Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Etter at forhandlingene om en ny IA-avtale havarerte, er det flere som er usikre på hvilke regler som gjelder ved bruk av egenmelding ved sykdom.

– At IA-avtalen nå utløper, vil i liten grad påvirke den enkelte virksomhet eller dens ansatte, sier juridisk rådgiver Jørgen Brostrøm i Simployer i en pressemelding.

Simployer leverer HR- og ledelsesløsninger til norske bedrifter.

Bostrøm sier at mange arbeidsgivere har tatt kontakt med dem fordi de lurer på hvordan de skal håndtere egenmeldinger fra nyttår når IA-avtalen slutter å gjelde.

Dette kan skyldes at mange forbinder IA-avtalen med åtte dager i arbeidsgiverperioden og 24 egenmeldingsdager.

Fram til 2019 var det nemlig slik at ansatte i IA-bedrifter automatisk hadde rett på inntil åtte sammenhengede dager med egenmelding. 

– Loven har egentlig alltid gitt arbeidsgivere full anledning til å gi såkalt utvidet rett til egenmelding, sier Bostrøm.

En av fire drøfter med tillitsvalgt

En fersk Fafo-undersøkelse blant LO-tillitsvalgte om egenmelding og oppfølging av sykmeldte, viser stor variasjon i bruken av egenmeldinger, og at det er forskjeller mellom privat og offentlig sektor.

Loven sier at du kan benytte egenmelding opptil tre kalenderdager av gangen fire ganger i året, men dette er et minimumskrav. Retten kan utvides opp til 16 dager.

Arbeidsgiver har plikt til å drøfte ordningen med de tillitsvalgte. Men det er det mange som ikke gjør.

Bare en av fire tillitsvalgte oppgir at arbeidsgiver har drøftet dette, går det frem av Fafo-undersøkelsen.

Forskjeller mellom privat og offentlig

Fafo-undersøkelsen viser store forskjeller mellom privat og offentlig sektor.

I offentlig sektor svarer rundt 5 prosent av de tillitsvalgte at de har minimumsordningen med tre egenmeldingsdager.

I privat vareproduksjon, som industri, bygg og anlegg, svarer 32 prosent at de har 3 dager egenmeldingsperiode.

I privat tjenesteproduksjon svarer 40 prosent det samme.

Egenmelding avlaster fastlegen

Frem til 2019 kunne egenmelding brukes i 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode i IA-bedrifter. Et av LOs krav før forhandlingene om IA-avtalen brøt sammen i år, var en utvidet rett til egenmeldinger. Dette kunne avlastet fastlegene, mente LO.

– Vi tror at en utvidet mulighet for egenmelding, slik vi hadde i den gamle IA-avtalen, vil kunne redusere det legemeldte sykefraværet. Kort sagt tror vi at en lengre egenmeldingsperiode kan gi et lavere sykefravær, sa Steinar Krogstad, LOs 2. nestleder før forhandlingene.

De er mange av de spurte tillitsvalgte i Fafo-undersøkelsen enige med LO i.

Den ansatte vet best

Sykefraværet i Norge lå i midten av 2024 på 7,2 prosent. Egenmeldinger sto for 1,2 prosent av fraværet i denne perioden.

På spørsmål om hvem som best kan vurdere når en arbeidstaker er klar for å returnere på jobb etter kortere sykefravær, svarer sju av ti tillitsvalgte i undersøkelsen at det er den ansatte selv og ikke en lege.

Undersøkelsen viser imidlertid at de tillitsvalgte i bedrifter som har kortere egenmeldingsperiode, har større tro på at en legevurdering vil hjelpe de ansatte med å komme tidligere tilbake i jobb.

Legemeldt fravær følge bedre opp

Fafo har også stilt spørsmål til de tillitsvalgte om hvilke rutiner som finnes for oppfølging av ansatte ved sykdom, både egenmeldt og legemeldt fravær.

• 42 prosent oppgir at virksomheten har rutiner for oppfølging av de som er syke med egenmelding.

• 89 prosent har rutiner for oppfølging av de med legemeldt fravær.

• 6 prosent har ikke rutiner, og 3 prosent er ikke sikre. 

Kilde Fafo.no