TJENER PENGER: – Det er deilig å jobbe samtidig som jeg går på skole, sier Tuva Opstad. Erik Pettersen er enig. Begge har tatt truckfører-bevis på jobben.
Brian Cliff Olguin
Lærlinglønn
Da lønna kom inn på konto, oppdaget Erik og Tuva at noe ikke stemte
Lærlingene på Byggmakker oppdaget at de fikk for lite betalt. Så tok de kontakt med tillitsvalgt.
katharina@lomedia.no
brian@lomedia.no
– Er dette riktig?
Tuva Opstad (19) hadde jobbet et par ekstravakter på byggevareforretningen i Råde i Østfold. Nå var lønna kommet inn på konto, men det var noe som ikke stemte.
Lærlingen hadde sett fram til å tjene 172 kroner i timen, som er vanlig lønn for en faglært ansatt, men hadde bare fått lærlinglønn på 52 kroner i timen.
19-åringen ringte til en hun håpet kunne hjelpe henne: Regionstillitsvalgt Ole-Jacob Larsen i Byggmakker Handel Øst. Han gikk systematisk gjennom lønnsslippene hennes.
Ikke nok med at arbeidsgiveren hadde betalt Opstad for lite for ekstrajobbing, selve lærlinglønna var også lavere enn den skulle være.
Opstad er lærling ved Byggmakker Råde og går det tredje året på salg, service og reiselivslinja ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad. Det er en yrkesfaglig linje over fire år som gir studiekompetanse.
Skolen informerte feil
– Enkelt forklart skal lærlinger i løpet av fire år tjene like mye som en nyutdannet tjener på to år, sier Larsen.
Lønna til lærlingene utgjør en viss prosent av en faglærts lønn. Prosentsatsen øker for hvert år (se faktaboks). Men bedrifter uten tariffavtale kan lønne lærlingene lavere enn bedrifter med tariffavtale.
Det er årsaken til at Tuva Opstad fikk for lite betalt, mener Larsen. Frederik II videregående skole sendte nemlig et brev til Byggmakker med informasjon om lønna til lærlinger.
Men skolen tok ikke høyde for at byggevarekjeden hadde tariffavtale, og skrev at lærlingene skulle tjene 30 prosent av lønna til en faglært ansatt det første året og 40 prosent det andre året. Årslønna til en faglært ansatt er 456.500 kroner.
– Det er dette brevet som førte til feil lønn, oppsummerer Larsen.
Når bedriften har tariffavtale, har lærlinger krav på 35 prosent av lønna til en faglært ansatt det første året og 45 prosent det andre året.
Aktuell: Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Heldig som har en kriger
Lærling Erik Pettersen (18) ved Byggmakker Fredrikstad Saxegård går også tredjeåret på Frederik II videregående skole. Han erfarte det samme som Tuva Opstad.
Etter at Ole-Jacob Larsen ryddet opp i lærlinglønna til Opstad, fikk også Pettersen riktig betalt. I januar fikk begge 20.000 kroner etterbetalt.
Den tillitsvalgte har hjulpet seks lærlinger de siste årene med å få etterbetalt mellom 200.000 og 300.000 kroner til sammen. Alle seks fikk for lite lønn som lærlinger og ved ekstrajobbing.
Ole-Jacob Larsen er ikke ute etter å gi noen skylda, verken arbeidsgiver eller skolen.
– Det skyldes ikke vond vilje, men uheldige omstendigheter og dårlig kommunikasjon mellom bedrift og skole, sier han.
Skoleelevene er takknemlige for hjelpen fra tillitsvalgt i Handel og Kontor (HK).
FORNØYDE: Ole-Jacob Larsen (i midten) har hjulpet seks lærlinger, blant annet Tuva Opstad (t.v.) og Erik Pettersen, med å få etterbetalt mellom 200.000 og 300.000 kroner til sammen.
Brian Cliff Olguin
– Jeg vet ikke om andre lærlinger har en som kriger like mye for dem.
– Vi er heldige som har Ole-Jacob, sier Tuva Opstad.
Ryddejobben fortsetter. Larsen skal kontakte Østfold fylkeskommune som har ansvar for de videregående skolene i fylket og sørge for at fylkeskommunen sender ut riktig informasjon til skolene.
Begge lærlingene er medlemmer av HK. Ingen av dem har brukt opp pengene de fikk etterbetalt, men Opstad har en plan. Hun kjører en Mini cooper.
– Bilen er kul å style, men disse pengene må jeg nok bruke på nye støtdempere, sier Tuva.
Brian Cliff Olguin
Erik Pettersen har satt pengene inn på en sparekonto.
Sjefen: Nå er det ryddet opp
– Det ble en misforståelse.
Sånn oppsummerer varehussjef Anders Kristiansen ved Byggmakker-filialene i Råde og Saxegård feilen. Han trodde at bedriften kunne velge hvilken prosentsats lærlingene skulle få, så lenge lønna i løpet av fire år ble den samme.
– Jeg synes fortsatt at det er riktigere at lærlingene lønnes med en enda lavere prosentsats i starten enn det tariffavtalen tilsier og at prosentsatsen økes etter hvert som de får mer kompetanse, sier Kristiansen.
Men selv om varehussjefen mener dette, blir det ikke sånn. Tariffavtalen slår fast hva lærlingene skal ha betalt i løpet av utdanningsløpet.
– Nå blir det ikke mer tull. Både lønningskontoret og personalavdelingen er informert om hvordan lærlingene skal lønnes, sier han.
Les også: Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Hva er en lærling?
De utdanner seg til et yrke ved å jobbe i en bedrift.
De har krav på opplæring etter læreplanen i faget.
De har en arbeidskontrakt i en bedrift godkjent av fylkeskommunen.
De ansettes på samme vilkår som andre og regnes som midlertidig ansatte.
De har krav på overtid og tillegg på lik linje med de andre ansatte.
De er omfattet av arbeidsmiljøloven.
Kilde: FriFagbevegelse, Utdanning
Hvor mye skal lærlinger tjene?
Lærlinglønna avhenger om det er tariffavtale på bedriften og hvilken avtale som gjelder.
Dette er lønna lærlinger i butikk, bokhandel, reiselivsbransjen og på kontor skal ha om bedriften er omfattet av en av disse tariffavtalene mellom HK og Virke: landsoverenskomsten, avtalen for reiselivsbransjen, bok- og papiravtalen og kontoroverenskomsten.
Lærlinglønna er en viss prosent av lønna til en faglært og beregnes ut fra faktisk stillingsprosent i bedriften.
1. Elever som går to år på skole og som er lærlinger de to siste årene lønnes slik:
• 40 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
• 60 prosent av lønna til en faglært det fjerde året.
2. Elever med treårig læretid lønnes slik:
• 40 prosent av lønna til en faglært det første året.
• 50 prosent av lønna til en faglært det andre året.
• 60 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
3. Elever med fireårig læretid lønnes slik:
• 35 prosent av lønna til en faglært det første året.
• 45 prosent av lønna til en faglært det andre året.
• 55 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
• 65 prosent av lønna til en faglært det fjerde året.
Annen lærlinglønn
Lærlinger i varehandelen og luftfarten skal ha denne lønna om bedriften er omfattet av en av disse tariffavtalene mellom HK og NHO: handelsoverenskomsten, butikkoverenskomsten og luftfartsoverenskomsten.
Elevene går to år på skole og er i lære de to siste årene.
• 40 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
• 60 prosent av lønna til en faglært det fjerde året.
Uten en tariffavtale, og hvis det ikke finnes allmenngjorte avtaler i bransjen, er det opp til bedriften å bestemme hva lærlingene skal ha i lønn.
Kilder: De ulike overenskomstene mellom HK og Virke og HK og NHO.
Hva er en lærling?
De utdanner seg til et yrke ved å jobbe i en bedrift.
De har krav på opplæring etter læreplanen i faget.
De har en arbeidskontrakt i en bedrift godkjent av fylkeskommunen.
De ansettes på samme vilkår som andre og regnes som midlertidig ansatte.
De har krav på overtid og tillegg på lik linje med de andre ansatte.
De er omfattet av arbeidsmiljøloven.
Kilde: FriFagbevegelse, Utdanning
Hvor mye skal lærlinger tjene?
Lærlinglønna avhenger om det er tariffavtale på bedriften og hvilken avtale som gjelder.
Dette er lønna lærlinger i butikk, bokhandel, reiselivsbransjen og på kontor skal ha om bedriften er omfattet av en av disse tariffavtalene mellom HK og Virke: landsoverenskomsten, avtalen for reiselivsbransjen, bok- og papiravtalen og kontoroverenskomsten.
Lærlinglønna er en viss prosent av lønna til en faglært og beregnes ut fra faktisk stillingsprosent i bedriften.
1. Elever som går to år på skole og som er lærlinger de to siste årene lønnes slik:
• 40 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
• 60 prosent av lønna til en faglært det fjerde året.
2. Elever med treårig læretid lønnes slik:
• 40 prosent av lønna til en faglært det første året.
• 50 prosent av lønna til en faglært det andre året.
• 60 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
3. Elever med fireårig læretid lønnes slik:
• 35 prosent av lønna til en faglært det første året.
• 45 prosent av lønna til en faglært det andre året.
• 55 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
• 65 prosent av lønna til en faglært det fjerde året.
Annen lærlinglønn
Lærlinger i varehandelen og luftfarten skal ha denne lønna om bedriften er omfattet av en av disse tariffavtalene mellom HK og NHO: handelsoverenskomsten, butikkoverenskomsten og luftfartsoverenskomsten.
Elevene går to år på skole og er i lære de to siste årene.
• 40 prosent av lønna til en faglært det tredje året.
• 60 prosent av lønna til en faglært det fjerde året.
Uten en tariffavtale, og hvis det ikke finnes allmenngjorte avtaler i bransjen, er det opp til bedriften å bestemme hva lærlingene skal ha i lønn.
Kilder: De ulike overenskomstene mellom HK og Virke og HK og NHO.
Siste nytt
STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.
Ukjent /Arbark
Forrige storstreik i handelen var i 1961. Da marsjerte 4.000 butikkansatte ut i gatene
Håvard Sæbø/Erling Slyngstad-Hægeland/Brian Cliff Olguin
Dette er den vanligste lønna i Norge
Mye lest
MANGE: Nesten 400 HK-medlemmer kan bli tatt ut i streik i landets taxfree-butikker neste uke. Illustrasjonsfoto.
Leif Martin Kirknes
Butikker, kontorer og flyplasser over hele Norge kan bli ramma av streik. Se hele lista
Otto Egil Sætre fikk et lønnshopp på 125.000 kroner.
Brian Cliff Olguin
