Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Dr. Jamus Joseph leder Norsk Folkehjelps rettighetsarbeid i Sør-Sudan i forhold til naturressurser. Han er selv født i landsbyen Pageri i Sør-Sudan, men har bodd mange år i USA før han ble programkoordinator for LOs humanitære solidaritetsorganisasjon. Hans tre barn har aldri besøkt Afrika, men for Joseph har det vært viktig å bidra til oppbyggingen av sitt opprinnelige hjemland. Han vet at det er demokratiet, og ikke oljen, som bygger landet. Rundt 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom på landsbygda.

– Mange mennesker står i fare for å miste hele sitt livsgrunnlag når store multinasjonale selskaper kappes om å karre til seg de store naturressursene i Sør-Sudan, forteller han.

Denne uka er han i Norge for å hente inspirasjon og dele sine erfaringer. Vi møter han mellom et foredrag og besøk i UD.

Tredje største

Sør-Sudan er et ungt land. Det fikk sin uavhengighet fra Sudan 9.juli 2011. Landet er delt inn i ti delstater. Det var store utfordringer i forbindelse med delingen, men den største konflikten var nok kampen om de store oljereservoarene.

– Selv om det nå offisielt er fred, er det fortsatt gnisninger og strid om oljen. Denne uka har det vært angrep fra Khartoum på tre steder i oljefeltet, forteller Joseph.

Han forteller at Sør-Sudan fikk beholde 70 prosent av oljereservene etter delingen og at landet nå regnes som tredje største olje- og gassprodusert i Sør-Sahara, etter Angola og Nigeria.

– At Sør-Sudan fikk beholde så store oljereserver, er fortsatt gjenstand for misnøye i Khartoum. Khartoum angriper stadig mål rundt Heiglig og områdene rundt, sier han.

Utenlandske firmaer kappes

Ifølge Joseph er allerede ni prosent av ressursene nå over på utenlandske hender.

– Firmaer fra USA, Uganda, Egypt, Kenya, Nord-Sudan og også et norsk firma - Green Resource - har allerede kjøpt land i Sør-Sudan og flere banker på døra, forteller han.

Samtidig lever store deler av befolkningen i rurale strøk på under 1 dollar om dagen og er avhengig av en mer rettferdig fordeling av jord.

– Når utenlandske selskap overtar, vil mange mennesker i rurale områder miste sitt livsgrunnlag og det bekymrer meg, sier han.

Joseph mener det er viktig å ta tilbake styringen, slik at lokale myndighetene og statene får kontroll over denne utviklingen og at arbeidstakere i oljebransjen får mulighet til å organisere seg. Han er også opptatt av å få på plass et godt arbeidsliv og håper at både norsk LO og forbundet Industri & Energi kan bistå landet med å bygge opp en sterk fagbevegelse.

– En god styring av Sør-Sudans petroleumsressurser og inntekter er helt nødvendig for å få til en bærekraftig utvikling i landet og for å få fred og styrke den unges sårbare nasjonen, sier han.

Fri, uavhengig presse

I samme åndedrag nevner han at det også er viktig å få på plass en fri og uavhengig presse i landet.

– Norsk Folkehjelp har satt fokus på en fri og uavhengig presse og kjørt mediekurs for å sette lokale journalister i stand til å ha et kritisk søkelys på den voksende olljeindustrien og være befolkningens vaktbikkje i forhold til hvordan selskaper og myndigheter fordeler ressursene. Her har folkehjelperne også drevet lobbyvirksomhet for å få dette inn i grunnlovene.

Norsk folkehjelp skiller seg ut

Det var ikke tilfeldig at Jamus Joseph søkte seg til Norsk Folkehjelp.

– Jeg hadde lenge hørt om Norsk Folkehjelp og også samarbeidet med dem tidligere via andre organisasjoner jeg har jobbet for. Norsk Folkehjelp har en spesiell plass i Sør-Sudans historie. Vi har et godt nettverk og har lenge bidratt med demokratiutvikling. Jeg er stolt over å være en del av dette, sier Joseph.

Han er glad for at resten av fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen nå har fått øynene opp for Sør-Sudan.

– Innsamlingen på 1.mai er veldig viktig for å lykkes med dette arbeidet for å sørge for at ikke fattige i Sør-Sudan skal miste sitt livsgrunnlag på grunn av multinasjonale selskaper, sier han.

Ikke bare Sudan

Innsamlingen på 1.mai skal ikke bare gå til arbeidet i Sør-Sudan. Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, sier at multinasjonale selskaper også kappes om å karre til seg naturressurser andre steder i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– Årets 1. mai-aksjon støtter folks organisering og kamp for demokratisk styring og bærekraftig utnyttelse av ressursene – til beste for hele samfunnet, sier Tørres.

Hun minner om at kontroll over naturressursene har vært helt sentralt, også for utviklingen av den norske velferdsstaten. Helt fra hjemfallsretten ble knesatt som prinsipp for norsk vannkraft for hundre år siden, og fram til konsesjonslovgivningen for norsk petroleumssektor.

– For arbeiderbevegelsen er det en bærende ide at det er fellesskapene som eier verdiene og at fellesskapet derfor får godene som skapes av dem.