Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Vårsola strømmer inn i stua. Nå smiler Morten Risborg (65) til samboeren Rita Kolstad (60), og legger armen rundt henne. 

I går fikk han nesten ikke sove. Han gikk rett i kjelleren da han bladde gjennom papirene sine.

Nederst på et av arkene har Rita notert med blå penn.

«4 mnd. for lite», skrev hun. To streker under. Selv har hun seks måneder for lite.

Disse månedene for lite betyr at Morten Risborg og Rita Kolstad til sammen mister rundt tre millioner kroner i ekstrapensjon fra avtalefestet pensjon (AFP).

Omstendigheter de selv hadde null makt over, er grunnen.

Tapet gir ganske store spørsmål

Klarer vi å beholde huset? Hva med hytta på Finnskogen? Eller leiligheten i Tyrkia?

Familien og hardt arbeid hele livet har gitt dem mulighet til å ha disse stedene.

Nå blir budsjettet deres helt annerledes enn de trodde.

Morten Risborg var ansatt i bedrifter med tariffavtale i 40 år, og i en bedrift med AFP i 25 år. Rita Kolstad jobbet også mange år i AFP-bedrift. Likevel mister de begge den livslange tilleggspensjonen.

Yngvil Mortensen

De møttes på jobben

Historien starter på Aktietrykkeriet. Morten begynte der som reprotekniker i 1986. Rita ble ansatt der som regnskapsfører i 1999.

Noen år etter det igjen falt de for hverandre.

Det gikk etter hvert nedover med trykkeribransjen, både fordi det ble stadig færre aviser og magasiner å trykke og fordi det var billigere å trykke i utlandet. Trygge jobber forsvant.

I 2014 så også det familieeide Aktietrykkeriet seg nødt til å legge ned hoveddelen av virksomheten sin.

Nesten alle de rundt 50 ansatte mistet arbeidet og kollegene sine.

Den da 55 år gamle Morten var en av dem. Nær 30 år av livet hadde han jobbet i Aktietrykkeriet.

Rita trodde AFP var sikret

Rita hadde fylt 51 år da trykkpressene stilnet i Aktietrykkeriet.

Firmaet drev også med utleie av eiendom og Rita fikk fortsette som regnskapsfører, i en liten deltidsstilling, 20 prosent. Hun trodde det ville sikre henne AFP.

Hun måtte finne en jobb til. Hun jobbet 80 prosent i et dataselskap i Oslo, som ikke hadde AFP.  

Reglene er absolutte

Du må jobbe i en AFP-bedrift minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 år for å få AFP. Det er ingen unntak fra reglene.

Opprinnelig var AFP en tidligpensjon for folk som trengte å gå av tidlig. Så ble den endret til en pensjon nærmest hvem som helst i en tariffbedrift kunne ta ut mens de fortsatte å jobbe.

Men reglene var og er slik at en del mennesker helt uforskyldt mister AFP.

Morten fikk varmende ord

For å prøve å redde AFP-en, måtte Morten finne en jobb i bedrift med tariffavtale og AFP raskt.

Han hadde bare et par måneder på seg for å klare grensa på minst sju av de siste ni årene i en bedrift med AFP-avtale.

Noen ansatte i Aktietrykkeriet var heldigere og fikk fortsette en liten stund til, akkurat lenge nok til å kunne gå av tidlig og få AFP inn på kontoen ut livet.

Arbeidsgiveren skrev en varm attest til Morten Risborg.

«Morten ble ansatt som reprotekniker», men ble bedriftens «bilde- og fargeekspert», skrev daglig leder. «Hans kreativitet, evne til å lytte og faglige dyktighet har bygget kundeforhold som har vært avgjørende for at vi har klart å holde på kunder når vi ikke har vært billigst», skrev han.

– Hva bør jeg gjøre?

Fortvilet med oppsigelsen i hånda ringte Morten til fagforeninga si, Oslo Grafiske Fagforening, en avdeling i Fellesforbundet.

«Hva bør jeg gjøre», spurte han.

«Glem grafisk bransje», var i korte trekk beskjeden han fikk.

Det var elendige tider. Mange store trykkerier la ned i samme periode som Aktietrykkeriet. Aller trykkeriet, Schibsted trykk Kristiansand, Amedia Borgeskogen, Hjemmet Mortensen og Dagblad-Trykk.

Fagforeninga rådet ham til å bli bussjåfør. Det hadde ikke Morten lyst til. Han ville bygge videre på faget sitt. Fagforeninga tilbød ham videreutdanning i regi av et kunnskapssenter for digitale medier, design og kommunikasjon.

Da fikk han enda et slag i trynet. Begynte han på kursene, ville Nav stoppe dagpengene hans.

Nav kunne stoppe dagpengene

Gjennom Nav gikk han jobbsøkerkurs hos et privat firma som lever av å få folk i jobb. Han fikk tilbud om jobb i et firma som drev med silketrykk.

Allerede i 2014 var Rita bekymret for AFP.

«Pass på det med AFP», sa hun til ham.

Silketrykkfirmaet hadde ikke tariffavtale og følgelig heller ikke AFP-avtale.

Igjen havnet han i en umulig situasjon. Sa han nei til jobbtilbudet, ville Nav stoppe dagpengene hans.

Morten kjente seg presset. Han takket ja.

I arbeidet måtte de bruke en del løsemidler, men uten masker. Arbeidspresset var høyt.

– Jeg ville ikke mase

Rundt halvannet år inn i jobben ringte den lokale trykkeribedriften 07 Media til Morten og tilbød han jobb.

Han var glad og lettet over å få jobben. Han sluttet på dagen i silketrykkbedriften.

– Jeg burde ha ringt 07 Media før, og spurt om deltidsarbeid hos dem. Det kunne også reddet AFP-en. Men jeg ville ikke mase, sier Morten i dag.

Telefonen fra den nye arbeidsgiveren kom fire måneder for seint.

Orket ikke mer

Så orket ikke Morten mer. Ikke mer av trykkpresser, og limfresere som lakkerer magasinforsidene og som kan ta fyr hvis papiret krøller seg.

Det dunket og vibrerte i hele kroppen. Han fikk høyt blodtrykk og tinnitus – det piper konstant i ørene.

Han visste at han gikk glipp av AFP uansett hva han gjorde.

Samtidig er pensjonssystemet bygd opp sånn at de siste åra i arbeidslivet gir oss mest i pensjon. Jo lenger du jobber, jo høyere pensjon får du.

Alternativet for Morten var å presse seg og helsa til å holde ut noen år til.

«Er det verdt det», tenkte han.

Han landet på «nei».

– Jeg har mye annet å leve for, sier Morten.

Han maler akvareller og bruker akrylmaling. I stua henger landskapsmalerier. Et er av tjernet ved hytta på Finnskogen der faren hans bodde under krigen. Norge og Tyrkia pryder stua. Han har holdt kunstutstilling sammen med kunstneren Morten Juvet og flere i et galleri i Enebakk.

Morten ble pensjonist

Morten sluttet å jobbe da han hadde fylt 63 år og begynte å ta ut alderspensjon fra folketrygden.

Men uten det som før het tidligpensjon, AFP, opprinnelig kjempet fram av fagbevegelsen for at «sliterne» skulle få sjansen til å gå av med verdighet. For å få noen flere år som energiske pensjonister med grei økonomi.

– Jeg er vel en sliter, sier Morten. Han smiler da han sier det.

Så fikk hun vite

– Jeg trodde helt til 2019 at jeg hadde muligheten til å få AFP, forteller Rita, som før var medlem i Handel og Kontor.

Det var da hun ringte Fellesordningen for AFP.

Hun ble slått i bakken av det hun fikk vite.

Problemet var at Aktietrykkeriet, der hun fortsatte i en liten deltidsstilling, ikke var hennes hovedarbeidsgiver, og at det meste av inntekten hennes kom fra jobben i Oslo.

Derfor ville hun miste AFP.

Millionen mange mistet

AFP-reglene førte til at mange mistet AFP, viste en evaluering.

Store LO-forbund som Fellesforbundet visste godt at mange falt ut av AFP-ordningen på tampen av arbeidslivet.

Forbundene og LO ville endre ordningene for å hindre det.

Det ga Rita et lite håp. Hun fulgte nøye med på debatten om AFP.

I hovedtariffoppgjøret i 2018 valgte LO-forbundene å forhandle sammen for å få en bedre AFP-ordning på plass. Slik gikk det ikke.

De ble bare enige om at NHO og LO sammen med regjeringa skulle utrede og komme med forslag til en ny AFP-ordning. Partene ga seg selv ett år, men ble ikke ferdige før i 2021.

Rita grublet seg nesten syk

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller Rita.

Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres.

LO-kongressen i 2022 bestemte at ny AFP må avtales i hovedoppgjøret i 2024.

Staten er med på å betale for AFP, og hvor mye er det stortingsflertallet som bestemmer. Derfor måtte ny AFP på plass før valget i 2025 for å sikre nødvendig støtte fra venstresida, mente LO-kongressen.

Mye kritikk mot forslaget

Sterke stemmer i Fellesforbundet, den største fagorganisasjonen i privat sektor, mente forslaget fra LO og NHO var altfor dårlig.

Forslaget innebar blant annet mye lavere utbetalinger, fordi planen var at AFP skulle bli en tilleggspensjon til mange flere mennesker enn nå.

Høsten 2023 hadde Fellesforbundet landsmøte. Flertallet mente det tross alt var bedre å beholde noe de visste hva var. De stemte ned forslaget.

Rita spurte Roger

Rita Kolstad skrev til LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad for å sjekke hva det ville bety for henne.

«Fyller 62 år i 2025, men forstår det slik at ny ordning eventuelt ikke gjelder før 2026? Så jeg får ikke uansett?», spurte hun.

To minutter etter hun sendte e-posten svarte Bjørnstad:

«Nei, det blir dessverre ikke ny AFP, da motstanderne i Fellesforbundet stemte det ned. Beklager.»

«Sånn forsto jeg det også. Tusen takk for kjemperaskt svar. Dette er så bittert», skrev Rita tilbake.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad måtte bare bekrefte at Rita Kolstad, Morten Risborg og mange andre ikke får AFP. Ny AFP er foreløpig lagt på is og det er både uklart om og når det blir noen endring.

Jan-Erik Østlie

Aktuelt: Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

Har ikke råd til å gå av

Regnskapsføreren Rita har satt opp budsjett.

Tallene hennes viser at hun ikke har råd til å gå av når hun fyller 62 år neste sommer.

Da må hun i så fall selge barndomshjemmet faren var med på å bygge med materialer fra egen skog i lia.

Hun har spart så de kan bo der i fem år til.

– Jeg håper jeg orker å jobbe litt til. Jeg må det. Men jeg orker nesten ikke tenke på det, sier Rita.

Morten sorterer vekk AFP-tankespinn

«Jeg burde ha …»  De to sier det ofte begge to under intervjuet. Når de tenker tilbake. Hvorfor ble det ikke sånn?

Morten sier han blir «sur» når han tenker på rettigheten han tapte, etter å ha jobbet i tariffbedrift i 40 år, 25 av dem med AFP-avtale.  

– Jeg velger å ikke tenke på det, sier Morten. Han legger til:

– Vi greier oss.

De to har minst to tanker i huet på en gang.

De snakker om palestinerne som sultes ut og bombes i hjel i Gaza. Og folk i Ukraina. De vet hvor bra de har det i forhold til mange andre i verden.



Følg med!

Rita og Morten har en advarsel til andre: Dagen du fyller 53 år, begynner AFP-klokka å tikke.

– Ikke jobb et sted uten avtale om AFP, sier Rita Kolstad og Morten Risborg.

Aktietrykkeriet trykket i mange år fagbladene som LO Media lager for flere av LOs fagforbund. Da Aktietrykkeriet ble nedlagt i 2014, fikk Ålgård Offset i Rogaland oppdraget. I dag er det fortsatt arbeiderne der som trykker fagbladene våre.