HK, NNN og Virke: Lavere lettbrus-avgift stopper ikke grensehandelen
Fagbevegelsen og arbeidsgiverne er enige. Det må sterkere lut til for å få flere arbeidsplasser i Norge.
MINDRE AVGIFT: Regjeringen vil sette ned avgiften på sukkerfri brus fra 1. juli neste år.
Tri D. Nguyen
Saken oppsummert
lene.svenning@lomedia.no
Regjeringen foreslår å kutte avgiften på lettbrus med 30 prosent. Det kommer fram i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, som ble lagt fram i dag. Avgiftsreduksjonen vil bety at det blir billigere å kjøpe lettbrus enn sukkerholdig brus. Det er bra for folkehelsa, mener regjeringa. I tillegg kan det gjøre det mindre interessant for nordmenn å reise til Sverige for å handle lettbrus, og gjøre at vi heller bruker pengene våre på norske matvarer, i norske butikker. Som igjen vil være bra for arbeidsplassene her til lands.
Men denne avgiftslettelsen er ikke nok, mener HK-leder Christopher Beckham.
HK vil beholde avgiftene for tobakk og alkohol
– 30 prosent reduksjon i avgiften for lettbrus er for dårlig. Vi må gjøre mer for å redusere grensehandelen, og vi må se på flere tiltak i et helhetlig perspektiv. Flere særavgifter kan settes ned, sier han.
Men:
– HK har aldri vært en pådriver for å sette ned særavgifter på tobakk og alkohol. Vi må finne andre måter å redusere grensehandelen på. HK organiserer de ansatte i Vinmonopolet, som skal fremme folkehelsen, sier han.
– Et lite skritt i riktig retning
Beckhams forbundslederkollega i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Anne Berit Aker Hansen, er heller ikke helt fornøyd med regjeringens bidrag til å redusere grensehandelen.
– En reduksjon på 30 prosent av avgiften på sukkerfri brus er et lite skritt i riktig retning. Men samtidig økes særavgiftene med 3,5 prosent på øvrige drikkevarer, sjokolade og sukkervarer og drikkevareemballasje, sier hun til FriFagbevegelse.
NNN mener regjeringen må prioritere en grensehandelspakke med formål om å reversere grensehandelen, stimulere til nye investeringer og arbeidsplasser i verdikjeden for mat og drikke, samt styrke folkehelsearbeidet.
Virke vil redusere flere særavgifter
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er litt sterkere i klypa. En fallitterklæring når det gjelder grensehandel, kaller administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen regjeringens forslag til statsbudsjett. Han mener det må langt mer til enn lavere lettbrus-avgift.
– Å redusere særavgiftene på typiske lokkevarer for grensehandel og å fjerne tekstiltollen vil være som å trykke på en knapp for å få flere permanente arbeidsplasser, sier han i en pressemelding.
Stengte grenser under koronaepidemien har gitt varehandelen spesielt i grenseområdene et betydelig oppsving.
– Nå har vi et midlertidig oppsving, men grensene vil etterhvert åpne igjen, og da bør vi ha klart lavere særavgifter på varer som lokker nordmenn til å handle over grensen, sier Kristensen.
Les også: Handelen i Halden tjener på «stengt» svenskegrense
8.200 nye arbeidsplasser
Virke viser til beregninger fra Menon Economics som sier at varig bortfall av grensehandelen kan gi 8.200 nye norske arbeidsplasser i dagligvarebutikker og Vinmonopolet. Det vil også bety 3,7 milliarder kroner i økte inntekter til staten og norske kommuner. Det vil også gi flere arbeidsplasser i kiosker, bensinstasjoner og i faghandelen, mener Virke.
Tallene vekker begeistring hos Christopher Beckham i HK.
– Det hadde vært fantastisk å få så mange arbeidsplasser på denne siden av grensa.
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

