LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning drømte om sin egen leilighet. Koronaen har gjort ham sjanseløs på boligmarkedet

Butikkmedarbeider Henning Brøgger Pedersen har aldri tidligere måtte se lengre etter drømmen om å eie sin egen bolig. Hva feiler det boligmarkedet?
25.02.2021
10:45
25.02.2021 10:45

brian.cliff.olguin@lomedia.no

For litt over et år siden var 28 år gamle Henning Brøgger Pedersen i full fast jobb som butikkmedarbeider på Oslo lufthavn. Arbeidsgiveren hans, Travel Retail Norway (TRN), som driver taxfreebutikkene på blant annet Oslo lufthavn, hadde gode omsetningstall. Pedersen gledet seg over å høre om muligheten til å få en bedre betalt stilling. Han hadde begynt å spare igjen etter et samlivsbrudd. HK-medlemmet begynte å drømme om å bli boligeier omtrent samtidig som koronaviruset herjet i Kina.

– Vi fulgte med på koronasituasjonen, og selv om det kom rapporter om smitte i noen europeiske land, trodde vi at vi hadde trygge jobber. «Folk må jo fortsette å reise», sa vi til hverandre på jobben, sier Pedersen noe oppgitt.

Les også: Ronny bisto under raset i Gjerdrum

Parkert

15. mars, tre dager etter at pandemien var et faktum og myndighetene hadde innført de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig, kom permitteringsvarselet. Luftfarten ble særlig hardt rammet med kansellerte flyginger, bilder av parkerte fly sirkulerte i nyhetsmediene. Fra 17. mars sto også 1.000 av 1.200 ansatte i TRN parkert på ubestemt tid. Pedersens håp om å bli boligeier var lagt i grus.

– Jeg visste da at jeg måtte glemme boligdrømmen, men jeg klarte likevel ikke slutte å tenke på hvor urettferdig boligmarkedet slår ut for mange av oss som ikke kan få hjelp hjemmefra, sier Pedersen, og fyrer opp i peisen i leiligheten han leier på Jessheim, ikke langt fra Gardermoen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

HJEMMEKOSELIG: – Jeg skaffet meg alt av møbler til leiligheten selv. Men akkurat denne hauken fulgte med, sier Henning Pedersen  om interiøret i leiligheten han leier på Jessheim.

HJEMMEKOSELIG: – Jeg skaffet meg alt av møbler til leiligheten selv. Men akkurat denne hauken fulgte med, sier Henning Pedersen om interiøret i leiligheten han leier på Jessheim.

Brian Cliff Olguin

Koronaeffekten

Permitteringer og økt arbeidsledighet som følge av koronapandemien hindret ikke boligprisene i å stige gjennom 2020. Tvert imot. Ifølge Eiendom Norge steg boligprisene landet over med 8,7 prosent, på nivå med rekordåret 2016. I Oslo steg prisene med 12 prosent. Det er også ventet at trenden vil fortsette gjennom deler av 2021. Økonomene har konkludert med at de rekordlave rentene har vært en viktig pådriver for prisøkningen. At det ble slutt på å reise, gjorde at flere investerte i nye boliger. De som ikke var permittert eller arbeidsledige hadde fortsatt penger å bruke. Spesielt boligeiere satt på eiendomsverdier som egenkapital. Og krav om hjemmekontor fikk flere til å ønske seg et rom til. Dermed økte boligprisene mer enn forventet. Til sammenligning har Statistisk sentralbyrå (SSB) rapportert at den gjennomsnittlige månedslønna økte med 2,2 prosent i 2020.

Les også: Koronabonuser gjorde butikkansatte til lønnsvinnerne i 2020 – her er tallene for fjorårets lønnsvekst

Bekymret fagbevegelse

LO ser på de høye boligprisene med bekymring og har i disse dager det første møtet i sitt nyetablerte boligpolitiske utvalg. De skal koordinere og sammenstille boligpolitisk arbeid som foregår i de ulike LO-forbundene. Elisabeth Sundset, nestleder i Handel og Kontor (HK), gleder seg til å ta fatt på arbeidet.

– Jeg tror boligpolitikk kommer til å bli veldig viktig utover høsten, sier hun og sikter til det kommende stortingsvalget.

HK kommer til å sette ned et eget utvalg som vil samle inn ulike alternativer og forslag til en mer sosial boligpolitikk. Foreløpig trekker Sundset fram HKs prinsipp- og handlingsprogram som har boligpolitikk som et eget punkt.

– Vi ønsker blant annet å gjenreise Husbanken for å tilby en rimelig boligfinansiering, sier hun.

Roger Heimli, andre nestleder i LO, som leder LOs utvalgsarbeid, sier at LOs ambisjon er å kunne komme med konkrete krav til en ny regjering etter valget i september.

Artikkelen fortsetter under bildet:

ØKNING: Boligprisene steg med 8,7 prosent i 2020.

ØKNING: Boligprisene steg med 8,7 prosent i 2020.

Erlend Angelo

Skattefradrag for leietakere

– Forbundene bør samles om boligpolitikk fordi bolig er en viktig del av arbeidsfolks liv. Jeg har registrert at det kan være litt forskjellige meninger om hvilke virkemidler en kan ta i bruk, og derfor tror vi på å begynne med interne diskusjoner, sier han.

Utvalget skal også bidra til at LOs boligpolitiske mål fra 2017-kongressen skal nås. Disse er:

• Boliger må gjøres mindre attraktive som spekulasjonsobjekt.

• Leie-til-eie-ordninger må brukes aktivt.

• Husbanken må bidra med en rimelig, stabil finansiering og være en viktig aktør i det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet.

• Kommunenes muligheter til å bygge og drifte ikke-kommersielle utleieboliger må styrkes.

Heimli er bekymret for at boligmarkedet bidrar til større ulikhet og vil blant annet at utvalget skal diskutere skattefradraget som boligeiere har, men som leietakere ikke har. Han mener at skattefradrag for leietakere kan være en god idé som vil løfte trykket fra dem som prøver å spare til nok egenkapital.

– Vi ønsker å få boligpolitikken tilbake der det hører hjemme – i fagbevegelsen, sier Heimli til HK-Nytt.

Det boligeiende folket

Nordmenn er et boligeiende folk. Ifølge SSB eier 77 prosent av norske husholdninger boligen sin. Historiker og boligforsker Jardar Sørvoll ved OsloMet forteller at mye av årsaken til dette stammer fra mellomkrigstida med etableringen av boligbyggelagene, og etterkrigstida med etableringen av Husbanken.

– Fagbevegelsen var en sterk tilhenger av etableringen av Husbanken. Landet skulle bygges opp igjen, og stat og kommune hadde fått nye oppgaver. Det var tverrpolitisk enighet om å bygge tusenvis av boliger med nøktern standard for folk med ordinære lønnsinntekter, sier Sørvoll.

Som følge av krigen var det behov for 100.000 boliger, og 22.000 av dem kom som en direkte følge av krigens ødeleggelser.

Mange kunne få husbanklån på den tiden. Akkurat som i dag var det også krav om at man måtte kunne betjene et lån, men boligprisene krevde ikke lån på mange ganger inntekten som i dag. Boligene skulle være gode, men nøkterne. Det betydde at også de med høy inntekt måtte akseptere å bo nøkternt, og kreditten var rasjonert.

Systemet var et resultat av etterkrigstidens nøkternhet. I løpet av 60- og 70-tallet, med oljefunn som bakteppe, økte velstanden. Arbeidsfolk begynte å få bedre råd. Mange ønsket seg større eller oppgraderte boliger.

Det var meningen at boliger ikke skulle fordeles ut fra inntekt, men i praksis fungerte det ikke slik. Resultatet var penger som gikk under bordet, og mye var basert på forbindelser og bekjentskap, sier Sørvoll.

Artikkelen fortsetter under bildet:

GODT LIKT: Pedersen er en godt likt kollega på taxfree- butikken, men akkurat som 1.000 andre med kortere ansiennitet ble han permittert.

GODT LIKT: Pedersen er en godt likt kollega på taxfree- butikken, men akkurat som 1.000 andre med kortere ansiennitet ble han permittert.

Brian Cliff Olguin

Vendepunktet

Folk så at det private boligmarkedet hadde helt andre regler, hvor prisene fulgte tilbud og etterspørsel. Mange begynte å ønske seg en deregulering av boligmarkedet for å kunne få flere kvadratmeter å boltre seg på.

Kåre Willoch ble statsminister i 1982. Han hadde han gått til valg på at han skulle deregulere boligmarkedet. Reguleringene før Willoch betydde blant annet at banken hadde bare en gitt mengde lån de kunne gi. Med kredittfrislippet og dereguleringen av boligmarkedet gikk boligprisene opp, også i borettslagene.

– Det vi har i dag er Willochs arv – et boligmarked som er profittdrevet, forklarer Jardar Sørvoll som i disse dager jobber med å skrive en bok om Husbankens historie.

For boligbyggelagene betydde dereguleringen at de måtte tilpasse seg og begynne å tenke profitt for å kunne overleve.

– Bolig er blitt sosialdemokratiets såreste punkt, fordi det baserer seg på arv og flaks, ikke innsats, sier Sørvoll.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

Boligmarkedet anno 2021

Før 28 år gamle Pedersen ble permittert, håpet han også å kunne bli som nordmenn flest – en boligeier. SSBs siste måling fra 2017 viser at andelen boligeiere i Pedersens aldersgruppe, 16–34 år, ligger på 35 prosent. Den har imidlertid sunket siden 2004 – da lå den på 38 prosent. Noe ser ut til å være i gjære.

Boliglånsforskriften, som regjeringen nylig har videreført, regulerer hvor mye en boliglåntaker kan ta opp i lån. Den krever 15 prosent av boligens totalpris i egenkapital, og man kan få låne maksimum fem ganger inntekten sin. Tanken er at nordmenns gjeldsgrad skal være sunn i tilfelle renteøkninger.

Når vi vet at den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i Oslo ligger på rett under 80.000 kroner og at de minste leilighetene koster mest per kvadratmeter, er det lett å forstå hvorfor leiandelen i hovedstaden er oppe i 33 prosent. I enkelte sentrale bydeler leier nesten halvparten av beboerne.

Henning Pedersen hadde håpet å kunne kjøpe en treroms leilighet på Jessheim i Ullensaker kommune.

– Det er praktisk med avstanden til jobben på Gardermoen, sier Pedersen om den gamle boligdrømmen sin.

Mange som jobber i Oslo velger heller å kjøpe i nabokommunene og pendle til jobb. Men selv om opp mot 15 prosent av arbeidsstyrken i Ullensaker kommune enten er arbeidsledig eller permittert på grunn av koronakrisen, har boligprisene i kommunen økt med 7 prosent i 2020. Forklaringen ligger nettopp i tilflytningen av folk som ikke har råd til bolig i hovedstaden. Snittprisen på kvadratmeteren i kommunen endte på 45.782 kroner i 2020, ifølge Eiendom Norge.

Under snittinntekt

Sykepleierindeksen måler andelen boliger som en singel sykepleier har råd til å kjøpe. Sykepleieryrket representerer en typisk god norsk inntekt, i 2020 var den på om lag 580.000 kroner. Samme år viste indeksen at en singel sykepleier hadde råd til bare 2,5 prosent av boligene i Oslo.

Det er nettopp dette Roger Heimli og LO er bekymret over – at store grupper mennesker blir stående utenfor boligmarkedet. De er i jobb, men må leie bolig over lang tid. Penger som de kunne heller ha investert i egen bolig, går til leie.

– Husk at norsk skattepolitikk etter krigen bygger på at man sitter igjen med formue i form av boligeierskap, sier Heimli.

Les også: Derfor skal lavtlønte løftes, også i krisetider: – Kjempeviktig for å utjevne forskjellene

Leie ikke eie

– Leiemarkedet er også tøft. Du må selge deg inn hver gang du er på visning, sier Henning Pedersen.

Etter samlivsbruddet i 2019 fikk han kjenne på at det også er krevende økonomisk. Han måtte han ta av sparepengene sine for å kunne stille med depositum tilsvarende tre måneders husleie, i tillegg til den første måneden med husleie.

– Jeg er kjempeheldig som fant denne leiligheten til 7.500 kroner i måneden, sier han.

Andre kolleger leier mindre leiligheter til mellom 9.000 og 10.000 kroner, forteller han.

– Hver måned går det ut penger og hva sitter du igjen med? Ingenting. Mens de som betaler ned på boliglånet får med seg boligprisøkningen, sier han.

– Er det derfor du ønsker å eie bolig?

– Ja, delvis, men det handler også om forutsigbarhet og at det føles mer som ditt eget hjem, sier Pedersen.

Selv om alle møblene i leiligheten er hans egne, står han ikke fritt til å bestemme hva som kan gjøres med leiligheten.

– Men jeg er veldig heldig som leier av så snille folk og ikke betaler råpris. Det er bare det at det ikke er min bolig.

Pedersen ser opp til sine to eldre søstre, som eier bolig sammen med samboerne sine. Han ønsker selv å stifte familie en gang, men da vil han gjerne ha noen verdier å kunne gi videre i arv til sine barn.

– Jeg snakker av egen erfaring. Uten arv eller foreldre med boligformue, stiller du svakt. Og med en koronapandemi over oss, er du sjanseløs, sier han.

Lang vei å gå

Nestleder Elisabeth Sundset sier at noe av det viktigste arbeidet HK gjør er å sørge for å få bukt med midlertid og uønskede deltidsstillinger. Det vil gi folk større muligheter til å kjøpe egen bolig. Hun forteller at da datteren skulle kjøpe sin første bolig med samboeren som også jobbet i butikk, var banken bare opptatt av at de måtte ha fast forutsigbar inntekt.

Men SSBs statistikk viser at veien til å kjøpe egen bolig fortsatt vil være lang for en singel butikkmedarbeider uten foreldre som kan hjelpe. Gjennomsnittslønna for en butikkmedarbeider var ifølge SSB 404.640 kroner i 2020. Fordi du ikke kan låne mer enn fem ganger årsinntekten, vil en butikkmedarbeider kunne kjøpe bolig som koster litt over to millioner kroner. De billigste treromsleilighetene på Jessheim, som Pedersen drømte om før han ble permittert, har ifølge finn.no en prisantydning på 2,7 millioner kroner. Dessuten må han også kunne stille med 15 prosent i egenkapital.

– Staten har ikke mye boligpolitikk rettet mot HKs medlemmer, slår boligforsker Jardar Sørvoll fast.

Nesten, men ikke helt

Snart er det et år siden Pedersen ble permittert og begynte å tilbringe mye tid på sofaen foran TV-en.

– Jeg skal være ærlig og si at det har vært psykisk tøft. Det så lysere ut mot sommeren da noen fikk beskjed om å komme tilbake på jobb, men så kom høsten, og så hørte vi at situasjonen ikke vil være tilbake til normalen før 2024.

Men Pedersen har fått bedre selvtillit. Han har fått jobb på koronatestsenteret
på flyplassen – i et tilkallingsvikariat. Butikkmedarbeideren er fremdeles permittert fra gamlejobben, men har det mye bedre.

– Det er ganske absurd å være tilbake på jobb og stikke bomullspinner i nesa på folk, sier han og ler.

Artikkelen fortsetter under bildet:

MENINGSFYLT: Den siste måneden har Pedersen fått mulighet til å dra tilbake til flyplassen, men da for å teste folk for koronasmitte.

MENINGSFYLT: Den siste måneden har Pedersen fått mulighet til å dra tilbake til flyplassen, men da for å teste folk for koronasmitte.

Brian Cliff Olguin

Men å sørge for at folk testes skikkelig gir ham glede. Pedersen har begynt å tenke at dersom han videreutdanner seg innen helsefag, muligens som sykepleier, vil han om 10–15 år kanskje kunne begynne å drømme igjen om å kjøpe sin egen bolig. Og kanskje viser sykepleierindeksen at han da kan kjøpe en større andel av boligene på markedet enn i dag.

25.02.2021
10:45
25.02.2021 10:45