LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Du ser fingermerkene på skrinet? Vi har ikke rukket å pusse det etter at det ble brukt i bystyret da vi valgte ordfører, sier Marte Mjøs Persen og peker på et vakkert sølvskrin på skjenken bak skrivebordet inne på ordførerkontoret i 12. etasje i Bergen rådhus.

For skrinet, som ved nærmere øyesyn viser seg å være en stemmeurne, er bare i bruk hvert fjerde år.

28. oktober i år sto det Marte Mjøs Persen på 46 av stemmesedlene i urnen. 22 av dem var blanke. Høyre-representantene i bystyret valgte å gjøre det slik i år, siden deres egen ordførerkandidat Trude Drevland er siktet for grov korrupsjon.

– Hva tenkte du da stemmene var talt opp og du var valgt til ordfører i landets nest største by?

– Det er en stor ære å få lov til å være ordfører i Bergen, både bergenserne og bystyret har gitt meg en stor tillit. Det er mange viktige oppgaver som står foran oss. Min oppgave som ordfører er å være en brobygger mellom posisjon og opposisjon, med de store utfordringene Bergen har, for eksempel knyttet til klima. Vi er nødt til å redusere utslippene. Det krever brede forlik. Jeg tror ikke bare det er Arbeiderpartiet som har de gode løsningene, sier Persen.

BYEN ER BERGEN: Marte Mjøs Persen og Arbeiderpartiet i Bergen har jobbet hardt for å overta den politiske styringen av Norges nest største by.

Martin Guttormsen Slørdal

Store hjerter

Vi sitter benket rundt møtebordet i glass på det romslige og staselige kontoret. På de paneldekte veggene henger malerier av både Jakob Weidemann og Kåre Tveter. Den eneste synlige tilføyelsen på kontoret etter at Persen tok over, er hennes ergonomiske kontorstol. Den står ved siden av den litt mer fjonge i svart skinn.

– Hva er forskjellen på den gamle og den nye ordføreren i Bergen?

Marte Mjøs Persen tenker seg om.

– Likheten mellom meg og Trude Drevland er at vi har et stort hjerte, og hjertevarme. Uansett er det viktig at man skal stå for alt man gjør og ha integritet. Jeg har ikke tenkt å misbruke ordførerrollen, sier Persen.

– Hva slags ordfører skal du være?

– Jeg skal være meg selv.

Alltid engasjert

Også i kommunevalget i 2011 var Marte Mjøs Persen Arbeiderpartiets ordførerkandidat. De siste fire årene har hun jobbet hardt for å vinne valget. Hun sa blant annet fra seg vervet som styremedlem i HK region Vest for å konsentrere seg om politikken. I perioden har hun vært
heltidspolitiker, som leder for kommunens helse- og sosialkomité, leder av Arbeiderpartiet i Bergen og medlem i partiets sentralstyre. Men når begynte det politiske engasjementet hennes?

– Jeg kan ikke huske annet enn at jeg har vært engasjert, sier Persen, og må tenke seg godt om.

Det første vervet fikk hun som tolvåring, da hun ble styremedlem av Hordaland krets av Norsk Skoleorkesterforbund. Siden har hun blant mye annet vært studentpolitiker og klubbleder for HK-medlemmene i Human-Etisk Forbund. Og nestleder i Rød Valgallianse (RV), forgjengeren til partiet Rødt.

– Den gangen var jeg en del av studentmiljøet. I RV var det en del unge kvinner, de satt i bystyret og fylkestinget, og det ble utviklet spennende politikk. De var dyktige og hadde konkrete løsninger. Det fascinerte meg, og derfor ble jeg med. Men etter at RV og Arbeidernes Kommunistiske Parti fusjonerte, ble det uspiselig for meg. Jeg skjønner hvorfor folk spør om dette, men det er rart likevel, det er jo så lenge siden, sier hun.

Det er naturlig å endre mening, mener ordføreren.

– Ting jeg mente i fjor, mener jeg ikke nødvendigvis i år. Er det ikke sånn da, at alle forandrer seg hele tiden? Det er lurt å være lyttende og åpen, og ikke så bombastisk. Jeg har alltid vært opptatt av å stille kritiske spørsmål, og av å kunne endre mening når jeg møter nye og gode argumenter, sier hun.

FLØRT: Han flørtet med meg. Jeg synes han var litt ung, sier Marte Mjøs Persen om da hun møtte sin ti år yngre mann på HKs landsmøte.

Martin Guttormsen Slørdal

Romantikk på HK-landsmøte

1. mai 2008 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet er et parti for folk flest. Selv har jeg hatt en vanlig oppvekst, og har et vanlig liv. Derfor synes jeg at jeg forstår godt folk jeg treffer, og hvordan livene deres er, sier hun.

HK-medlem var Persen både i jobben som organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund, og i tilsvarende jobb i organisasjonen Nei til EU.

– Det er utrolig viktig å være fagorganisert. Da bidrar vi til fellesskapet og utviklingen av velferdsstaten. Og så er det viktig for den personlige sikkerheten å være fagorganisert, sier hun.

Dette er en hjertesak hun deler med sin ektemann. I disse dager begynner Nils-Olav Nøss som regionsekretær i HK. Det var i dette ¿miljøet de to møttes. I 2008 var Persen og den ti år yngre Nøss delegater på HKs landsmøte, og søt allsang oppsto.

– Han flørtet med meg. Jeg synes han var litt ung. Men nå har han fylt 30, og jeg er jo fremdeles 29, ler 40-åringen.

– Det sies at dere har en felles interesse i plan- og bygningsloven?

Persen ler mer.

– Det sier vel litt om hva slags typer vi er, vi setter oss grundig inn i tingene. Og så har vi jo vært medlemmer i planutvalget i hver vår kommune. En av de tingene som gjør at vi har funnet sammen, er at vi begge er politisk engasjerte, sier hun.

Trillingmor

For tre år siden fikk paret trillinger. Fra før har Persen en sønn som nå er 18 år. Ektemannen har de siste årene jobbet på Nordsjøen. Persen ser fram til å være to voksne i hverdagen.

– Jeg gleder meg til han kommer hjem. Det er både travelt og litt ensomt å være så mye alene om de tre små, sier hun.

Å kombinere ordførerrollen med å være trillingmamma ser hun ikke mørkt på.

– Foreløpig går det veldig bra. Jeg gjør jo ikke noe annet enn de fleste andre mennesker som kombinerer barn og jobb. Trillingene er vel så knyttet til pappaen sin som til meg. Når man får flere barn samtidig må man dele på alle oppgaver, ellers går det ikke rundt. Det er ikke slik at man kan velge, sier hun.

Arbeidsjern

Persen jobber mye.

– Det har jeg alltid gjort, jeg liker det. Så er det viktig å være tilstede når man er hjemme. Det er jeg god til. Trikset er å legge fra seg jobben når man kommer hjem. Men noen ganger kan man ikke det. Da er det best å gjøre det man må, og så bli ferdig med det. Så kan man ta fri. Jeg er ganske strukturert, og gjør det jeg har planlagt. Og så tar jeg høyde for alt det andre som kommer i tillegg, sier hun.

– Jeg er egentlig veldig lite arbeidssky. Jeg tar tak i arbeidsoppgaver som må gjøres, også de som ikke er så morsomme.

Men er det noe hun velger bort?

– Ja, det er mange ting jeg ikke er så opptatt av. En av dem er populærkultur. Jeg hører jo at folk snakker om tv-serier de ser på, men det bruker jeg ikke tid på. Det interesserer meg ikke. Men det er et sosialt handikap, smiler hun.

Det hun derimot er interessert i, er friluftsliv. Hun og mannen har bygd seg hytte hvor de tilbringer helger og ferier.

Vurderte musikerkarriere

Ordføreren er som seg hør og bør Brann-patriot. I mange år har hun og eldstesønnen gått på Bergens-lagets hjemmekamper. Persen har til og med en Brann-tatovering på skulderen. Men den vil hun ikke vise fram.

Marte Mjøs Persen er imidlertid født i Lørenskog i Akershus. Faren hennes studerte ved Universitetet i Oslo, og familien bodde på Østlandet. Før Marte fylte ett år, flyttet de tilbake til Bergen, ungen skulle tross alt lære å skarre. Da hun var tre flyttet familien til Stord, her bodde de til Marte var elleve, før det bar tilbake til Bergen. I oppveksten spilte hun fagott, og var en del av Hordaland ungdomssymfoniorkester og senere Universitetets symfoniorkester. På videregående gikk hun på musikklinja, og vurderte en karriere som profesjonell musiker.

– Jeg øvde veldig mye. Til slutt ble det for mye for meg, jeg måtte ta en tenkepause, sier hun.

Ungjenta tok en pause fra videregående, og jobbet som servitør.

– Skulle jeg levd denne perioden om igjen, hadde jeg bitt tennene sammen og fullført. Det er mye tyngre å ta opp fag siden, sier hun.

Senere studerte Persen både litteraturvitenskap og sosiologi.

– Kan jeg gi Marte en kjapp oppdatering?

Politisk rådgiver Linda Lein står i døra. Ordføreren blir med utenfor i et par minutter. Vi gjør oss klare til å snakke om noe annet.

SYMBOL: - Å ha på ordførerkjedet setter meg i en modus av ærefrykt og respekt, sier Persen.

Martin Guttormsen Slørdal

Hanekam

Marte Mjøs Persen skal ha hatt Bergens største hanekam. Vi spør om det finnes bildebevis, og ordføreren finner villig fram et bilde på Ipaden.

– Var det bare en frisyre, eller var du en del av et pønkemiljø, spør vi.

– Vet du hva, dette er lenge siden, jeg var 15 år. Nå er jeg førti år, og ordfører i Bergen, et av de viktigste vervene man kan ha. Derfor trenger jeg ikke å snakke om hva jeg gjorde på ungdomsskolen. Det pleier man ikke å spørre ordførere om, i alle fall ikke hvis de er menn, svarer Persen.

Vi skifter tema.

Musikkinteressen har ordføreren fremdeles, hun hører både på punk og rock, og brenner for klassisk musikk. Fagotten, som var så dyr at det ikke ble penger igjen til å skaffe seg bilsertifikat, har hun solgt. Persen synes det var ålreit om noen faktisk brukte den. For pengene kjøpte hun et piano som hun klunker på innimellom, og en banjo. Den skal hun lære seg å spille på, når hun får tid.

Kanskje skal hun ta lappen også. Men foreløpig klarer hun seg fint med bussen tur retur rekkehuset på Flaktveit i Åsane.

Hjertesak

Snart er det jul. Hva er hennes viktigste juletradisjon?

– Jeg prøver å lage en tradisjon av at ting ikke skal være likt fra år til år. Jeg har feiret jul sammen med venner, alene, og sammen med folk som ikke alltid har hatt det så greit. Jeg har en venn som er narkoman. Han bruker ikke narkotika nå, men han er fremdeles dårlig, sier Persen.

Vi nærmer oss Persens hjertesak.

– For meg er det viktig å ha en ruspolitikk som tar høyde for at folk er forskjellige. Det er ikke alltid behandling er det rette, men skadereduksjon og medisinsk oppfølging, sier hun.

Persen og Arbeiderpartiet i Bergen vil ha en slutt på at oppbevaring av små mengder eller bruk av narkotika skal straffes med fengsel. De vil heller tilby behandling.

– Mitt hjerte banker for de som ikke har det så bra, sier hun.

Ordføreren er også opptatt av å bekjempe sosiale forskjeller. I mange år var Persen alenemor. Penger var det ikke flust av.

– Jeg har stor forståelse for de som ikke har alt. Jeg vet at det kan være tøft, samtidig som at det kan gjøre at du setter pris på det du har. Mange tror at alle andre reiser på dyre ferier og kan kjøpe alt de vil. Men sånn er det ikke, sier hun.

Marte Mjøs Persen viser oss ordførerkjedet sitt, på oppfordring.

– Å ha det på setter meg i en modus av ærefrykt og respekt, sier hun.

Persen føler seg trygg i ordførerrollen.

– Alle kan vel stille seg det spørsmålet hvis man får oppgaver som er store: Klarer jeg dette godt nok? Kan jeg klare å gjennomføre dette? For meg er det viktig å tenke at jeg er gitt denne tilliten fra mange mennesker. Det må bety at jeg har egenskaper og kunnskaper som behøves. Jeg liker ikke å måle meg opp mot andre mennesker. Derfor tenker jeg at det jeg gjør er godt nok.

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no