Eva Ler Nilsen

Jathushiga Bridget Rajah

jathushiga@lomedia.no

Denne saken ble første gang publisert i 2019, men er fremdeles verdt å lese.

1. Arbeidskontrakt

Skal du jobbe, så skal du ha en skriftlig arbeidsavtale med din arbeidsgiver. Det gjelder alle arbeidsforhold, også om du jobber for en kortere periode som for eksempel ved en sommerjobb. Hvis arbeidsforholdet varer under en måned, må arbeidsavtalen bli inngått umiddelbart.

Varer arbeidsforholdet over en måned, må arbeidsavtalen være på plass senest en måned etter at arbeidsforholdet har startet. I avtalen skal det stå hva som er arbeidstiden, hva du skal ha i lønn, oppsigelsestid og andre arbeidsvilkår. Hvis arbeidsgiveren din ikke gir deg en arbeidskontrakt, bør du be om å få en.

Får du ikke noen arbeidsavtale, bør du ta kontakt med arbeidsplassens tillitsvalgt eller verneombud. Og husk - uansett om du har en skriftlig arbeidsavtale eller ikke, så har du de samme rettighetene etter loven. Arbeidstilsynet kan gi pålegg til arbeidsgiver om å lage en arbeidskontrakt.

2. Lønna må avtales

Hva du skal tjene i sommerjobben er alltid et vanskelig spørsmål. I noen bransjer finnes det en minstelønn, men det vanligste er at lønna blir avtalt mellom deg og din arbeidsgiver eller ved tariffavtale. Men hva i all verden er det rimelig å kreve? Slapp av, det finnes noen rettesnorer: Fagbevegelsen har forhandlet fram minstelønnssatser i sine tariffavtaler. Disse gjelder egentlig bare ansatte i bedrifter med tariffavtale, men det er mange bedrifter som velger å følge disse satsene.

Det kan også være lurt å sjekke med andre unge arbeidstakere i bransjen for å høre hva de tjener. Du har også krav på en skriftlig lønnsslipp som forklarer hva du får utbetalt.

Arbeidsgiver har som regel ikke lov til å trekke deg i lønn eller feriepenger, men lovlige trekk er for eksempel skatt, innskudd til pensjons- eller sykekasser, forsikringspremier og fagforeningskontingent bestemt i tariffavtaler. Husk at du skal også ha lønn under opplæring og at overtidsarbeid skal kompenseres med minst 40 prosent av lønna i tillegg.

3. Ikke ubegrenset med jobb

Mange kan se på sommerukene som en gyllen mulighet til å jobbe mye og legge seg opp en god slump penger. Men det finnes en grense for hvor mye du kan jobbe. For det første må du være over 13 år for i det hele tatt å ha en sommerjobb. For det andre kan ingen under 18 år jobbe mellom klokka 23.00 og 06.00.

Når det gjelder daglig arbeidstid, er hovedregelen at det ikke skal jobbes mer enn ni timer, eller 40 timer per uke. Er det tariffavtale der du jobber, er antall timer i uka 37,5.

Det er også bestemmelser i loven om pauser i løpet av arbeidsdagen: Alle som jobber mer enn 5,5 timer har krav på minst en halvtimes pause. Er du under 18 år skal du ha samme hviletid etter 4,5 timer. Om du ikke kan forlate arbeidsplassen i pausen, slik det ofte er i butikker, skal pausene være betalt.

4. Be om attest når sommerjobben er slutt

Det siste du må huske på er å be om en attest når sommerjobben er ferdig. Det er et fint bevis på hva du har tilegnet deg av kunnskap og hvordan du fungerer i en jobb.

Attesten skal inneholde opplysninger om hvor lenge du har jobbet, hvor du har jobbet, for hvem du har jobbet og hva du har jobbet med. Det er vanlig at arbeidsgiver også skriver noe hyggelig i attesten, men det skal ikke stå noe negativt der.

5. Du har også plikter som arbeidstaker

Som arbeidstaker er det ikke bare du som har rettigheter, du har også plikter. Den du jobber for har også krav på at du følger din del av avtalen. Her er noen eksempler:

• Gjør de oppgavene du får beskjed om, med mindre det går langt ut over det dere er enige om i kontrakten.

• Er du syk, ring så fort som mulig til sjefen for å gi beskjed.

• Du kan ikke ta deg til rette når det gjelder arbeidstidene dine. Det er i noen tilfeller greit å bytte vakter med andre, men det må være godkjent av arbeidsgiveren.

Kilde: Arbeidstilsynet