Norgesgruppen
Meny-ansatte får kjeft hver dag for de høye matprisene
– Det nytter ikke å kjefte på den som sitter i kassen, svarer HK-leder Christopher Beckham.
Trine Dahlstrøm er hovedtillitsvalgt for HK-medlemmene hos matvarekjeden Meny.
Brian Cliff Olguin
Saken oppsummert
helge@lomedia.no
Trine Dahlstrøm er hovedtillitsvalgt for HK-medlemmene hos matvarekjeden Meny. Hun har tett kontakt med sine medlemmer, som er førstelinja for matvaregigantene.
– Hver dag får jeg melding om at ansatte har opplevd et eller annet i den forbindelse, sier hun til FriFagbevegelse.
– De får høre at prisene er for høye. Det kan for eksempel materialisere seg gjennom at en kunde kommer til kassa, varene blir slått inn, så går kundene uten varene når de får høre hva prisen er. De bestemmer seg for at de ikke vil ha varene likevel. Dette er utbredt, forteller Trine Dahlstrøm.
Stort overskudd
Meny er en del av NorgesGruppen, som nettopp offentliggjorde en økning av omsetningen med 5,6 prosent første halvår. Samtidig har prisene på matvarer skutt i taket.
Nylig besøkte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) butikken på Colosseum senter i Oslo. Formålet var å slå fast overfor de ansatte at de ikke har noe som helst skyld og ansvar for de høye matvareprisene.
– Folk må huske på det når de går på butikken og blir irritert over prisene, sier Cecilie Myrseth til FriFagbevegelse.
Konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NorgesGruppen, Stein Rømmerud, svarer at 45.000 ansatte gjør en fantastisk innsats hver eneste dag for å gi kundene en best mulig handleopplevelse i butikken.
– De fortjener ros og skryt, ikke kjeft, svarer han på e-post til FriFagbevegelse.
– Vi, som Norges største arbeidsgiver og dagligvarekjede, skal selvsagt tåle et kritisk søkelys. Men alle som bruker utestemme og til dels svært kraftige uttrykk i debatten bør absolutt høre på disse kommentarene fra gulvet i butikkene, legger han til.
Hvem har skylda?
Næringsminister Cecilie Myrseth har stadige møter med bransjen og jobber på spreng for å få gjort noe med dette. Men det er absolutt ingen quick fix, sier hun til FriFagbevegelse.
– Hvem har skylda?
– Hadde jeg kunne svart på det, skulle du fått svar med en eneste gang. Jeg kan ikke si at en oppsplitting av kjedene er det rette svaret. Det er veldig inngripende uten at vi vet hva det vil gi som resultat, sier hun til FriFagbevegelse.
Heller ikke de ansatte ønsker det.
Les også: HK kritiserer SV for å ville splitte opp Norgesgruppen
Konsekvensene viktig
– Men vi må sikre større konkurranse. Vi har fått en helt ny lov, og nye verktøy til Konkurransetilsynet. Og vi har tett kontakt med kjedene. Men vi må ta opplyste valg når vi kommer med tiltak. Vi må vite konsekvensene, sier Cecilie Myrseth.
Grossistleddet er uansett viktig.
– Her må vi få inn flere aktører, sier hun.
Å halvere matmomsen har hun liten tro på.
– Vi har ingen sikkerhet for at det skal gi billigere mat. Vi har ingen garantier for at det kommer kundene til gode. Det kan også gå i lomma til eieren, mener hun.
– Det er flere land som har lavere matmoms uten at det har gitt billigere varer, påpeker Myrseth.
Kortere åpningstid
Forbundsleder i Handel og Kontor, Christopher Beckham, har også fått kjennskap til at de som jobber på gulvet i butikken får kjeft for matvareprisene.
– Det er ikke de som fastsetter prisene. Dette er arbeidsplassen deres. Kundene må huske på det når de handler. Det nytter ikke å kjefte på vedkommende som sitter i kassen, en som steller med frukten eller stabler varer, sier han til FriFagbevegelse.
– De vil bare hjelpe kundene slik at de kan få de varene de vil ha. De må rette sinnet sitt opp mot kjedene. Det er de som bestemmer prisene, påpeker han.
Samtidig er han klar på at det ikke er de ansatte som bidrar til de høye prisene.
De jobber i all hovedsak på minstelønnssatser.
Det han mener kan bringe matvareprisene ned, er å redusere åpningstidene. I dag er de fleste butikkene åpne fra tidlig morgen til sein kveld.
– Det går det an å gjøre noe med. Da må folk handle mer konsentrert, men til gjengjeld kan flere være på jobb samtidig. Det kan gi en bedre arbeidshverdag for de ansatte, mener han.
Ikke søndagsåpent
En eventuell borgerlig regjering er klare på at de vil åpne for søndagsåpne butikker. Det mener Beckham vil være ytterligere prisdrivende. Han er derfor glad for at næringsministeren er tydelig på at hun ikke vil ha et sjudagerssamfunn.
Les også: Høyre vil ha søndagsåpne butikker snarest mulig
Beckham mener overskuddene til matvaregigantene er «sinnssykt høye».
– Det viser at det er høy lønnsomhet. De aller, aller fleste har tariffavtaler. Men jobber på minstelønnssatsene. Lønnsmessig kommer derfor ikke det høye overskuddet de ansatte til gode, mener Beckham.
– Det er også viktig å ha gode tillitsvalgte som er på jobb. Men det er ekstremt viktig at ansatte organiserer seg. Da er det bra å ha en regjering som verdsetter det og ikke bare er opptatt av retten til å ikke organisere seg, mener Beckham.
Flere saker
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB
LO og NHO er enige om en ny hovedavtale
Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (Frp).
Leif Martin Kirknes
Frp gir fagorganiserte 1000 kroner mindre i skattelette
Jonas Sandboe

