HK kritiserer bedrifter som ikke følger ansiennitet når de tar tilbake permitterte
Koronakrisen har ført til rekordmange permitteringer i handelsbransjen. Mange bedrifter henter tilbake deltidsansatte og vikarer i stedet for heltidsansatte med høyere ansiennitet, hevder HK.
– Uakseptabel grådighet, sier forbundsleder Christopher Beckham.
SLÅR ALARM: HK-leder Christopher Beckham mener det er feil å prioritere deltidsansatte og vikarer tilbake fra permittering fremfor heltidsansatte.
Ylva Seiff Berge
Saken oppsummert
ylva.seiff.berge@lomedia.no
– Dette er brudd på ansiennitetsprinsippet i avtaleverket. Ansatte med 100 prosent stilling og høy ansiennitet blir tatt delvis tilbake, mens deltidsansatte med lavere ansiennitet får komme tilbake til full stilling, sier Christopher Beckham til HK-Nytt.
Til Klassekampen forteller han at HK mottar hundrevis av henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte som forteller om butikker som har permitterte ansatte under koronakrisen. Nå når situasjonen har bedret seg, henter butikkene inn deltidsansatte og vikarer i stedet for å ta tilbake de faste heltidsansatte som er permittert.
LES OGSÅ: LO ble hørt: Bedrifter som tar permitterte tilbake i jobb skal få lønnstilskudd
Permitterte tilbake på jobb
Tall fra 16. juni viser at det er 171.755 helt eller delvis permitterte registrert hos Nav. Det er 15.000 færre enn i forrige uke. Til sammen er 6,1 prosent av arbeidsstyrken permittert, skriver Nav på sine sider. Formålet med permitteringsordningen er at man raskt skal kunne ta de ansatte tilbake om tidene bedrer seg, i stedet for å si dem opp.
LES OGSÅ: Virke frykter konkurser og oppsigelser i sommer
Klar tale fra HK
Christopher Beckham mener reglene er klare: Når situasjonen blir bedre, og bedriftene henter tilbake ansatte, skal de følge ansiennitetsreglene. De med lengst ansiennitet skal prioriteres, sier han til Klassekampen.
Men HK har altså mange eksempler på at deltidsansatte med lavere ansiennitet hentes tilbake fra permisjon før heltidsansatte. Christopher Beckham mener bedriftene gjør dette for å spare penger.
– Grunnen er enkel. De med lengst ansiennitet har gjerne høyest lønn. Bedriftene får lavere kostnader til lønn, rett og slett. Både LO og myndighetene har vært klare i å støtte at bedriftene skal få kompensert for tap, men så påfører de de ansatte tap ved å la dem fortsette å gå permittert. Det gjør meg sint, og vi finner oss ikke i det, sier Beckham til Klassekampen.
– Arbeidsgiverne viser uakseptabel grådighet og bryter med dugnadsånden i samfunnet, sier han.
MELD DEG PÅ HK-NYTTS NYHETSBREV
Virke er uenige
Virke på sin side peker på at tariffavtalen åpner for at ansiennitetsprinsippet kan fravikes «når det foreligger saklig grunn».
Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, skriver til Klassekampen at de tilbakeviser virkelighetsbeskrivelsen Handel og Kontor gir. Han understreker at deres medlemmer følger tariffavtalen og er opptatt av å få alle permitterte tilbake så raskt som mulig.
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

