Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger hvert år de avgjørende føringene for lønnsoppgjørene.

Her er årets to viktigste tall:

• Prisene skal stige med 3 prosent i år.

Hvis du skal få mer å rutte med i år, må lønna derfor øke mer enn 3 prosent.

• Lønnskostnadsandelen i norsk industri var på 74,7 prosent i fjor.

Det betyr at de ansatte får mindre verdiene som skapes i bedriftene enn de tradisjonelt har fått. Og at eierne sitter igjen med mye mer enn tidligere.

Utvalgets prisanslag ligger et stykke over andre sentrale prognoser. Statistisk sentralbyrå (SSB), Finansdepartementet og Norges Bank har alle anslag godt nede på 2-tallet.

TBUs jobb er å beregne pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i forkant av lønnsoppgjøret. 

Slik skal man sørge for at partene i lønnsoppgjøret benytter samme tallgrunnlag når de forhandler.

Lav lønnsandel

I LO sies det noe humoristisk at lønnsoppgjøret er vårens vakreste eventyr. I så fall er TBU-anslagene vårens viktigste tall.

Anslaget for prisvekst sier hvor mye lønna minst må øke for at du skal få økt kjøpekraft.

Og lønnsandelen – den delen av bedriftenes inntekter som går med til å betale lønn til de ansatte – sier noe om hvordan overskuddene fordeles mellom de ansatte og eierne. Desto lavere lønnsandel, jo større forfordeling av de ansatte.

Lønnsandelen i fjor var 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2024 – og vesentlig lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene.

Gjennomsnittet for alle årene fra og med 1970 var på 81 prosent. Det er enkeltår i denne perioden da lønnsandelen var enda lavere enn i fjor.

Krever økt kjøpekraft

Fra flere hold i fagbevegelsen har det kommet klare forventninger om at årets lønnsoppgjør må gi solid økt kjøpekraft - altså at lønna skal stige mer enn prisene. LO spikrer sine krav først til uka, men også der ligger det an til at økonomien blir helt sentral i årets oppgjør.

LO-medlemmene kan vente seg krav om økt reallønnsvekst og noe ekstra til de som får minst i lønn.

Etter ti år med lav eller negativ reallønnsvekst, begynte utviklingen å snu i 2024. Det ble det første året på lenge med merkbar vekst i kjøpekraften.

Utviklingen fortsatte i fjor, da den gjennomsnittlige lønnsveksten endte på 4,7 prosent, ifølge TBU. Med en årslønn på 600.000 kroner tilsvarer det en gjennomsnittlig lønnsøkning på drøyt 28.000 kroner.

Direktørlønna økte mye mer

Lønnsveksten endte dermed et stykke over den anslåtte rammen i frontfagsoppgjøret i fjor på 4,4 prosent. Men det hører med til bildet at direktørlønningene steg mye mer.

• Fra november 2024 til november 2025 økte gjennomsnittslønna for administrerende direktører – både i privat sektor samlet og i industrien – med 5,9 prosent.

• For ledere i offentlig forvalting økte gjennomsnittslønnen med 5,0 prosent.

Det er ingenting som irriterer fagbevegelsen mer enn at lederlønningene stiger raskere enn lønna til arbeidsfolk. Det kan føre til høyere lønnskrav og økt styrke i argumentasjonen – spesielt når lønnsandelen er historisk lav.

Krever solid lønnsvekst

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det kan forhandles både om lønn og om andre rettigheter i tariffavtalene. Alle signaler så langt tyder imidlertid på at lønn og kjøpekraft kommer til å dominere i årets krav.

– Reallønnsvekst er topprioritert, har Christian Justnes nylig sagt til FriFagbevegelse.

Han er leder for Fellesforbundet og har ansvaret for å gå først inn i forhandlinger gjennom frontfaget.

Det er industribedriftene som møter konkurranse i og fra utlandet som utgjør det såkalte frontfaget.

Rammen i dette oppgjøret baserer seg på hva disse bedriftene kan tåle uten å tape konkurransekraft.

Denne rammen legger igjen sterke, men uformelle føringer for hva resten av det organiserte arbeidslivet kan vente seg.