Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Fellesforbundet anslår at ni av ti søknader om tariffavtaler går rett igjennom. Men én av ti kan altså by på problemer.

Det kan trekke ut i tid når ulike LO-forbund er uenige om hvem av dem som har rett til en tariffavtale på en arbeidsplass.

– Jeg er lei av at det går så utrolig lang tid før det kommer en endelig avklaring når våre søknader blir stoppet i LO-sekretariatet. Det går ut over medlemmene, sier Pål Aronsen, leder i Oslo Transportarbeiderforening i Fellesforbundet.

Aronsen forteller at han flere ganger har fått huden full av kjeft fra medlemmene.

– Jeg ville også kjeftet om det var jeg som var medlem, sier en oppgitt Aronsen.

Når de såkalte grensetvistene trekker ut, har det ført til at medlemmer har meldt seg ut av forbundet.

Aktuelt: Får ikke tariffavtale fordi LO-forbundene krangler

Strid om lageransatte

Det er særlig striden om hvor lageransatte skal organiseres som fagforeningslederen er lei av.

I første rekke gjelder det grossistoverenskomsten. Også i havnene og på spedisjonslagrene kan det være utfordringer.

Ni tariffkrav har ikke fått noen endelig avklaring, per 1. februar i år.

Det første av disse kravene ble levert så tidlig som 1. april i fjor - altså over ti måneder siden.

Tiden det tar

Handel og Kontor har stoppet ni av tolv krav om tariffavtaler innen de to tariffavtalene siden i fjor vår.

Ett krav fra HK er blitt stoppet av Fellesforbundet.

I de to siste, innen havn og spedisjon, er det NHO som har satt seg på bakbeina.

Det er likevel ikke det at tariffkravene blir utfordret i seg selv, som får Aronsen til å reagere.

Det er tiden det tar før det blir en løsning.

– Det finnes frister i LO-systemet for hva som må gjøres når i slike grensetvister, men de blir aldri fulgt, hevder han.

Tre «syndere»

Medlemmene er taperne, mener Aronsen.

– I ytterste konsekvens kan vi risikere at medlemmer mister avtalefestet pensjon (AFP) fordi de blir stående uten tariffavtale, påpeker han.

Aronsen peker blant annet på grossistbedriften Onninen. Oslo Transportarbeiderforening sendte krav om tariffavtale der 23. august i fjor.

Den 7. oktober stoppet Handel og Kontor kravet i LO-sekretariatet.

– At det til og med tar seks uker før et krav blir stoppet, viser at det er sirup i systemet. Hele saken inkludert prosessen der et annet forbund stopper søknaden, burde vært ferdig i oktober. Du kan jo bare tenke deg utålmodigheten til de ansatte, sukker han.

– Pinlig lang tid

Lederen i Oslo Transportarbeiderforening mener det er tre grunner til at det tar for lang tid.

Det ene er det går for lang tid før dokumentasjon på hvorfor man stopper søknaden er på plass. Regelen er at det skal ta maks sju dager.

– For det andre er vi i Fellesforbundet for trege til å purre, mener Pål Aronsen.

For det tredje mener han at LO må skjære gjennom når forbundene ikke overholder tidsfristene.

– Det er jo pinlig at det skal ta så lang tid, sier Aronsen.

Mange meldte seg ut

Det fører også til at medlemstallet går ned i bedriftene der de ansatte venter på avklaring mellom forbundene.

Pål Aronsen forteller hva som skjedde i Optimera. Der hadde forbundet rundt 40 medlemmer da det krevde tariffavtale.

Sju-åtte måneder med venting på en avklaring gjorde at hele tre av fire medlemmer meldte seg ut.

– De kommer ikke løpende tilbake igjen når en avtale er på plass, poengterer han.

Forsvinner ut av LO

Aronsen forteller om arbeidstakere som vurderer å organisere seg i forbund utenfor LO. Han syns ikke det er rart.

Medlemmer som står midt i en grensetvist mellom to LO-forbund, kan oppleve at forbundene er mer opptatt av å kjempe om medlemmene, enn for dem.

– Både forbundene og LO har som mål å verve flere medlemmer. Da må vi ha noe annet å tilby enn å vente i mange måneder fordi forbundene og LO ikke klarer å avgjøre hvem som skal organisere dem. Da mister både forbundene og LO medlemmer, understreker han.

– Det er ikke vi som er proppen i systemet, sier Stig Lundsbakken, leder for Fellesforbundets tariffavdeling.

Roy Ervin Solstad

Er i dialog med HK

Leder i Fellesforbundets tariffavdeling, Stig Lundsbakken, sier forbundet har tatt initiativ overfor Handel og Kontor for å korte ned disse prosessene.

– Jeg opplever at proppen i systemet er at forbund som stopper krav ikke leverer dokumentasjon raskt nok. I mange tilfeller kan uenighet bli ryddet av veien ved å ta en telefon. Så nå tar vi den telefonen, sier han til Magasinet for fagorganiserte.

– I noen tilfeller er vi uenige og da må prosessen gå sin gang.

Han forteller at Fellesforbundet har hatt møter med Handel og Kontor for å finne ut hvordan de kan bli mer effektive, slik at ventetiden for medlemmene går ned, sier han.

For kort frist

Lundsbakken har imidlertid forståelse for at det kan være vanskelig å skaffe dokumentasjon innen sju dager, men mener at man likevel skal overholde fristene.

– Vi er ikke perfekte i Fellesforbundet, heller, men jeg opplever at vi forholder oss til fristene. I noen tilfeller kan den sjudagers-fristen være for kort til å skaffe all dokumentasjon, men da får man heller sende over det man har, understreker han.

– Pål Aronsen anklager tariffavdelingen for ikke å purre når ting tar for lang tid. Stemmer det?

– Nei, vi purrer, men det er ikke alltid at purringen legges ved sakspapirene, så da kan det se ut som vi ikke har gjort det, forklarer Stig Lundsbakken.

Forstår medlemmene

De to forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Christopher Beckham (Handel og Kontor), sier til Magasinet for fagorganiserte at de har stor forståelse for at medlemmene synes det går sakte.

– Det er kjipt, og ingen gunstig situasjon for medlemmene, enten de er i Fellesforbundet eller Handel og Kontor, når en avtalesøknad blir stoppet. Det skyldes ikke vond vilje, men vi har en historie uten klare regler på hvem som skal organisere hvilke bedrifter. Det lider vi litt under i dag, sier Eggum.

Beckham er enig.

– I en praktisk verden er det umulig å overholde LOs frister, siden saksbehandlerne allerede har fulle avtalebøker når en tariffsøknad blir stoppet. Vi forsøker likevel å gjøre det så raskt vi kan, sier HK-lederen.

– Jeg får vondt i magen hver eneste gang vi stopper en søknad, fordi jeg vet at det vil skuffe mange medlemmer. Jeg forstår utålmodigheten, og er den første til å beklage at det tar tid, sier Beckham.

Jørn Eggum (til venstre) og Christopher Beckham forstår frustrasjonen.

Håvard Sæbø

Vil klargjøre

Eggum anslår at omtrent ni av ti søknader om tariffavtaler går rett igjennom, mens det er de siste ti prosentene som kan by på utfordringer. Han håper imidlertid at møter både mellom forbundsledelsen og administrasjonen i de to forbundene skal redusere antall grensetvister.

– Christopher og jeg har løftet saken opp. Siktemålet er at det skal bli klarere for folkene som organiserer hvilket forbund de ansatte hører hjemme i. Men noen ganger er vi uenige. Så enkelt er det, påpeker han.

Om forbundene selv ikke klarer å bli enige seg imellom, må LO-sekretariatet ta den endelige avgjørelsen. Både Eggum og Beckham vil rette seg etter det.

– Jeg sa i 2022 at jeg ikke ville rette meg etter en slik avgjørelse, men jeg var forbannet, sier Christopher Beckham.

– Mange forbundsledere har sagt ting i affekt, men så kommer hverdagen. Da tenker man at «vi er jo ett lag i LO, så dette må vi få til sammen». Det er jo heller ingenting i veien for at Fellesforbundet og Handel og Kontor kan ha tariffavtaler i samme bedrift, siden Fellesforbundet har arbeideroverenskomst og vi har funksjonæroverenskomst. Da kan vi leve side om side, smiler Beckham.