NTB og Leif Martin Kirknes

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig. Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig. Grunnrenteskatt er en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser.

I tillegg kommer en ny høyprisavgift for kraftselskapene som skal hente inn 16 milliarder årlig. Vann- og vindkraftverk må betale 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre per kilowattimer. Totalt regner regjeringen med å hente inn 33 milliarder kroner årlig i økte skatteinntekter.

HK-lederen takker ja

Tiltakene ønskes velkommen av Handel og Kontor (HK). Særlig viser HK til at fiskenæringen også må bidra til velferdssamfunnet. De påpeker at laksekonsesjoner i flere tilfeller er delt ut gratis eller til svært lav pris, og at milliardene har strømmet inn. Skatt er derfor bare rett og rimelig, mener HK.

– Dette er næringer med enorme inntekter basert på Norges felles naturressurser. Jeg er positiv til regjeringens forslag, da det er på høy tid at disse næringene også bidrar til vår felles velferd, sier Christopher Beckham, forbundsleder i HK.

– Ulikheten i Norge har økt over mange år. En stadig mindre gruppe eier stadig mer, og en betydelig andel av disse har tjent milliardene sine på oppdrettslaks. Økt ulikhet må motvirkes, og dette er ett av flere viktige grep fra regjeringen, sier han.

Det er ikke første gang HK tar til orde for innføring av en lakseskatt.

NHO kritisk

NHO mener derimot skattepakken er «feil medisin i en dramatisk økonomisk tid.»

– Oppdrettsnæringen har allerede som en viktig distriktsnæring betydelige skatteutgifter. Norske private eiere er grunnstammen i norsk næringsliv – å undergrave dem nå går ut over norske lokalsamfunn og verdiskaping, har NHO-leder Ole Erik Almlid uttalt på NHO.no. 

Bransjeforeningen Sjømat Norge er også svært misfornøyd med skattepakken. Ingen andre land har en slik skattlegging, har de uttalt. Det vil føre til utfasing av investeringer fra Norge, tror de.

Jonas Gahr Støre sier han vil møte kritikken med saklig debatt, men er klar til å forsvare forslaget:

– Jeg mener det er nødvendig og historisk riktig å gjøre det, sier han.

Vil ha penger framfor kutt

Regjeringen har varslet at statsbudsjettet, som legges fram 6. oktober, vil bli et budsjett uten store ekstrasatsinger og med redusert oljebruk. Samtidig øker utgiftene på mange viktige områder, et gap på titalls milliarder kroner.

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han understreker at skatten på havbruk vil ha et bunnfradrag på 4.000-5.000 tonn, slik at rett i underkant av 70 prosent av oppdrettsselskapene vil slippe unna grunnrenteskatten, men to tredeler av grunnrentebeskatningen vil gå på de fem største selskapene.

– Dette er veldig lønnsomme selskaper, og de fem største vil måtte bidra litt mer i spleiselaget fordi de får bruke felles areal, sier Vedum.