Pensjon
Fellesforbundet med klart nei til ny AFP-ordning
Fellesforbundet vil beholde dagens ordning. Men det kan fortsatt gjøres til en opptjeningsordning, mener LO-nestleder Steinar Krogstad.
NEI: Et klart flertall i Fellesforbundet sier nei til å reformere AFP.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
herman@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Skal ordninga om avtalefesta pensjon (AFP) reformeres neste lønnsoppgjør? Det er spørsmålet som har hvilt på Fellesforbundets skuldre denne høsten.
AFP er en tilleggspensjon for de som jobber i bedrifter med tariffavtale. Man får AFP-pensjon hvis man har jobba i en AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før man fyller 62 år. Se faktaboksen for mer om hva AFP er.
Nå har Fellesforbundets landsmøte kommet med et tydelig nei til å reformere ordninga.
Da blir fokuset heller på å tette de såkalte hulla i dagens ordning.
323 stemte for å beholde dagens ordninga, 149 ville reformere.
– Jeg tar Fellesforbundets vedtak til orientering, sier HK-leder Christopher Beckham.
FORSKNING: De eldste arbeidstakerne blir faktisk friskere
Ekstremt tydelig
– Landsmøtet har med et solid flertall vært ekstremt tydelig på at reformert AFP skal legges i skuffen. Vi veit hva vi har, og vi veit ikke hva vi ville ha fått, sa Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, da han møtte pressen etter landsmøtet.
Forbundet vil nå heller vil bruke mulighetene til å flikke på dagens ordning, og tette hulla som gjør at det er stor usikkerhet på om man kan få AFP.
Forbereder seg
– Jeg har respekt for vedtaket. Så får vi se hvordan jobben går i inntektspolitisk utvalg. Det blir spennende å høre fra Jørn Eggum hvordan vi skal jobbe videre med dette, sier HK-leder Beckham.
Beckham trekker fram flere andre saker HK fortsatt kan jobbe for i tariffoppgjøret:
– Grønne tariffavtaler, pensjon, sjukelønn og feriepenger. Det er masse å jobbe for framover.
I tida framover skal HK utarbeide sine krav til hovedoppgjøret 2024.
Vedtaket betyr også at det er stor sjanse for at neste års hovedoppgjør også blir forbundsvise – altså at hvert forbund forhandler hver for seg i stedet for samla.
HK-lederen understreker også at forbundet alltid forbereder seg på både samordna og forbundsvise oppgjør.
PENSJON: Ida Charlotte (26) må jobbe til hun er over 72
Inntektspolitisk utvalg
LOs nestleder Steinar Krogstad, som er LO-ledelsens mann i AFP-spørsmålet, tar vedtaket med stor ro.
– Dette betyr at vi kan starte arbeidet i LOs inntektspolitiske utvalg om hvordan vi skal løse AFP i neste års tariffoppgjør.
Saken fortsetter under bildet.
STARTGROPA: Steinar Krogstad mener fortsatt mye kan gjøres med dagens ordning - uten å reformere den.
Jonas Fagereng Jacobsen
Krogstad mener at det aldri har vært et konkret forslag om reformert AFP på LOs bord.
– Men nå legger vi dagens AFP-ordning til grunn for vårt videre arbeid, og skal tette hulla i denne.
LES OGSÅ: HK-region kritisk til AFP-reform. Krever forbundsvise oppgjør
Null eller full AFP
Krogstad mener at vedtaket ikke setter en stopper for å gjøre om AFP til en opptjeningsordning.
En opptjeningsordning er en ordning der en tjener opp rettigheter til pensjon etter hvor mange år enn har arbeidet i en AFP-bedrift.
I dag er det full AFP eller null AFP. Dette kalles en kvalifiseringsordning.
Dette er avtalefesta pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobba sju av de siste ni åra i en bedrift med tariffavtale.
• Blei oppretta i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke makta å stå i arbeid fram til 67 år.
• Blei reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å være en kvalifiseringsordning til å bli en opptjeningsordning. LO og NHO blei i 2018 enige om at ordninga skulle reformeres.
• Hovedoppgjøret i 2024 kan være siste sjanse til å få reformert ordninga med dagens rødgrønne flertall på Stortinget.
• Dette gjelder privat sektor. Offentlig sektor har en annerledes AFP som også skal reforhandles. Dermed er interessen for hva som skjer med privat AFP stor i offentlig sektor.
Flere saker
Julie Lødrup, førstesekretær i LO.
Leif Martin Kirknes
Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Disse tiltakene kan endre dette
Nasjonalt er Senterpartiet mot søndagsåpne butikker. Likevel stemte altså Senterpartiet i Lillehammer for å åpne opp for søndagsåpne butikker.
Stian Rognhaugen via Creative Commons
Senterpartiet sikra flertall for søndagsåpne butikker i Lillehammer
Fra venstre: LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Håvard Sæbø
Ny lønn: LO og NHO er enige
Det blei storstreik i lønnsoppgjøret i 2023. Her fra en streikemarkering på Youngstorget.
Jan-Erik Østlie
I dag starter meklinga i lønnsoppgjøret: – Vi står klare til å streike, sier HK-tillitsvalgt
Bildet er tatt under streiken i 2023.
Leif Martin Kirknes
Disse HK-medlemmene gjør seg klare til streik
LO-leder Peggy Hessen Følsvik under streiken i lønnsoppgjøret i 2023.
Håvard Sæbø
Her kan det bli storstreik fra onsdag 2. april
Dette er avtalefesta pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobba sju av de siste ni åra i en bedrift med tariffavtale.
• Blei oppretta i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke makta å stå i arbeid fram til 67 år.
• Blei reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å være en kvalifiseringsordning til å bli en opptjeningsordning. LO og NHO blei i 2018 enige om at ordninga skulle reformeres.
• Hovedoppgjøret i 2024 kan være siste sjanse til å få reformert ordninga med dagens rødgrønne flertall på Stortinget.
• Dette gjelder privat sektor. Offentlig sektor har en annerledes AFP som også skal reforhandles. Dermed er interessen for hva som skjer med privat AFP stor i offentlig sektor.
