Brian Cliff Olguin

brian.cliff.olguin@lomedia.no

Vanligvis pleier han å ha på lyden på, men av en aller annen grunn er det vibreringen fra mobiltelefonen til Ronny Frantzen som vekker ham natt til 30. desember. Meldingene kommer fra en messengergruppe for vaktledere i Norsk Folkehjelp.

Frantzen registrerer at det har gått et jordskred i Gjerdrum, får raskt på seg klærne, sier ifra til samboeren og kaster seg i bilen.

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Oslo har bedt Norsk Folkehjelp og andre om bistand denne morgenen på tampen av 2020. Meldingen spres videre til blant annet Frantzen som er vaktleder i Norsk Folkehjelps avdeling Sørøst, som slår alarm og melder fra til andre frivillige.

Frantzen bor rett ved Folkehjelpas stasjon i Horten og er på plass i løpet av få minutter. Han henter nettbrettene, som sørger for at alle frivillige er synlige på kartet til enhver tid, og kjører ut de hvite beredskapsambulansene.

Klokka 05.35 er to ambulanser og et mannskap på fire på vei fra Horten til Gjerdrum.

Frivillige

Ronny Frantzen jobber til daglig på Norsk Folkehjelps hovedkontor som rådgiver innen førstehjelp, men denne morgenen er han som alle andre i mannskapet frivillig. Norsk Folkehjelp har landet over 2.000 frivillige i beredskap. Som oftest deltar de i leteaksjoner, men også i aksjoner hvor en trenger førstehjelp og den slags kompetanse.

– Vi vet aldri hva som venter oss, sier HK-medlemmet som også bisto 22. juli. Også da var situasjonen uoversiktlig, men godt samarbeid mellom politiet og de ulike nødetatene fikk de hjulpet til med å ta imot skadeskutte ungdommer.

På vei til raset i Gjerdrum får han og makkeren, Lena, litt mer informasjon over nødnettet. De må kjøre en omvei fordi den ene riksveien inn til Gjerdum er tatt av raset.

– Da var det snakk om at potensielt 50 hus hadde blitt tatt av raset og at flere av dem hadde flere boenheter. Det kunne bety at fryktelig mange mennesker var tatt av raset, sier han om de første morgenminuttene.

Frantzen forteller at de gikk kjapt inn i oppdragsløsnings-bobla, som han kaller det.

– Da fokuserer vi kun på det praktiske og det vi har foran oss, sier han.

Evakueringen

Ved ankomst i Gjerdrum er parkeringsplassen fylt med ambulanser og blålys. Ronny og 50 frivillige fra Norsk Folkehjelp blir sendt rett til sykehjemmet hvor beskjeden er å evakuere pasientene umiddelbart. Frivillig mannskap fra Røde Kors var også til stede.

– Det var mørkt og uoversiktlig. På det tidspunktet hadde vi ingen formening om hvor raskanten gikk, men vi så at det hang helikoptre rett foran oss, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet:

NÆRME: Ronny Frantzen og de andre frivillige i Norsk Folkehjelp evaluerte pasienter fra sykehjemmet i Gjerdrum - det gule bygget på bildet.

Jaran Wasrud / NVE

Seks av de 40 pasientene på sykehjemmet hadde fått påvist covid-19. Det betød at mannskapene måtte på med fullt verneutstyr. De smittede pasientene ble prioritert i evakueringen og sendt av gårde med blålys til Aker sykehus.

Neste økt var pasienter i karantene. Mannskapet hadde fram til da brukt bårestoler for å unngå et potensielt strømbrudd i heisen. Evakueringen går sin gang, men på et tidspunkt kommer det inn en politibetjent og sier klart og tydelig ifra om at nå må de bare skyndte seg, droppe bårestoler og sette i gang med hurtigevakuering. Det hadde gått et nytt ras bare 30 meter unna dem. Tempoet øker, og situasjonen blir raskt mer dramatisk.

– Folk måtte bæres ut av senga og legges ned på evakueringsseil. To mann tok tak i enden og dro pasienten gjennom korridoren i en rasende fart. Når de kom til trappa tok en mann tak i hvert sitt hjørne av seilet, og bar pasienten kjapt ned trappene, forteller Frantzen og påpeker at situasjonen var ekstraordinær. Han og makkeren bar en av pasientene inn i ambulansen sin og fikk beskjed om å kjøre henne til hotellet hvor det skal settes opp et provisorisk sykehjem.

Påkjenning

– Jeg har tenkt en del på hvor dramatisk det må ha vært for mange av de eldre pasientene som mer eller mindre ble bråvekket og nappet ut av sengene sine av fremmede maskerte mennesker i fullt verneutstyr, sier han.

Han påpeker at mange av dem var eldre med demens, som kanskje hadde opplevd dramatiske ting under krigen.

– Samtidig var prioriteringen vår å få dem i trygghet kjappest mulig. Ingen av oss visste om det kom til å rase igjen.

Det var først da Frantzen kom hjem senere den dagen og så på Dagsrevyen at han skjønte hvor tett de hadde vært på rasområdet.

– På et klipp så jeg huset foran sykehjemmet bli tatt av raset. Det hadde jeg ikke fått med meg mens jeg var der. Alt var så mørkt og uoversiktlig, sier han.

De evakuerte pasientene ble kjørt i ambulanser til et hotell på Gardermoen. Det viste seg å ha kun fem ledige rom. Dermed sto 18 ambulanser utenfor hotellet og passet på pasientene til kommunen hadde gjort klart et midlertidig sykehjem på hotellet, og sørget for å finne plass til dem som skulle i karantene.

Artikkelen fortsetter under bildet:

VIKTIG BRIKKE: Ronny Frantzen liker følelsen av å bidra til et fellesskap som redder liv.

Brian Cliff Olguin

Samarbeid

Kommunen sendte over medisinlister og personale. Sykehjemmet flyttet midlertidig inn til hotellet.

– Vi måtte passe på pasienten vår i seks timer til det endelig ble klart, forteller Ronny Frantzen.

Han innrømmer at han i løpet av de timene var stresset for om det ikke var større behov for de 18 ambulansene i Gjerdrum.

Han trekker likevel fram at dette var et godt eksempel på samarbeid.

– Styrken i en stor krise er samarbeidet hvor alle jobber sammen og utfyller hverandre, sier han.

Etter den dramatiske dagen hadde Norsk Folkehjelp fortsatt flere oppgaver i Gjerdrum. De bisto blant annet med nettbrett og teknologi slik at letemannskap i rasområdet til enhver tid kunne registrere bevegelsene sine på et kart synlig for andre. Bøndene fikk også låne Norsk Folkehjelps ATV-er til å kjøre fôr til dyrene som var strandet ute på vanskelige tilgjengelige områder. I tillegg bisto mange frivillige med koordinering av innsamling av klær til pårørende og evakuerte.

Det som startet med en guttefascinasjon for blålys for 25 år siden, har blitt en viktig del av HK-medlemmets identitet. Ronny Frantzen nøler ikke et sekund med å anbefale andre å melde seg som frivillig i Norsk Folkehjelp.