Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Brian Cliff Olguin

brian.cliff.olguin@lomedia.no

– I går møtte jeg en familie på fire med en baby på seks måneder. Det eneste de hadde med seg var to skolesekker. Det var nært. Jeg har selv en sønn på fire en halv måned, sier Espen Bruun.

– Da tenkte jeg; «shit». Det kunne vært meg og min familie, sier han.

For et døgn siden – torsdag 17. mars – ønsket rådgiveren i Norsk Folkehjelp de første ukrainske flyktningene velkommen til et hotell i nærheten av Gardermoen. Hotellet fungerer som et slags akuttmottak, et sted ukrainerne kan være før de reiser videre til et ordentlig flyktningmottak. Utlendingsdirektoratet har gitt Norsk Folkehjelp i oppdrag å drifte en «midlertidig innlosjering for uregistrerte». I 14 dager i første omgang.

– Det viktigste vi gjør er å ta dem imot på en ordentlig måte. Vi tar en kort helsesjekk for å få oversikt om noen har behov for lege, og så hjelper vi dem med å registrere seg og tar et kopi av passet deres, sier Bruun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HELSESJEKK: Ingen av de ansatte eller frivillige i Norsk Folkehjelp kan ukrainsk. For å undersøke om flyktningene trenger legehjelp bruker de et ark med symboler. De aller fleste ukrainerne svarer at de vil sove og er sultne.

Brian Cliff Olguin

Deretter får flyktningene mat, drikke og et hotellrom hvor de kan sove. Mange har vært på reise i sju døgn.

Fredag formiddag var rundt 120 mennesker innlosjert på hotellet. 70 rom var ledige. Bruun trodde værelsene ville bli fylt opp i løpet av kort tid.

– Vi hjelper dem med det praktiske, alt fra at de får vasket tøy til å kjøpe inn det de trenger, sier rådgiver Magnhild Otnes i Norsk Folkehjelp.

Både hun, Bruun og kollegene i Norsk Folkehjelp er medlemmer av Handel og Kontor.

– Det er en humanitær krise

Samtidig som de ansatte i Norsk Folkehjelp sto klare til å ønske flere flyktninger velkommen, gikk statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fredag morgen på talerstolen i Stortinget og sa at ingen vet hvor mange ukrainske flyktninger som kommer til Norge. Regjeringen tror det vil komme 30.000, men forbereder seg til å ta imot nærmere 100.000, ifølge nrk.no.

Akuttmottaket i regi av Norsk Folkehjelp er et av flere steder som tar imot mennesker på flukt. For mange er det deres første møte med Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENDELIG FRAMME: En buss har nettopp kommet fra Torp. Aller først går Espen Bruun inn i bussen sammen med en tolk for å ønske ukrainerne velkommen og gi dem noen praktiske opplysninger.

Brian Cliff Olguin

– Det er en humanitær krise. Behovet er akutt, og vi er bedt om å stille opp, sier Otnes.

– På tirsdag ettermiddag fikk vi vite at vi skulle bistå med oppstart på fredag. På onsdag kom opplysningene om at vi skulle begynne torsdag. Det har vært noen kaotiske og slitsomme dager, sier hun.

Hun kom til hotellet fredag morgen klokka ni og har jobbet non stop med unntak av et par timer søvn de siste 36 timene.

Norsk Folkehjelp er spurt om å bistå fordi de har erfaring. Organisasjonen åpnet sitt første flyktningmottak under krigen på Balkan på 1990-tallet. Nå drifter de ingen flyktningmottak.

Akuttmottaket på Gardermoen er bemannet døgnet rundt. Både frivillige og ansatte i Norsk Folkehjelp står på.

– De frivillige bistår i starten før vi får på plass personell, sier Bruun som har ansvaret for å koordinere frivilligheten.

Organisasjonen har rekruttert de mest erfarne frivillige. I møte med mennesker som har opplevd krig, må hjelpemannskapet trø varsom og samtidig ta vare på seg selv. Bruun forteller at de frivillige tilbys debrif i etterkant.

– Uten frivillige hadde det ikke gått så smidig, sier han.

Flyktet fra luftangrep

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TRE GENERASJONER: Bestemor Natalia Milnitska (f.v.), Sofi og Vitoria Davidola har flyktet fra Ukraina. – Ingenting fungerte. Vi levde i frykt for bomber, sier moren Davidola.

Brian Cliff Olguin

I sju dager har bestemor Natalia Milnitska reist sammen med datteren Vitoria Davidola og barnebarnet Sofi (6). De har tatt tog, buss og båt. Torsdag 17. mars kom de fram til hotellet ved Gardermoen.

– Vi var nødt til å reise. Ingenting fungerte. Vi måtte gjemme oss i kjellere og turte ikke gå ut, sier Vitoria Davidola.

De flyktet fra Kharkiv, den nest største byen i Ukraina som har vært offer for mange russiske angrep, ifølge Dagbladet.

Hun bruker google translate for å fortelle om dagliglivet i hjembyen.

– Mannen min er igjen. Han sa, dere må dra. Det var luftangrep hele tida, sier Davidola.

De vet ikke hva som kommer til å skje de neste dagene eller ukene, men gleder seg over at de har internett så de kan snakke med pappaen til Sofi og ektemannen til Vitoria Davidola.

BARN PÅ FLUKT: Sofi er seks år gammel og går i barnehage hjemme i Ukraina hvor faren hennes er. I september skal hun begynne i første klasse.

Brian Cliff Olguin