mener at mer fleksible regler er en løsning i nedgangstider.

– Det kan hindre at ansatte med mye kompetanse blir sendt ut av døra og forsvinner. Når oppdragene tar seg opp igjen har vi behov for dem, men da er de og kompetansen borte. Gode folk som slutter er vanskelig å få tilbake, sier han og understreker at han snakker på et generelt grunnlag.

Tømreren er også opptatt av at legges til rette for nok lærligplasser og arbeid i andre enden, for elever som velger bygg- og anleggsteknikk.

– Vi kan ikke utdanne folk og så finnes det ikke noen som kan ta imot dem. Det er dårlig samfunnsøkonomi, mener han.

Bedre kommuneøkonomi

Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Fredrikstad kommune

– Jeg er bare veldig lettet.

Det sier Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i Fredrikstad kommune, etter at det ble flertall for rød side i stortingsvalget.

Forebyggende arbeid ligger lagelig til for hogg når kommuneøkonomien er stram, påpeker Ole Martin Kolberg. Han er hovedtillitsvalgt for FO i Fredrikstad kommune.

Privat

De rødgrønne partiene har til sammen fått 87 mandater på Stortinget, mot blå sides 82 mandater. Dermed er det klart at Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.

Ole Martin Kolberg har klare forventninger til Støre-regjeringen.

– En styrket kommuneøkonomi står øverst på lista på. Kommunene, og særlig lavinntektskommuner, har større oppgaver å løse enn vi er finansiert for, sier han til LO-Aktuelt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdommen er på vei ned i Norge. Men i Nedre Glomma-regionen er det fortsatt mange som vokser opp i lavinntektsfamilier, forteller Kolberg.

Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg topper nemlig statistikken over andelen barn som vokser opp i familier vedvarende lavinntekt.

Samtidig kuttes det innenfor helse, velferd og forebyggende tiltak, påpeker Kolberg.

Nylig meldte Fredriksstad Blad at flere barneskoler i Fredrikstad har laget egne inngjerde områder i skolegården for utagerende barn.

Kommunen har ikke nok plasser for tilrettelagt opplæring og forsvarer tiltaket med at de på denne måten kan la barna få leke fritt uten konstant tilsyn fra voksne.

Kolberg mener dette er ett av flere eksempler på at bemanningen i oppvekstsektoren er for lav og at kommunen ikke har økonomi til å gi innbyggerne det tilbudet det er behov for.

– Fredrikstad kommune går mot et dundrende underskudd. Støre-regjeringen har faktisk styrket kommuneøkonomien noe, men det monner ikke, sier Kolberg.

Hans klare bestilling til regjeringen er derfor at kommuneøkonomien må styrkes, og at midlene må øremerkes for å hindre at økte overføringer blir brukt på andre formål.

– Vi må ha miljøterapeuter inn i skolen i hele, faste stillinger. Det kan være et godt sted å begynne. 

Økt bemanning og gratis arbeidstøy

Maren Oddvang, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst i Oslo

Økt bemanning til skole, barnehage og SFO står øverst på ønskelista også for Maren Oddvang, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst i Oslo.

– Vårt største ønske er økt bemanning. Vi blør. Det er så få på jobb. 

FAGFORBUNDET: Maren Oddvang

Øystein Windstad

En fersk undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer viste at 65 prosent av barnehageassistentene og 62 av barne- og ungdomsarbeiderne mener bemanningen er for lav til å kunne gjøre en forsvarlig jobb.

Mer enn sju av ti oppgir at det ofte er travelt og stressende på jobben.

Bemanningsnormen i barnehagene brukes som et tak, ikke et gulv, påpeker Oddvang.

Når bemanningen i utgangspunktet er lav, er det sårbart når ansatte blir syke.

– Det blir en ond spiral. Når det ikke settes inn vikarer, sliter det på de ansatte som er igjen. Færre og færre orker å stå i det over tid, sier hun.

Også Oddvang er opptatt av at penger til økt bemanning må øremerkes.

I statsbudsjettet for 2025 forhandlet SV fram en halv milliard kroner til økt bemanning i barnehagene. Midlene ble ikke øremerket.

Under Støre-regjeringen har maksprisen på barnehage blitt satt betydelig ned. Den er nå på 1200 kroner per måned. SV gikk til valg på gratis barnehage.

Maren Oddvang sier det er kjempefint at regjeringen setter ned barnehageprisen, men at økt bemanning nå må komme først.

– Har du ikke nok folk på jobb, får ikke barna det tilbudet de skal ha, sier hun. 

Arbeidstøy

En annen sak som er viktig for medlemmene, er gratis arbeidsklær. Arbeiderpartiet har gått til valg på at alle ansatte som må bruke arbeidsklær i jobben, skal få dekket nødvendig arbeidstøy av arbeidsgiver.

For ansatte i barnehager og skoler som er ute i allslags vær, er det en løfte det er viktig at regjeringen leverer på, understreker Oddvang.

– Vi ønsker et lovkrav som sier at du skal ha det utstyret du trenger for å kunne gjennomføre jobben. Da må det komme penger på bordet, sier hun.

Pensjon og Palestina

Charlott Pedersen, regionleder for Handel og kontor Øst

– Jeg er glad nå!

Det utbryter Charlott Pedersen, regionleder for Handel og kontor Øst.

Hun understreker at seieren til venstresiden gjør det langt lettere å styrke vilkår og rettigheter for arbeidstakere.

Ylva Seiff Berge

– Vi forventer et videre godt samarbeid mellom partiene og fagbevegelsen. Vi ser også fram til å jobbe med dem som kom «seilende» inn fra sidelinjen, sier hun.

Miljøpartiet De Grønne brøt sperregrensen for første gang, og går fra tre til åtte mandater på Stortinget.

– Hva er det viktigste regjeringen må levere på nå?

– Minstesatsen på obligatorisk tjenestepensjon må fort opp. Venstresiden og fagbevegelsen er skjønt enige om økningen, og jeg skjønner ikke hvorfor dette drar ut i tid, sier Pedersen.

Arbeiderpartiet har lovet å øke minstesatsen i den obligatoriske tjenestepensjonen, en ordning som arbeidsgiver oppretter for sine ansatte.

Arbeidsgiver må minimum spare to prosent i tjenestepensjon.

LO vedtok på siste kongress at minstesatsen skal økes til 4 prosent. 

I Arbeiderpartiets partiprogram står det at partiet ønsker en «gradvis opptrapping» av minstesatsen.

Men arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) vil ikke tallfeste hvor mange prosent minstesatsen bør heves.

Pedersen trekker fram en annen sak hun mener haster:

– Det trengs raske og kraftfulle grep for å hjelpe palestinerne. Oljefondet må ut av Israel og den israelske okkupasjonen, sier hun.

Kraft til industrien

Tor-Morten Thorsen, leder for Herøya Arbeiderforening

– Det er blodig alvor.

Tor-Morten Thorsen er ikke sen om å peke på hva som er det aller viktigste kravet for Herøya Arbeiderforening: Mer kraft til industrien.

Sissel M. Rasmussen

Herøya Industripark er en av landets største industriparker. Rundt 90 virksomheter med om lag 3400 ansatte holder til her, blant dem Hydro, Bilfinger, Equinor og Yara.

Herøya Arbeiderforening er en samleforening for klubbene inne i Industriparken.

Mangel på kraft er en stor utfordring for industrien på Herøya, og situasjonen er i ferd med å bli prekær, mener Thorsen.

Blant annet trenger gjødselgiganten Yara store mengder strøm for å kunne elektrifisere fabrikken og kutte utslipp.

Innen 2030 blir det slutt på EUs frikvoter for utslipp. Det vil bety betydelig økte kostnader til CO2-avgifter for Yara dersom de ikke får kuttet sine utslipp.

Nå haster det med å få fart på kraftutbyggingen av ny, fornybar kraft, advarer Thorsen.

– Ellers kan det gå ut over ekstremt mange arbeidsplasser i hele Grenland, sier han.

Vil at retten til et hjem skal lovfestes

Eirin Larsen, nestleder i NTL Ung, og representerer NTL Nav.

Hun er glad for at venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen vant valget, men bekymrer seg likevel over FrPs vekst.

– Samarbeidet på Stortinget blir annerledes. For oss blir det også viktig å jobbe for å opprettholde det vi allerede har, som et sterkt trepartssamarbeid og sykelønnsordningen, sier Eirin Larsen.

Privat

Larsen, som organiserer unge medlemmer, har en smørbrødliste med krav til regjeringen.

På den står det blant annet at studiestøtten bør knyttes til folketrygdens grunnbeløp ganger to (2G), sånn at støtten justeres automatisk med levekostnadene i samfunnet.

– Psykisk helse står også høyt på vår agenda. Det må bli enklere å få rask hjelp, sier hun.

Livsfasepolitikk er en annen sak for NTL Ung. De vil at det skal bli enklere å stifte familie, for dem som ønsker det.

De vil blant annet at gravide kvinner skal få svangerskapspenger ved sykdom heller enn å «spise» av sykepenger, ettersom sykepengekontoen har en makstid på 52 uker.

Eirin Larsen mener også at boligmarkedet må reguleres bedre for unge og studenter.

– Vi ønsker at retten til et hjem skal lovfestes. Husbanken må styrkes og skattereglene for boliger må skjerpes sånn at bolig ikke lenger er attraktivt som spekulasjonsobjekt, sier hun.

En egen sosialminister, forebygging og debatt om psykisk uhelse

Anne Øslebø, foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus for Fellesorganisasjonen (FO).  

– Jeg er glad og lettet over at det ikke ble regjeringsskifte. Samtidig er det skremmende at FrP fikk så mange stemmer, sier Anne Øslebø.

Hun har fortsatt adrenalin etter valgkvelden og sier hun forventer at Arbeiderpartiet sørger for «stø kurs og inkluderende fellesskap» videre. 

Anne Myklebust Odland

– Skal vi lykkes med å forebygge utenforskap og sikre gode livsløp, må sosialt arbeid løftes frem som en nøkkelressurs, også i sykehusene, sier Øslebø. 

Hun er selv sykehussosionom.

Øslebø mener at flere kvalifiserte helse- og sosialfaglige stillinger ved sykehusene er avgjørende både for kartlegging, forebygging og oppfølging av pasienter og pårørende.

Både når det handler om fysiske lidelser, og også innen psykisk helse og rus. 

Øslebø og FO ønsker også at regjeringen utnevner en egen sosialminister, en ministerpost som flere regjeringer har hatt tidligere. 

– En sosialminister vil ha forebygging av utenforskap som ett av sine ansvarsområder. Sosial ulikhet og sosiale utfordringer, for eksempel, må få samme tyngde som helseutfordringer i et menneskes liv.

– En sosialminister vil kunne løfte sosialfaglige perspektiver opp på bordet og bidra til å se på helheten i et livsløp, fortsetter hun. 

Øslebø er svært opptatt av forebygging, og mener regjeringen må sette i gang en storstilt satsing på psykisk uhelse. 

– Norge ligger høyt på statistikken over psykisk uhelse. Vi mener det ikke holder å pumpe inn penger til behandling, vi må også virkelig ta tak i hva som forebygger psykiske lidelser.

– Vi trenger en grunnleggende samfunnsdebatt om dette, hvor vi også diskuterer hva som er virksom behandling og hvordan ulike yrkesgrupper kan samhandle bedre for pasientene.