FIKK HJELP: – Jeg er glad jeg var organisert i HK, når jeg kom ut for noe sånt som dette, sier Jorunn Henriksen.

FIKK HJELP: – Jeg er glad jeg var organisert i HK, når jeg kom ut for noe sånt som dette, sier Jorunn Henriksen.

Line Mette Finnøy

– Å føle seg utestengt fra jobben var en vond opplevelse

Da Jorunn Henriksen kom på jobb dagen etter en krangel med sjefen sin, var PC-en og notatblokka hennes fjernet fra pulten.
30.06.2021
09:12
30.06.2021 09:12

line.mette.finnoy@lomedia.no

Jorunn Henriksen tok et bilde av den tomme pulten og sendte det i en epost til sjefen, hvor hun minnet ham om arbeidsgiveransvaret. Bildet og eposten ble et sentralt bevis i saken som gikk for Vestfold tingrett i mai i år.

Jorunn Henriksen (57) jobbet som kontormedarbeider i halv stilling i hyttefirmaet Norske Laftehus AS i Holmestrand. Her ble hun fratatt arbeidsverktøyene og utestengt fra arbeidet, fastslår retten, som har funnet Norske Laftehus AS skyldig i usaklig oppsigelse.

Arbeidsgiveren fikk ikke retten med på at det var Jorunn Henriksen som hadde sagt opp selv under krangelen på arbeidsplassen den 18. februar i 2020.

Det som startet med et lønnskrav på 34.000 kroner endte med et krav på nærmere en halv million som Norske Laftehus AS nå må ut med. Bedriften må betale Henriksen erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap, til sammen 349.370 kroner pluss forsinkelsesrenter og 116.353 kroner i saksomkostninger.

Dommen er ikke anket, og er dermed rettskraftig.

Les også: LOs sommerpatrulje er ute på veien igjen

Kontaktet fagforeningen

Jorunn Henriksen hadde vært ansatt i bedriften siden 2018 da konflikten med arbeidsgiveren oppsto. Da lønna for januar i 2020 og feriepengene for 2019 uteble, så hun ingen annen råd enn å kontakte Handel og Kontor. Henriksen forsøkte selv å si fra om at hun trengte penger og at lønna måtte utbetales. Den 18. februar i fjor tilbød daglig leder og eier Morten Johansen henne 8.000 kroner i kontanter mot kvittering, som en delbetaling. Begrunnelsen for å ikke utbetale lønn på normal måte, var at det var tatt pant i kontoene til firmaet som hadde store økonomiske problemer.

Denne måten å få lønn på syntes ikke HK-medlemmet var betryggende, så hun takket nei, forteller hun til HK-Nytt.

Under det samme møtet ble sjefen oppmerksom på en epost fra HK med et krav om utbetaling av de 34.000 kronene i utestående lønn til Jorunn Henriksen. I eposten het det at dersom pengene ikke ble mottatt innen fastsatt frist, ville det vurderes å slå bedriften konkurs.

Jorunn Henriksen og arbeidsgiveren har ulike meninger om hva som hendte på dette møtet.

Spurte om hun var «fienden»

Ifølge Henriksen ble sjefen veldig sint. Han skal ha lurt på om hun var «fienden». Hun sa at dette gadd hun ikke å svare på, og så forlot hun lokalet, står det i domspapirene.

Arbeidsgiverens versjon er at Henriksen ble veldig sint da han spurte om hun ville bli med på flyttingen av kontorlokaler fra Holmestrand til Drammen. Han mener at Henriksen sa at hun ikke skulle komme tilbake til kontoret, og at dette skulle han angre. Han oppfattet det som en oppsigelse.

Da Jorunn Henriksen kom på jobb neste dag, fant hun at både PC-en og en rød notatbok som tilhørte henne var fjernet fra pulten hennes.

Vestfold tingrett syntes det var vanskelig å vurdere hva som faktisk hadde skjedd under krangelen, men fant Jorunn Henriksens forklaring mest sannsynlig. Det ble lagt til grunn at Norske Laftehus ikke kunne bevise at Henriksen hadde sagt opp selv, og at arbeidsgiver har bevisbyrden i et tilfelle som dette.

Har du lest denne?: Jobbsøker fikk spørsmål om hun ville stille ubetalt på personalmøter hos Rema 1000

Tok bilde og sendte beskjed

Retten merket seg at Henriksen sendte epost til sjefen dagen etter krangelen med bilde av den tomme pulten og følgende beskjed: «Vær klar over at jeg fortsatt er ansatt hos Norske Laftehus AS. At du fjerner PC så jeg ikke får utført jobben, fritar det ikke fra arbeidsgiveransvaret. Det gjelder blant annet lønn. Hvis du ikke vil ha meg, må du si meg opp på lovlig måte, med 3 måneders oppsigelsestid».

Retten merket seg også at Jorunn Henriksen hadde blitt oppfordret av arbeidsgiveren per epost den 14. og den 18. februar om å levere fra seg nøklene til kontoret.

Vanskelig dialog

Før rettssaken kom Norske Laftehus med et forlikstilbud på 55.000 kroner. Dette tilbudet avviste HK på vegne av Henriksen, da det bare ville gitt henne 5.000 kroner i erstatning i forhold til skyldig beløpet på det tidspunktet, ifølge Marius Sveinung, regionsekretær i HK. Han har bistått Henriksen i denne saken.

Retten fant altså Norske Laftehus skyldig i usaklig oppsigelse. Men den økonomiske situasjonen bedriften befant seg i, kunne vært en saklig grunn til oppsigelse, bemerker retten. Hadde arbeidsgiveren sørget for en skriftlig og formriktig oppsigelse av Henriksen, kunne situasjonen blitt avklart uten at selskapet kunne blitt møtt med andre krav enn å betale lønna for utført arbeid, samt feriepenger. Selskapet hadde sluppet krav om å dekke et langvarig lønnstap og ikke-økonomisk skade for Jorunn Henriksen, står det i domspapirene.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

– Hadde ikke klart det alene

Jorunn Henriksen sier at det har vært tøft å kjenne seg utestengt fra arbeidsplassen.

– Det har ikke vært noe moro. Bare det å stå der og vite at arbeidsgiver ikke vil ha deg der, er en tung opplevelse. Uten HK hadde jeg aldri greid dette. Jeg hadde ikke klart å ta en sak alene. Da hadde jeg bare gitt meg, sier Henriksen.

57-åringen beskriver saken som en stor påkjenning. Henriksen ser ingen grunn til å juble over seieren i rettssaken, selv om hun er tilkjent erstatning.

– Det er veldig greit at det er avgjort. Jeg er lettet for at jeg slipper en ny runde i retten, sier Jorunn Henriksen.

– Uansett føler jeg på at det å måtte gå til retten mot arbeidsgiver ikke er noe positivt å ta med seg. Det skulle jeg gjerne vært foruten. Hadde jeg fått lønn i februar, så hadde vi sluppet unna alt dette. Det hadde vært det beste, sier hun.

I dag er Jorunn Henriksen arbeidsledig, og økonomien er dårlig.

– Men vi klarer oss, sier hun.

– Hun ba meg ryke og reise

– Retten har konkludert feil, mener Morten Johansen som eier og driver Norske Laftehus AS.

Retten har festet lit til feil forklaring. Arbeidstakeren hadde tilbud om å få betaling, men takket nei. Det er Morten Johansens versjon.

– Hun ba meg ryke og reise, og sa at hun ikke kom tilbake på arbeid mer, sier Morten Johansen med henvisning til Jorunn Henriksen.

Han hevder årsaken til at Henriksen ikke ville ta imot pengene han først tilbød henne, var at hun ikke var interessert i å fortsette i jobben. Firmaet skulle flytte til Drammen, og hun ville ikke være med, hevder arbeidsgiveren.

– Jeg kan ikke forstå at LO, som er ment til å hjelpe folk med arbeid, vil ødelegge for et lite firma på denne måten. Men retten er manipulert av LO i denne saken. Et forlikstilbud fra meg på 55.000 kroner var de ikke interessert i, de skulle bare ha i alle bauger og kanter, sier Morten Johansen til HK-Nytt.

Han mener dette ikke er snakk om usaklig oppsigelse, men at arbeidstakeren sa opp selv etter å ha avvist hans forsøk på å gjøre opp skyldig lønn og feriepenger.

Johansen sier til HK-Nytt at han håper å få starte opp igjen virksomheten i Norske Laftehus AS. Han mener selskapet fortsatt har et grunnlag å drive videre på. Ifølge eieren har firmaet utestående 1,4 millioner kroner.

Da HK-Nytt intervjuet Johansen var han opptatt av å få kjent Henriksens erstatningskrav ugyldig i lagmannsretten. 21. juni gikk imidlertid ankefristen ut, uten at det er levert inn noen anke. Tingrettens dom blir derfor stående.

Erstatning tross konkurs

Norske Laftehus AS er konkurs. Men Jorunn Henriksen vil trolig få utbetalt erstatning likevel.

Det mener bobestyrer for Norske Laftehus AS, advokat Sten Øivind Nornes.

Norske Laftehus AS er stadfestet konkurs i Vestfold tingrett, men eieren av bedriften har bestridt avgjørelsen. Eieren av Norske Laftehus mener at selskapet er solvent, og kan drives videre. Begrunnelsen for dette skal være utestående fordringer. Anken er under behandling. Blir konkursen stående, har i alle fall deler av erstatningsbeløpet til Jorunn Henriksen prioritet i boet, forklarer bobestyreren.

– Det er store muligheter for at hun i alle fall får utbetalt deler av kravet, slik det ser ut. Noe vil kunne dekkes av boet, forutsatt at anken ikke tas til følge og at det lykkes å drive inn utestående fordringer. Det er trolig også dekning gjennom lønnsgarantifondet, sier bobestyreren til HK-Nytt.

– Det vil vise seg om disse fordringene kan inndrives. Det kan være vanskelig å få inn gamle krav, men det vil bli forsøkt, sier han.

– En unødvendig sak

– Det er fristende å kalle dette en tullesak som aldri hadde behøvd å gå så langt, verken for arbeidsgiver eller ansatt, sier Marius Sveinung, regionsekretær i HK Region Østlandet Sør.

Sveinung er glad for at tingretten har gitt HK-medlemmet fullt medhold i at hun er usaklig oppsagt fra jobben og at hun må få erstatning.

Han har bistått Jorunn Henriksen med rådgiving, mens saken ble ført for retten av LO-advokat Elisabeth Grannes.

– Det er ikke uvanlig at en arbeidsgiver kan komme i en vanskelig situasjon og få problemer med å overholde sine forpliktelser, men det vanlige og riktige å gjøre er å kontakte banken sin og fortelle om problemene på leting etter en løsning. En bør kontakte kreditorer og gjøre det en kan for å betale det en skylder, i riktig rekkefølge. Det første man sørger for er lønn til ansatte og gjerne husleie så en har tak over hodet. Hvis man ikke overholder slike forpliktelser, er veien til skifteretten kort, sier Sveinung.

KREVENDE: Denne typer saker er svært arbeids- og tidkrevende, sier regionsekretær Marius Sveinung i HK region Østlandet Sør.

KREVENDE: Denne typer saker er svært arbeids- og tidkrevende, sier regionsekretær Marius Sveinung i HK region Østlandet Sør.

Frilanser

Han forteller at saker som denne er de mest arbeids- og tidkrevende sakene HK kommer i befatning med.

– Dette er saker der arbeidsgiveren ikke er tilknyttet noen arbeidsgiverorganisasjon, og står uten verktøykassa andre har til rådighet for å løse eller unngå en konflikt, sier Sveinung.

– I mange slike tilfeller må vi drive «voksenopplæring». Det må vi ikke når motparten er organisert, og vi kommer i kontakt med profesjonelle på den andre siden av bordet. Denne saken er et eksempel på en arbeidsgiver som spenner fot på seg selv og roter det til så det holder, mener Sveinung.

30.06.2021
09:12
30.06.2021 09:12