ADVARER: Forskerne Bitten Nordrik (til venstre) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

ADVARER: Forskerne Bitten Nordrik (til venstre) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

Forskere roper varsku om faktaundersøkelser i ny bok: – Det har en ekstrem ødeleggelseskraft, både for enkeltmennesker og arbeidslivet generelt

Såkalte faktaundersøkelser er en voksende trend i norsk arbeidsliv. Og er et uønsket og farlig element, fastslår forskerne Tereza Østbø Kuldova og Bitten Nordrik.
27.04.2021
09:01
27.04.2021 09:01

erlend@lomedia.no

Hørt ordet «faktaundersøkelse» før? Ikke? I så fall skal du være glad, ifølge boka «Faktaundersøkelser – et 'hybrid konfliktvåpen' på norske arbeidsplasser».

Forskerne Tereza Østbø Kuldova og Bitten Nordrik fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet slakter metoden i sin nye bok, og til HK-Nytt kommer forfatterne med en kraftig advarsel:

– Tillitsvalgte mister sin makt, mens arbeidsgiveren får styre alt selv. På bekostning av arbeidstakerne. Styr unna faktaundersøkelser! sier de to.

Dette er faktaundersøkelser

Men før vi snakker mer med forskerne/forfatterne, la oss forsøke å forklare faktaundersøkelser litt nærmere.

Kort fortalt: Det dukker opp et problem på jobben. Kanskje har det ulmet over lengre tid, kanskje er det av mer akutt slag. Istedenfor å finne ut av det selv og gå i dialog, bestemmer arbeidsgiveren seg for å hyre inn noen eksterne til å gjennomføre en såkalt faktaundersøkelse. De eksterne kan være advokater, psykologer, sykepleiere … Men i dette øyemed er de en slags konsulenter, gjerne kurset i det som kalles faktaundersøkelse.

Les også: Faktaundersøkelse endte med millionforlik for AOF

Eller, kanskje man har en HR-avdeling eller bedriftshelsetjeneste som er kurset i metodikken og går inn og starter disse undersøkelsene.

Og dette er undersøkelser der man intervjuer involverte/utplukkede ansatte i en mer uskyldig forundersøkelse. Ut fra dette går man dypere inn i materien – og skal avduke «fakta». Poenget er å finne ut hva som faktisk har skjedd, og om det har vært brudd på arbeidsmiljøloven – og ut fra dette skal arbeidsgiver bestemme utfallet.

Ulv i fåreklær

Så langt høres det kanskje ut som en nokså uskyldig affære. Men ifølge forskerne er det hele en kompleks mekanisme som kan få og mange ganger har fått skadelige utfall.

Og det er en mekanisme som ikke hører hjemme i norsk arbeidsliv, mener de to, som kaller faktaundersøkelsen et farlig verktøy.

Mye skyldes det de i boka skildrer som hybriditeten ved metoden.

– Her blandes en hel del elementer for å skape noe nytt. Men man mister den opprinnelige meningen, og begrepene stemmer ikke lenger. Man kan for eksempel møte en psykolog til intervju, men i denne settinga er de ikke psykolog. De trer ut av denne regulerte rollen over til den fullstendig uregulerte rollen som faktaundersøker – men de misbruker tilliten som hefter ved psykologrollen, forklarer Tereza Østbø Kuldova.

– De sammenligner det med en arbeidsmiljøundersøkelse og de sammenligner det med etterforskning. Men det er ingen av delene. De ansatte vet ikke noe om hva de går til – og da klarer de heller ikke å ta de riktige forholdsreglene, fortsetter medforfatter Bitten Nordrik.

Les mer: Mye er uavklart i forslaget til nye hjemmekontorregler, mener LO

Minidomstol

Forskerne kaller det hele en inkvisitorisk prosess, der en part er dommer, påtalemyndighet, politivesen og fengselsvesen i ett.

– Det er en minidomstol i arbeidsgivers regi, der tiltalte står forsvarsløs, skriver forfatterne.

Metoden er importert fra land uten sterk fagbevegelse, der arbeidslivet er preget av jurister og det er mer fokus på den enkeltansattes rettigheter. I norsk arbeidsliv, der vi er mer opptatt av partssamarbeid og kollektive avtaler, blir metoden derfor som ugress å regne. Det er en uønsket art i den norske arbeidslivsfaunaen, konkluderer de to.

– Vi har andre måter å løse problemer på i vårt arbeidsliv. Faktaundersøkelsen er arbeidsgivers metode, der arbeidsgiver har full kontroll ved at den bestemmer mandat og saksgang. Og på veien blir små uenigheter til klager og varsler. Der organisatoriske utfordringer, som for eksempel uklare roller eller en ledelse som ikke fungerer, reduseres til et personlig problem hos en enkeltansatt, advarer Nordrik.

Selvmordstanker, depresjon og stressyndrom

Denne individualiseringen av problemet har fått store konsekvenser. I boka har man intervjuet 31 personer i 22 caser som har opplevd å bli rammet av en faktaundersøkelse. Med skremmende funn om selvmordstanker, depresjon og PTSD (posttraumatisk stresslidelse). En av personene beskriver det sånn:

Jeg lå der dag og natt, ungene gikk rundt der, [ektefellen] min kommer med mat og satte det foran meg og tvang meg til å spise. Jeg levde nede i den stua i ett år, sov når jeg klarte å sove, var våken når jeg klarte det. Visste ikke hvor redd [ektefellen] var før hen sa til meg ‘vær så snill å ta med telefon’, da jeg gikk ut og satt litt i hagen. Hen var livredd for at jeg gikk ut og tok livet av meg.»

Forskerne mener dette er en konsekvens av personifiseringen som kommer av metoden.

– Det er helt horribelt hva man gjengi og plutselig blir til fakta. Om tre stykker sier at Bitten har Alzheimer så fastslås det som sannhet, så lenge flere eller flertallet hevder det. Det er helt grenseløs hva faktaundersøkerne og dermed arbeidsgiverne kan bruke som håndplukkede bevis, sier Nordrik.

Les mer: Virke og HK frykter butikkdød i Oslo og Viken dersom det ikke lettes på koronatiltak

Arbeidsgivers metode

Fakta høres unektelig nøytralt ut. Men som med all type datainnhenting, så må noen bestemme hva som er relevant. Både før og etter prosessen. Og denne noen er alltid arbeidsgiveren i faktaundersøkelsen, hevder forskerne.

Arbeidsgiveren får bestemme mandatet til faktaundersøkerne, og den får konkludere på egen hånd i etterkant.

Og hva skjer med tillitsvalgtapparatet i en sånn prosess? De blir vingeklippet og gjort til bisittere, sier forskerne. For i faktaundersøkelsen er det ikke kollektivene som møtes. Det er ikke fagforening mot arbeidsgiver – det er person mot person, individ mot individ. I faktaundersøkelsene er premisset at relasjonene på arbeidsplassen består av enkeltpersoner.

Med andre ord: Årsakene til en eventuell konflikt spiller ingen rolle, det er nå-bildet som skal «etterforskes». Det er lite forståelse av maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, det er lite forståelse for hvordan eller hvorfor arbeidsplassen er organisert som den er – og hvilken rolle ting som hyppig bruk av overtid og uklare ansvarsområder spiller.

– Her fjernes verneombud. Her fjernes tillitsvalgte. Det er ingen klageinstans i etterkant. Om du klager på faktaundersøkelsen så kan det tolkes som ordrenekt eller illojalitet – som kan utløse ny undersøkelse, eller rett og slett oppsigelse! Du blir truet til å være stille, sier Østbø Kuldova.

Voksende trend

Det er ingen registre som kan fortelle hvor mye faktaundersøkelser brukes. Men flere fagforeninger har uttrykt bekymring. Og det er vekst blant tilbyderne av «tjenesten». Mange ting tyder på at det er en voksende trend, mener forskerne.

– Hvilket råd har dere til ansatte som får nyss i at det skal faktaundersøkers på arbeidsplassen?

– Få fagforeninga på banen så fort som mulig. Engasjer tillitsvalgt og eventuelt advokat. Forsøk å få den stoppet. Ikke delta! sier de to bestemt.

De hadde lest flere dystre historier som følge av faktaundersøkelser før de startet sine studier. Og de forventet å bli justert motsatt vei. Isteden ble de stadig overrasket over hvor skummel metoden er.

De to forskerne advarer derfor bestemt mot faktaundersøkelsen som fenomen.

– Det er i ferd med å snike seg inn bakdøra i norsk arbeidsliv, og på den måten endres arbeidslivet innenfra. Faktaundersøkelser trengs ikke. Det eneste tomrommet det fyller i norsk arbeidsliv, er arbeidsgivers behov for å disiplinere, skremme til taushet eller bli kvitt folk på en rask og effektiv måte, slår de to forskerne fast.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

LO: – Ivaretar ikke de ansatte

LO, som har bidratt med støtte til studien av faktaundersøkelser, mener den nye boka viser at det er stor grunn til å være skeptisk til denne relativt ferske metoden i norsk arbeidsliv.

– Det er tydelig at arbeidsmiljøet ikke blir ivaretatt med faktaundersøkelse. Det er sterkt personfokus uten et bredt blikk på de store sammenhengene, der tillitsvalgtapparatet blir satt til side. Det ser vi kan få alvorlige konsekvenser, sier Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

Hun oppfordrer heller til reelt partssamarbeid på arbeidsplassene – og anbefaler forbundene å se på hvordan man kan ta kunnskap om faktaundersøkelser inn i tillitsvalgopplæringen.

– Rapporten kommer i en forkortet versjon som vi vil distribuere, så tillitsvalgte får mulighetene til å lære svakhetene ved denne metoden, sier Lødrup.

27.04.2021
09:01
27.04.2021 09:01