Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Tirsdag møttes Handel og Kontor (HK) og arbeidsgiverorganisasjonen Virke til forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

Partene klarte imidlertid ikke å bli enige. Torsdag kveld brøt HK forhandlingene om vilkårene i landsoverenskomsten, kontoroverenskomsten og lederoverenskomsten.

Dermed må 32.000 arbeidstakere i varehandelen smøre seg med tålmodighet.

I en pressemelding skriver HK:

«Partene sto langt fra hverandre ved starten av forhandlingene. Bruddet kommer som følge av uenighet om økonomien spesielt, i tillegg til uenighet om kompetanse, sykelønn og oppgjøret som helhet».

Overfor HK-Nytt utdyper Beckham kravene forbundet har stilt:

• Garantilønnsordningen i landsoverenskomsten ga erfarne ansatte 8,45 kroner mer i timen fra 1. februar. Dette vil HK ikke regne som en del av den økonomiske ramma.

• Krav om økte tillegg for å jobbe på søndager

• En etter- og videreutdanningsreform. HK vil ikke vente på å se hva Fellesforbundet og Norsk Industri blir enige om etter lønnsoppgjøret.

• Full lønn under sykdom og foreldrepermisjon i 12 måneder. I lønnsoppgjøret for to år siden fikk HK gjennomslag for full lønn under sykdom i tre måneder.

Skuffet HK-leder

HK-leder Christopher Beckham uttrykker skuffelse og frustrasjon over bruddet.

– I et år med store økonomiske utfordringer for våre medlemmer, som har opplevd reallønnsnedgang over flere år, ser vi at Virke ikke kommer oss i møte med å fylle rammen og øke kjøpekraften. Det er skuffende, sier han.

Beckham understreker viktigheten av å sikre reell lønnsvekst og en rettferdig lønnsøkning for alle medlemmer, særlig med tanke på økte levekostnader.

– Vi har vært fleksible og vist vilje til å finne løsninger, men opplever ikke det samme fra arbeidsgiversiden. Derfor var et brudd uunngåelig, og kampviljen i delegasjonen er stor, fortsetter Beckham.

– Krav langt utover ramma

«Virke har strukket seg langt i forhandlingene, men de økonomiske kravene fra Handel og Kontor ville medført et resultat langt over rammen i frontfaget», skriver Virke i en pressemelding.

HK vil altså ikke regne økningen i garantilønnssatsene 1. februar inn i denne ramma. Til det svarer Virkes forhandlingsdirektør Torgeir Kroken:

– Jeg forstår ikke hvordan HK tenker. All årslønnsvekst regnes inn i ramma. Sånn har det vært siden vi begynte med rammebetraktninger, sier Kroken til HK-Nytt.

Sist søndag ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i lønnsoppgjøret for de ansatte i industrien. Dette kalles frontfaget og danner en slags mal for resten av lønnsoppgjørene i Norge.

Her ble det enighet om at årets lønnsoppgjør har en ramme på 5,2 prosent. Det er denne ramma både HK og Virke sikter til.

Den forventede prisveksten som frontfaget la til grunn er på 4,1 prosent. Dermed er det duket for en gjennomsnittlig reallønnsøkning på 1,1 prosent.

– Virke har hele tiden hatt et ønske om å komme til enighet. Når kravene fra HK går langt utover rammen, blir det vanskelig. Vi har et ansvar overfor alle våre medlemmer, og vi vil jobbe for et ansvarlig oppgjør som hensyntar at det er stor strekk i laget, sier han.

Kroken sikter til at det er krevende tider for mange bedrifter i varehandelen.

– Det er ingen som er tjent med et oppgjør som brekker ryggen på virksomheter som allerede legger bak seg flere år med tøffe økonomiske tider, sier Kroken.

HK: Virke vil forringe tariffavtalen

Ifølge HK kom Virke med flere forslag som ville forringe vilkårene for arbeidstakerne. Et av dem gjelder ordningen med full lønn under sykdom. Til det svarer Virkes forhandlingsleder Torgeir Kroken:

– Her vil vi bare tydeliggjøre bestemmelsen. Vi jobber for et organisert arbeidsliv. Da er det viktig at vi ikke lager rammevilkår som gjør det dyrere å ha tariffavtale. Sykepenger er det offentliges oppgave, og vi må ikke glemme at Norge har verdens beste sykelønnsordning.

HK opplyser også om at Virke ville forringe en bestemmelse som gjelder kontoransatte, nemlig retten til å forhandle om arbeid før klokka 07 og etter klokka 17. Men det er nødvendig, mener Kroken i Virke.

– Arbeidstidsbestemmelser som begrenser oss i forhold til behovet og ikke følger med på samfunnsutviklingen er en utfordring. Vi ønsker ikke at alle skal jobbe på kveld og natt, men vi vil ha en åpning for at det går an, sier han til HK-Nytt.

Må til Riksmekleren

Nå må partene få hjelp av Riksmekleren for å få dette lønnsoppgjøret i havn. Når det vil skje, er ennå ikke klart. Fører ikke mekling fram, kan det bli streik i varehandelen.

Ni tariffavtaler

Forhandlingene som strandet torsdag tok for seg disse tariffavtalene mellom HK og Virke:

Landsoverenskomsten  

Gjelder for butikk-, kontor- og lagerfunksjonærer og sjåfører, også ansatte i samvirkelag (Coop). Gjelder ansatte i kiosker, bingoer og fotolaboratorier.  

Forlagsavtalen  

Gjelder for ansatte i forlag.  

Reiselivsavtalen  

Gjelder for ansatte i reisebyrå og reiseoperatører.  

Bok- og papiravtalen  

Gjelder for ansatte i bokhandlere.  

Kontoroverenskomsten  

Gjelder ansatte ved kontor, også ansatte i callsentre.  

Bransjeavtalen for advokatvirksomheter  

Omfatter kontoransatte ved advokatkontor.  

Lederoverenskomsten  

Gjelder for de som tidligere var omfattet av overenskomsten for ledere i samvirkelag og ledere i Coop Norge SA med flere.  

Informasjonsteknologiavtalen  

Gjelder bedrifter i data- og kontorteknisk bransje. Omfatter lagerfunksjonærer/-arbeidere, kontorfunksjonærer, EDB-operatører, programmerere og system- og EDB-konsulenter.  

Bilselgeravtalen  

Gjelder bilselgere.