Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Permittering er et virkemiddel arbeidsgiver har for å spare penger i en periode.

Når du blir permittert, blir du midlertidig pålagt å ikke gå på jobb. Samtidig blir arbeidsgiver fritatt fra sin lønnsplikt.

Du kan bli både helt og delvis permittert. Såkalt rullende permittering blir også gjennomført, der flere delvis permitterte rullerer på å jobbe.

Permittering er i liten grad regulert gjennom lovverket, men i stor grad gjennom tariffavtalene. Det betyr at man i bedrifter uten tariffavtale har få rettigheter knytta til permittering. Likevel praktiserer mange de samme ordningene som i bedrifter med tariffavtale.

Her er det du bør vite om permittering.

1. Får jeg lønn?

Blir du permittert, skal du få lønn de første 15 dagene, ifølge permitteringslønnsloven. Dette kalles arbeidsgiverperioden. I fiskeindustrien er det egne særregler som blant annet fritar arbeidsgiver fra denne plikten.

Hvis du har mista minst 50 prosent av den totale arbeidstida di og har fått inntekta helt eller delvis redusert, har du rett på dagpenger fra Nav.

Utover dette har du ingen spesielle lovfesta rettigheter ved permittering.

Nav betaler ikke ut dagpenger de første tre dagene etter arbeidsgiverperioden. Handel og Kontor (HK) dekker disse tre karensdagene for dem som har vært medlem av forbundet i minst ett år.

2. Hva skjer før permitteringa?

Før eventuelle permitteringer skjer, skal det drøftes med tillitsvalgte i bedriften. Det skal foreligge «saklig grunn» for å permittere de ansatte.

Saklig grunn kan for eksempel være mangel på bestillinger eller uvanlig høye kostnader.

Ifølge hovedavtalene mellom arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene, skal du få et skriftlig varsel fra arbeidsgiver om permittering minst 14 dager før permitteringstida begynner.

Du har også rett på å få et permitteringsbevis fra arbeidsgiver. Beviset skal si hvorfor du er permittert og hvor lenge det er antatt at permitteringa vil vare.

3. Hvordan velger man hvem som skal permitteres?

Hovedregelen er at ansiennitet skal avgjøre hvem som skal permitteres først og sist. Det betyr at de som har jobba lengst i bedriften, skal permitteres sist.

Hvis man skal gå bort ifra ansiennitetsprinsippet, må det foreligge «saklig grunn».

Saklig grunn kan for eksempel være behov for spesialkompetanse for å holde drifta i gang gjennom permitteringsperioden. Ansiennitetsprinsippet skal ikke stå i veien for å gjennomføre rullerende permittering.

4. Hvor lenge kan jeg være permittert?

En permittering kan i utgangspunktet ikke vare mer enn seks måneder (26 uker).

Kun hvis partene, altså klubben og bedriften, er enige om at det fortsatt er saklig grunn, kan permitteringa vare lenger enn seks måneder.

Når permitteringsperioden er over, skal de som blei permittert sist, tilbake på jobb først. Det vil si at de med lengst ansiennitet får komme tilbake først.

5. Kan jeg få sparken eller si opp?

Permittering er ikke det samme som nedbemanning, og skal være en midlertidig løsning. Likevel kan permittering være et steg i en nedbemanningsprosess.

Det er ikke noe i veien for å si opp eller bli sagt opp når du er permittert. Da gjelder vanlig oppsigelsestid.

I hovedavtalen mellom LO og NHO står det at hvis arbeidstakere som er permittert utover 3 måneder og på ubestemt tid sier opp jobben, gjelder ikke oppsigelsestida.

Arbeidstakere som ikke er sagt opp, men som ikke får komme på jobb igjen etter permitteringa, har rett til lønn i oppsigelsestida.