Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Har du lav lønn, vet du fra før at du må kutte i forbruket for å ha råd til det aller viktigste. Da har du høyst trolig kjent at prisene på mat har økt voldsomt de siste årene.

SSBs forskere har sett på prisutviklingen flere år tilbake, fra 2013-2022.

De har regnet ut den gjennomsnittlige prisveksten på alle varer for folk med de laveste og de høyeste lønningene.

• Prisene økte med nesten 27 prosent for folk med de laveste lønningene.

• Prisene økte med 25 prosent for folk med de høyeste lønningene.

Aktuelt: Dagligvarekjedene soper inn på høye matpriser. – Rammer lønnstakerne

– Prisvekst rammer skjevt

SSB dokumenterer at folk med lave inntekter bruker en større andel av sitt totale forbruk på nødvendighetsvarer, slik som matvarer og strøm.

Det er motsatt for folk med høye lønninger.

– Jo høyere inntekt du har, jo mindre andel av budsjettet ditt bruker du på det mest nødvendige, fastholder forsker i SSB, Odd Erik Nygård.

Han poengterer at det var ulik prisvekst på forskjellige ting. Folk i ulike grupper brukte forskjellig andel av totalforbruket sitt på ulike ting, i årene de undersøkte.

– Da blir det skjevheter i hvordan prisveksten treffer folk, sier SSBs Nygård til FriFagbevegelse.

– De rike bruker mer penger på alt, men det viktige er hvor stor andel av budsjettet de ulike varene utgjør, presiserer Nygård.

Mye lest: Dette er den vanligste lønna i Norge

Nødvendig eller «luksus»

Skillet i forbruk går mellom nødvendighetsgoder og luksuspregede goder.

Nødvendighetsgoder må alle ha, som matvarer og drikke, og strøm.

– Derfor blir det slik at sånne goder vil utgjøre en større andel hos dem med lavest inntekt, sier SSB-forsker Nygård og legger til:

– Det er grenser hvor mye mat og varme man trenger.

Så de med mye penger kan bruke mer på å kose seg.

«Luksuspregede» goder, betyr det man strengt tatt ikke trenger for å klare seg.

Eksempler er reiser, hotellopphold, kostbare elektriske artikler, dyre klær, kulturopplevelser og fritidsaktiviteter.

– Andelen av det totale forbruket øker i takt med inntektsnivået når det gjelder disse tingene, sier Odd Erik Nygård.

Odd Erik Nygård i SSB.

Statistisk sentralbyrå

Hva med etter 2022?

Vi spør hvordan den totale prisveksten har truffet ulike lønnsgrupper etter 2022.

SSB har ennå ikke forsket på akkurat det.

Nygård sier han ikke har inntrykk av at noen inntektsgrupper er truffet mer enn andre når det gjelder den samlede prisveksten etter 2022.

Men når det gjelder prisutviklingen på nødvendigheter som mat og strøm etter 2022, sier han:

– Isolert sett har de økte matprisene rammet dem med de laveste inntektene.

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer hadde en prisvekst på hele 7,5 prosent det siste året – fra februar 2024 til februar 2025.

Samtidig har strømprisene flata ut siden 2022.

– Det er en veldig fordel for dem med lavest inntekt, understreker SSB-forskeren.

Hva er «reallønna»?

At prisutviklingen over tid rammer ulikt skjevt, har betydning for hva reallønnsutviklingen faktisk er for ulike grupper, forteller Nygård.

Dette er viktig når vi snakker om lønnsoppgjøret.

En økning i reallønna betyr at lønnsøkningen blir høyere enn prisstigningen, og at man dermed sitter igjen med mer penger til slutt.

Hvis prisstigningen derimot er høyere enn lønnsøkningen, får du mindre penger å rutte med. Da går reallønna ned.

I slutten av mars skal LOs skarpeste hjerner og tillitsvalgte sette seg ned sammen med arbeidsgiverne i NHO hos Riksmekleren og forhandle om lønn.

LO krever at arbeidsgiverne skal gi de ansatte mer å rutte med – særlig til lavtlønte – i dette lønnsoppgjøret.