LO-leder Hans-Christian Gabrielsen innledet på LOs representantskapsmøte 18. februar 2020.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen innledet på LOs representantskapsmøte 18. februar 2020.

Jan-Erik Østlie

Dette var de viktigste sakene fra LOs representantskapsmøte 2020

LOs representantskap har vedtatt sine viktigste krav til lønnsoppgjøret. Her er oversikten.
19.02.2020
12:33
19.02.2020 12:33

frode@lomedia.no

Sosialarbeiderne etterlyste et løft i kvinnedominerte yrker og flere var lei av å vente på endringer i tidligpensjonen AFP. Det ble en lang og innholdsrik debatt da LOs representantskap var samlet tirsdag 18. februar.

Dette ble vedtatt:

Forbundsvist oppgjør

LO vedtok at årets lønnsoppgjør skal foregå slik at hvert forbund forhandler hver sin tariffavtale (overenskomst) for seg. Dette kalles forbundsvist lønnsoppgjør.

I forrige hovedoppgjør i 2018 forhandlet LO samlet mot NHO. Nå skal LOs ulike forbund forhandle rundt 125 forskjellige overenskomster med arbeidsgiverne.

Både lønn og andre deler av avtalene skal forhandles.

LO krever økt kjøpekraft for alle. Det betyr at lønningene skal stige mer enn prisene.

LO vil også at lavtlønte prioriteres og at lønnsøkningene skal tette gapet mellom kvinners og menns lønn.

Her er LOs tariffpolitiske uttalelse, som ble enstemmig vedtatt tirsdag.

Utålmodighet med kvinnelønna

En rekke delegater fra Fellesorganisasjonen (FO) tok ordet for å kreve mer innsats fra LO for å få opp lønna i kvinnedominerte yrker.

– LO har hatt gode formuleringer om likelønn. Likevel går utviklinga fantastisk treigt, uttalte Marianne Solvik fra FO.

FO organiserer i all hovedsak i offentlig sektor. De fleste medlemmene er kvinner og har tre års utdanning som vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger.

Lønnsstatistikken viser at lønnsgapet mellom menn og kvinner er stort blant dem med inntil fire års utdanning på høyskoler eller universitet.

Flere av FO-delegatene antydet at det var behov for en ekstra lønnspott til visse kvinnedominerte yrker. Dette ble skutt ned av flere av de andre delegatene.

Mette Nord leder Fagforbundet, Norges største fagforbund, der et stort flertall er kvinner. Hun avviste en ekstra likelønnspott, og mener lavlønnstillegg er veien å gå for å minste gapet lønnsgapet mellom kvinner og menn.

FO-leder Mimmi Kvisvik er ikke fornøyd med bare lavlønnstillegg. Hun utfordret salen på å komme med nye løsninger for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. Om LO ikke ønsker en ekstraordinær likelønnspott, mener hun LO må presentere en annen, troverdig plan for å løfte likelønna raskt.

– Det er her vi svikter i praksis, kamerater. Hvis vi ikke får på plass en strategi, oppfatter jeg det som en trenering, i verste fall at vi synes det er helt greit at kvinners arbeid betales betydelig lavere enn menns arbeid. Hvis vi mener det, må vi tørre å si det og forlate målet vårt om likelønn, ellers kaster vi blår i øynene på folk, sa FO-lederen i sitt innlegg.

LO vedtok å jobbe for å prioritere likelønn både gjennom lønnsoppgjøret og på andre måter, som tidligere. Men LO etterkommer ikke FOs ønske om en særskilt likelønnspott eller andre nye, store tiltak for å heve lønna for utdanningsgrupper med mange kvinner.

Når kommer ny AFP?

Flere av delegatene på representantskapet etterlyste endringene i avtalefestet pensjon (AFP). Det er snart to år siden LO ble enige med NHO om omfattende endringer i pensjonen, for å sikre at flere får AFP, og at ikke så mange skal falle utenfor ordningen uforskyldt, ved for eksempel oppsigelser, sjukdom og annet.

De fleste trodde en løsning skulle komme innen rimelig tid. Nå har det tatt to år.

Leder Jan-Olav Andersen i EL og IT Forbundet tok litt selvkritikk på vegne av forhandlerne, og mente LO-forhandlerne i 2018 ikke helt forsto hvor komplisert det kan være å endre AFP.

Utålmodig

Atle Tranøy fra Fellesforbundet kritiserte ledelsen for å ha «oversolgt» AFP-resultatet i 2018.

Han mente LO-ledelsen ikke burde blitt overrasket over at ny AFP må bli dyrere enn den gamle.

LO-leder Gabrielsen understreket at også han var svært utålmodig for å få sluttført forhandlingene om AFP.

LO er i en krevende situasjon i arbeidet med ny AFP. Målet er at flere skal få AFP. Samtidig vil ikke regjeringa bruke mer penger på AFP. Arbeidsgiverne har heller ikke signalisert vilje til å øke finansieringen.

LO vedtok å fortsette forhandlingene med NHO om ny AFP, med håp om å bli ferdig i 2020. LO ønsker at LO-medlemmene kan få stemme over den nye AFP-en i mellomoppgjøret våren 2021.

LO åpner for at lønnsoppgjøret i 2021 og muligens også noen oppgjør etter dette kan brukes for å finansiere den nye AFP-en.

Alle hyllet frontfaget

Nesten ingen tok ordet uten å forsikre forsamlingen om at de støtter opp om frontfagsmodellen.

Uttrykket kan virke komplisert, men det dreier seg kort forklart om at industrien som konkurrerer med utlandet forhandler først med arbeidsgiverne. Det økonomiske resultatet der setter ei ramme for alle andre lønnsoppgjør i Norge etterpå.

Grunnen er at fagbevegelsen og arbeidsgiverne vil hindre at andre sektorer overbyr industrien og trekker til seg den beste arbeidskrafta, eventuelt at industrien må begynne å overby andre sektorer for å trekke til seg arbeidskraft, med fare for at industrien i Norge får for høye lønnskostnader.

I går kom det fram at ansatte i stat og kommune fikk de største lønnstilleggene i fjor – målt i prosent. Og at industrien i noen år har hengt etter offentlig sektor.

Derfor tok Steffen Høiland fra Fellesforbundet ordet for å understreke at hans medlemmer, industriarbeiderne på Vestlandet, ikke ville akseptere å bli hengende etter i lønnsutviklingen i enda et år.

– Hvordan vil det gå med verdens mest konkurransedyktige, effektive og produktive industri hvis den utvikler seg til å bli en lavlønnssektor som blir ansett som en drittjobb? Mine medlemmer føler det år etter år, sier Høiland.

Samtidig understreket Høiland at han ikke mistenker de fleste offentlige ansatte for å ha tatt del i en lønnsfest:

– Det er ikke hjelpepleierne i kommunen som har en lønnsfest. Det tror jeg vi alle er enig i, sier Steffen Høiland til FriFagbevegelse.

LOs representantskap slo ring om frontfaget også i år. I praksis betyr det at Fellesforbundet skal forhandle først, med NHOs landsforening Norsk Industri.

Mer treffsikre lavlønnstillegg?

LO-lederen fortalte salen at man jobber for at lavlønnstilleggene skal bli mer treffsikre. Det har vært et problem at mange lavtlønte ikke har fått lavlønnstillegg når LO forhandler samlet.

Årsaken er at lavlønnstillegget utbetales til alle på en overenskomst (tariffavtale).

De som jobber i bedrifter med lav lønn, men i en bransje med middels eller høye lønninger, får ikke lavlønnstillegg.

Og dessuten: Høytlønte i lavlønnsbransjer har fått lavlønnstillegg. For å gi et eksempel: En høyt lønnet kokk vil få lavlønnstillegg, fordi snittlønna i bransjen er lav.

Dette har irritert mange lavtlønte.

LO jobber derfor med å finne en mer treffsikker løsning for lavlønnstilleggene, men det er ikke klart om det finnes noen bedre løsninger. En eventuell ny løsning på dette får ikke virkning før tidligst i lønnsoppgjøret i 2021.

En utredning av andre løsninger for lavlønnstillegget vil være klar om få uker.

Innholdet i utredningen får ingen betydning for årets hovedoppgjør. Men det vil kunne få betydning for alle oppgjør der LO forhandler samlet med NHO, som mellomoppgjøret i 2021.

Klima inn i oppgjøret

Nå skal LOs forbund vurdere klimakrav i lønnsoppgjørene. Det blir opp til hvert enkelt forbund hvordan dette skal bringes inn i lønnsoppgjørene.

LOs forbund skal se på hvordan tariffavtalene både kan bidra til grønn omstilling og samtidig ivareta rettferdig fordeling.

Økte forskjeller

LO er bekymret for de økte forskjellene mellom høytlønte og lavtlønte.

Tirsdag kom tall som viser at de høytlønte har hatt langt større lønnsvekst de siste ti åra enn de lavest lønte.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sa fra talerstolen at LO vil jobbe for små lønnsforskjeller, men at LO alene ikke kan gjøre jobben for å minske de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Han kritiserte regjeringa for å gjøre for lite for å få folk i jobb.

I stedet for å hjelpe folk inn i jobb, kan det virke som om oppskriften er å skremme folk tilbake i arbeid, mente han. Han viste til strammere vilkår for arbeidsavklaringspenger, dagpenger, overgangsstønad og kutt i barnetillegget til uføre.

– Det er ikke bare urettferdig overfor framtidige generasjoner og de svakeste i samfunnet, det rammer også sysselsettingen og det øker forskjellene, understrekte Gabrielsen.

Et nytt forbund

Hovedsaken var planlegging av tariffoppgjøret, men det ble også tid til å ta opp et nytt forbund i LO: Forfatterforbundet.

Forbundet har 400 medlemmer, og blir blant LOs aller minste. Forfatterforbundet vil gå inn i et fellesskap av flere kulturforbund i LO, kalt LO kultur.

19.02.2020
12:33
19.02.2020 12:33

Mest lest