KRONIKK:
Fagbevegelsen forsøkt kneblet i Myanmar – men kampen fortsetter
«Fagbevegelse og sivilsamfunn i Myanmar trues med vold, forfølgelse og arrestasjoner fra landets militærjunta. HK forsetter sitt bidrag til å styrke demokratiarbeidet i landet. Vi står sammen i solidaritet med våre kamerater i Myanmar», skriver Elisabeth Sundset, 1. nestleder i forbundet.
SAMARBEID: HK støtter arbeidet for demokrati i Myanmar gjennom sitt samarbeid med Norsk Folkehjelp. Bildet er tatt da forbundet besøkte organisasjoner i landet på nyåret i 2020. Fra høyre: Roy Kristiansen, Tone Cathrine Hartz, Christopher Beckham og Inger Helene Vaaten.
Jan-Erik Østlie
Elisabeth Sundset, 1. nestleder i Handel og Kontor i Norge.
André Kjernsli
Elisabeth Sundset
1. nestleder, Handel og Kontor i Norge
I februar 2021 kuppet Myanmars armé Tatmadaw makten i landet, og statsleder Aung San Suu Kyi og andre sentrale politikere fra partiet National League for Democracy (NLD) ble arrestert. Tatmadaw anklaget NLD for valgfusk etter at partiet vant en overlegen seier i parlamentsvalget noen måneder tidligere. Kuppmakerne påsto derfor at maktovertakelsen hadde hjemmel i den kontroversielle grunnloven fra 2008.
Uavhengig valgobservasjon viste derimot at valget hadde foregått på demokratisk vis. Eksperter mente at militærkuppet var klart grunnlovsstridig. Kuppet ble møtt med massiv internasjonal fordømmelse.
Protester fra grasrota
Dagen etter militærkuppet ble folkebevegelsen Civil Disobedience Movement (CDM) formet. Leger, sykepleiere, lærere, studenter, fagorganiserte og andre sivilsamfunnsaktører gikk sammen om store landsdekkende generalstreiker. Dette for å presse kuppmakerne til å gi makten tilbake til NLD og den demokratisk valgte regjeringen. Fagforeninger, forbundsledere og aktivister fra fagbevegelsen spilte en sentral rolle i koordineringen og organiseringen av disse streikene.
Det oppsto også spontane protester og koordinerte massedemonstrasjoner i gatene. Aktivistene brukte kreative verktøy for å protestere mot den udemokratiske utviklingen i landet. Studenter og unge mobiliserte oppslutning og støtte på sosiale medier og bidro på den måten til å samle tusenvis av mennesker til de politiske demonstrasjonene på rekordtid.
Vold mot aktivister
Den folkelige motstanden mot kuppet ble ikke godt mottatt av kuppleder general Min Aung Hlaing og hans militære administrasjon, the State Administrative Council (SAC). SAC startet en kampanje for å slå ned på demokratiforkjempere og grupper i samfunnet de opplevde som en trussel. Bare en snau måned etter kuppet erklærte SAC 16 av landets fagforeninger for å være ulovlige. I likhet med mange andre sivilsamfunnsorganisasjoner ble fagbevegelsen på denne måten forsøkt kneblet, og mange grupper har siden da enten blitt tvunget til å stenge, flykte, eller gå under jorda. De fleste har valgt å gjøre det siste, altså å fortsette sitt arbeid i skjul, så godt det lar seg gjøre. De som våger å fortsette det politiske arbeidet åpent, utsetter seg selv for ekstreme sikkerhetsutfordringer.
Tatmadaw samarbeider i dag med lokale militsgrupper som tyr til spesielt brutale midler mot aktivister og NLD-politikere for å knuse den demokratiske motstanden. Samlebetegnelsen for disse militsgruppene er Phyu Saw Htee. De mottar blant annet våpentrening og militært utstyr av Tatmadaw.
En av disse militsene kaller seg Thway Thout Ah Pwe som kan oversettes til noe sånt som Blodkamerater. Blodkamerater har gjennom kampanjen Operasjon Rød fungert som en dødsskvadron. Gruppen har postet skremselsbilder og videoer av sine politiske ofre, videoer som viser demokratiforkjempere i Myanmars døde og torturerte kropper.
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch er nå mer enn 15.500 personer blitt arrestert og over 2.300 drept av Myanmars militærjunta.
Fagbevegelsen
I lys av den eskalerte sikkerhetssituasjonen i landet og volden aktørene utsettes for, har den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) utført en undersøkelse om levedyktigheten til fagbevegelsen og sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar.
I studien kommer det blant annet fram at flere fabrikker bistår Myanmars politi i å avdekke hvem som er fagorganisert. Flere av intervjuobjektene melder om en praksis der fabrikker angir individer med tilknytning til NLD eller demokratibevegelsen. Det framgår også at ordinært fagforeningsarbeid som trepartsforhandlinger har blitt umulig ettersom interaksjon med myndighetene i dagens situasjon ville innebære en for stor risiko for de involverte. Mange fagforeningsledere og koordinatorer opplever trusler mot seg og sine familier, mens bedrifter som samarbeider med SAC i stor grad blir møtt med straffrihet.
HK støtter kampen
Tross ekstreme forhold og den eskalerte sikkerhetssituasjonen, er det ikke slik at militærjuntaen i Myanmar har lyktes i sine forsøk på å kneble fagbevegelsen og resten av demokratibevegelsen. Dette er ikke en ny situasjon. Myanmar har vært styrt av militærjuntaer før. Mange drevne ledere, fagforbund og organisasjoner har erfaring fra å drive politisk arbeid under ekstreme forhold fra tidligere perioder med militærdiktatur. ILOs rapport viser blant annet til at flere av organisasjonene, som har blitt stemplet som ulovlige av myndighetene, har gjenopptatt «gamle metoder» fra den tidligere juntaperioden og fortsetter å jobbe politisk.
HK Norge støtter det viktige arbeidet for demokrati og rettferdighet gjennom vårt samarbeid med Norsk Folkehjelp. Vi står sammen i solidaritet med våre kamerater i Myanmar. Kampen fortsetter.
Flere saker
Oppgjøret omfatter rundt 185.000 medlemmer i LO- og NHO-bedrifter.
Colourbox
Snart får du ny lønn. Disse datoene er viktige
Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail har de siste årene tjent milliarder.
Lise Åserud / NTB
Dagligvarekjedene soper inn på høye matpriser: – Rammer lønnstakerne
At sykefraværet er spesielt høyt nå, er en myte skapt av høyresiden og NHO. Det mener fagforbundets leder Mette Nord.
Kasper Holgersen
De med høy lønn er mest positive til kutt i sykelønna
Det høye sykefraværet er bakteppet for konflikten om sykelønnen mellom LO og NHO.
Hanna Skotheim
Sykefraværet har vært ganske stabilt i flere tiår, mener forsker
Selv med reklame for prislås viser det seg at matvareprisene er med på å holde prisveksten oppe.
Kasper Holgersen
Matprisene fortsetter å straffe de fattigste
Kjersti Haugland i DNB anslår en reallønnsvekst på 1,5 prosent i 2025. Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror det blir et godt år for lommebøkene til nordmenn flest.
DNB/Eika Gruppen