Martin Guttormsen Slørdal

Ung kriger

Iselin Blakkestad kjempet hardt for medlemmene på arbeidsplassen sin. Nå skal hun lede HKs ungdommer.
2018062910014020180629100059

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

Velkommen til HKs sommerkonferanse!

Iselin Blakkestad står på talerstolen på Quality Hotel Entry på Mastemyr i Akershus foran et syttitalls ungdommer fra hele landet. Det er fredag ettermiddag, og starten på en helg med seminarer, sommerleker og sol. Dette er fjerde gang Iselin deltar på HKs sommerkonferanse, men første gang som leder av HKs ungdomsråd.

– Det er gøy, og litt skummelt, innrømmer hun et par timer tidligere.

Vi sitter i hotellets hage. En del av deltakerne har allerede innfunnet seg, og benket seg rundt de andre bordene. Folk prater, ler og koser seg i solsteken.

Mamma vet best

Lenge syntes Iselin at det holdt med mamma. Iselin jobbet som trafikkmedarbeider i bakkeselskapet Aviator på flyplassen på Rygge i Østfold. Hadde hun spørsmål om rettigheter i arbeidslivet, var det bare å spørre mamma. Hun er nemlig organisasjonsmedarbeider i LO i Østfold. Men en dag for fem år siden, da LO hadde rigget seg til på flyplassen for å prøve å verve flere medlemmer, satte mamma foten ned.

– Hun la verveblokka på pulten min og sa at nå «fløtter jeg meg ikke før du skriver under», forteller Iselin og ler.

Dattera gjorde som mora sa. Ikke lenge etter var HK-medlemmene på flyplassen på jakt etter en ny tillitsvalgt. Hvorfor ikke, tenkte Iselin da hun ble spurt om å ta over. Hun hadde vært elevmedlem i Niso, idrettsutøvernes fagforbund, og hadde litt erfaring fra fagbevegelsen. Og hvis jeg lurer på noe, kan jeg jo bare spørre mamma, tenkte hun. Tillitsvalgtskoleringen gjorde hun unna på under et år. Men lite visste Iselin om hva som var i vente.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I VINDEN: Iselin Blakkestad fikk mange nye erfaringer under kampen for å bevare flyplassen på Rygge. Her ble hun intervjuet av NRK i juni 2016.

I VINDEN: Iselin Blakkestad fikk mange nye erfaringer under kampen for å bevare flyplassen på Rygge. Her ble hun intervjuet av NRK i juni 2016.

Tri Nguyen Dinh

Flyseteavgift

Rabalderet startet høsten 2015. I siste statsbudsjettforhandlingstime hadde regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet blitt enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om en ny post på budsjettet: En passasjeravgift på 80 kroner per passasjer som flyselskapene måtte dekke inn. Det irske lavprisselskapet Ryanair varslet at avgiften ville bli så kostbar at de ville legge ned basen sin i Norge – på Rygge. Det ville igjen bety at flyplassen måtte stenge, varslet ledelsen på flyplassen, og de ansatte ville bli stående uten arbeid.

– Først trodde vi ikke at det kunne være mulig, sier Iselin.

Men joda. Som tillitsvalgt for HK-medlemmene på Rygge forsøkte hun å få politikerne til å droppe flyseteavgiften for å redde arbeidsplassene på Rygge. Brått var hun involvert i rikspolitikken, var på møter på Stortinget og ble intervjuet i nasjonale medier. Hvordan opplevdes det å stå i denne stormen?

– Der og da hadde jeg ikke noe annet valg. Vi prøvde å gjøre alt for å redde flyplassen, sier hun.

Det viste seg ikke å være mulig. I mai 2016 kom beskjeden: Flyplassen skulle legges ned. 500 flyplassansatte ville miste jobben 1. november, like mange andre i bedrifter tilknyttet flyplassen. Iselin hadde hendene fulle, medlemmene trengte svar på mange spørsmål.

– Hele stuebordet var fullt av lovverk og Nav-papirer, forteller hun.

Tapte kampen

Iselin hater å tape i både sport og spill, røper hun. Dette var verre.

– Vi gjorde alt vi kunne for å redde flyplassen, likevel satt jeg igjen med følelsen av å ha svikta når vi ikke klarte det. Men når politikerne ikke ville komme oss i møte, var det ingenting mer vi kunne gjøre, sier hun.

Nye eiere har tatt over på Rygge. De har et håp om å kunne starte opp igjen. Ryanair-sjef Michael O’Leary har uttalt at han er i samtaler med Rygge om å starte opp en basestasjon der igjen. Under en såkalt analytikerpresentasjon tidligere i år skal han ifølge nettavisen NA24 ha uttalt at Ryanair la ned basene på Marseilles og Rygge på grunn av trusselen om å bli påtvunget fagforeninger. Nå som de frivillig har gått med på å snakke med fagforeninger, vurderer de og er i aktive diskusjoner med disse flyplassene om å etablere baser igjen. Ryanair Norden har i ettertid ment at O’Leary var feilsitert.

Iselin har uansett mistet troen på en gjenåpning av Rygge.

– Jeg tror ikke Ryanair kommer tilbake selv om de snakker med fagforeninger. Og det er ikke mulig å starte opp flyplassen uten dem, sier hun.

Psykisk knekk

Sarpsborg-jenta var en av dem som ble arbeidsløs etter at flyplassen stengte, men ikke lenge etter at det siste flyet tok av fra Rygge, fikk hun seg en deltidsstilling på møbelhuset Skeidar i hjembyen.

– Jeg trodde jeg var forberedt, men da jeg tok inn over meg alt som hadde skjedd på Rygge, fikk jeg en psykisk knekk. Jeg var ikke klar for noe nytt, til å være hyggelig mot kunder, jeg trengte litt tid til å takle nederlaget, forteller hun.

Iselin sluttet i Skeidar etter kort tid.

Også på håndballbanen kjente hun på det, Iselin spiller på Tveter håndballklubb, i 3. divisjon. Hun som alltid hadde hatt et utpreget konkurranseinstinkt, brydde seg ikke lenger om laget vant eller tapte.

– Og jeg som aldri har skjønt noe av utrykket «tap og vinn med samme sinn». Nå var jeg likegyldig, det spilte ingen rolle i forhold til det store tapet på Rygge, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UNGPENSJONIST: 27-åringen jobber til daglig som fylkessekretær i Pensjonistforbundet. 
– Sakene er de samme uansett om du er ung, voksen eller pensjonist, men perpektivene er ulike, sier Iselin Blakkestad.

UNGPENSJONIST: 27-åringen jobber til daglig som fylkessekretær i Pensjonistforbundet. – Sakene er de samme uansett om du er ung, voksen eller pensjonist, men perpektivene er ulike, sier Iselin Blakkestad.

Martin Guttormsen Slørdal

Pensjonistkos

Etter noen måneder som arbeidsløs fikk Iselin en deltidsjobb som fylkessekretær i Pensjonistforbundet. Den jobben har hun fremdeles.

– Det er ikke store stillingen, bare ni timer i uka, men jeg har i alle fall noe å gå til, sier hun.

Og så trives 27-åringen veldig godt i jobben.

– Vet du hva, det eeeer så koselig! Etter jobbintervjuet spurte mamma meg hva jobben går ut på. Jeg aner ikke, svarte jeg, vi satt i fem timer og snakka om mat og sport, men jeg får vel greie på hva jeg skal gjøre når jeg begynner, forteller hun og ler.

Jobben innebærer vanlig kontorarbeid, men Iselin har også vært med på å stifte en lokalforening i Østfold, og er i gang med å lage kurs for pensjonister.

Hun synes hun blir satt pris på i Pensjonistforbundet.

– Jeg blir sett på som et datageni og verdensmester fordi jeg klarer å bytte farge på tabeller i Word, smiler Iselin.

Hoppet av studiene

Ungjenta hadde egentlig helt andre planer for yrkeslivet. På videregående skole gikk hun på idrettslinja, først og fremst for å få studiekompetanse. Målet var å jobbe i fengsel, men Iselin kom ikke inn på fengselsskolen. I stedet begynte hun på sosionomutdanning i Bodø. Det var ikke akkurat en innertier. Bortsett fra en annen medstudent, var de andre studentene voksne med lang yrkeserfaring fra feltet.

– Jeg sleit med å henge med, alt ble relatert til tidligere arbeidserfaring, sier Iselin.

Etter et halvt år hoppet hun av studiet. Ikke trivdes hun på skolen, hjemlengselen ble også for sterk.

– Jeg er veldig hjemmekjær. Det var tungt å være borte fra familien, sier hun, og sikter til de fire lillesøstrene sine; to hos far og to hos mor.

Iselin kaller seg et skilsmissebarn, mora og faren gikk fra hverandre da hun var fire. Det husker hun ingenting av. Siden har hun bodd både hos far og mor. Nå har Iselin flyttet hjem til mamma igjen. Det er vanskelig å klare seg på dagpenger og deltidsjobb. Nå er målet å få en fulltidsjobb og et eget sted å bo.

Ny retning

Iselin ga ikke opp studiene selv om suksessen uteble i Bodø. Året etter gjøv hun løs på vernepleierutdanning i Fredrikstad. Kanskje ville det være lettere å få arbeid i fengsel som vernepleier? Men Iselin taklet ikke praksisen i en bolig for psykisk utviklingshemmede.

– Det ble for nært for meg. Jeg har hatt et multihandikappet søskenbarn, han var som en bror for meg. Det er mer enn 20 år siden han døde, men å jobbe med handikappede dro opp for mange minner. Jeg trodde at min erfaring skulle gjøre at jeg ville trives med en slik jobb, men det ble for tøft for meg, sier hun.

Dermed droppet Iselin ut av vernepleierstudiene også. Hun kan fremdeles tenke seg å jobbe i fengsel, men tiden som tillitsvalgt på Rygge har sendt henne i en ny retning.

– Jeg trives godt med organisasjonsarbeid, det går nok foran nå. For meg handler det om å hjelpe mennesker til å ha det lettere i hverdagen, rett og slett.

Men en ting er sikkert: Hadde flyplassen gjenåpnet, hadde Iselin vært på pletten.

– Det er den beste arbeidsplassen jeg har jobbet på. Flyplassen er liten, og samholdet mellom de ansatte var helt fantastisk, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOFAPRAT: HKs 
ungdomssekretær Vidar Hovland, 
HKs nestleder Christopher Beckham, Lizette Nilsson, ungdomssekretær i HKs svenske søsterfrobund Handels, og Iselin Blakkestad, leder i HKs ungdomsråd.

SOFAPRAT: HKs ungdomssekretær Vidar Hovland, HKs nestleder Christopher Beckham, Lizette Nilsson, ungdomssekretær i HKs svenske søsterfrobund Handels, og Iselin Blakkestad, leder i HKs ungdomsråd.

Martin Guttormsen Slørdal

Stå sammen

Sommerkonferansen er i gang. Første post på programmet er en «sofaprat» på scenen mellom Iselin, HK-nestleder Christopher Beckham og Lizette Nilsson fra HKs svenske søsterforbund Handels. Beckham snakker om de sakene HK er mest opptatt av, Nilsson har med seg erfaringer fra Sverige som HK kanskje kan gjøre seg nytte av.

– Vi har mye å lære av de voksne, men vi må stå sammen uansett hvor vi er i livet. Er vi splittet, så taper vi, oppsummerer Iselin Blakkestad.

Iselin Blakkestad (27)

Aktuell:

Ny leder i HKs ungdomsråd

Stilling:

Fylkessekretær i Pensjonistforbundet Østfold

Siste kulturopplevelse?

Forestillingen «Oscar Torp - fra barnearbeider til statsminister» på City Scene i Fredrikstad

Hva gjør deg glad?

Små ting i hverdagen, og å ha gode folk rundt meg

Hva gjør deg opprørt?

Urettferdighet

Søndagssyssel?

Sove lenge og spille håndball